Benytter løgn for å oppnå makt

Denne analysen ble først publisert i Kapital.

I 1925 introduserte Adolf Hitler begrepet «grosse Lüge» (stor/storstilt løgn, big lie) i sin bok Mein Kampf.

Han skrev blant annet:

«De brede masser er lettere å manipulere emosjonelt via underbevisstheten enn bevisst. Mens de er fortrolige med små, ufarlige løgner og gjerne benytter dem selv, er den virkelig store løgnen fremmed for dem og noe de ville skjemmes over å bruke. Dermed vil de heller ikke tro at andre kan oppføre seg så nederdrektig at de forvrenger sannheten så voldsomt som i en stor løgn. Derfor er de mindre skeptiske til en stor løgn enn til en liten løgn. Og selv den frekkeste store løgn vil etterlate seg spor hos de brede masser, selv om den skulle bli motbevist med saklige fakta.»

Via sitt effektive propagandaapparat som i dag har sitt motstykke i internett og sosiale medier, benyttet Hitler den store løgnens psykologi for alt den var verdt og med stadige gjentagelser for å manipulere befolkningen og skaffe seg selv diktatorisk makt – faktisk via demokratiske valg.

Andre trekk ved Hitlers påvirkningsstrategi: Innrøm aldri en feil. Påta deg ikke skylden for noe. Finn alltid en annen å skylde på og gi ham skylden for alt som går galt. Benytt enhver anledning til å skape en politisk hvirvelvind. Hvis du gjentar noe ofte nok, vil folk til syvende og sist tro på det.

I dag mener mange forskere at Donald Trump er en effektiv bruker av big lie for å utøve kontroll over sine tilhengere i sin higen etter personlig makt og vinning. 

Og den største big lie vi snakker om her, er at valget i 2020 ble stjålet fra ham ved fusk og manipulasjon, og at korrupte dommere og politikere står bak både det tyveriet og diverse andre anklager mot ham. 

Sjekk eksempelvis Willam B. Swan og Philip Monix’ artikkel «The Power of Trump’s Big Lie: Identity Fusion, Internalizing Misinformation and Support for Trump». Den ble publisert i Cambridge University Press i januar i år og ligger åpent på nettet.

Men la oss begynne med begynnelsen:

Født ærlig, men …

Forskerne sier at det er en ekte løgn når man har et mål med å lyve (eller narre), er seg bevisst at man narrer, og bare forsøker å narre når det er noen å narre.

For å finne ut hvor gamle barna må være før de klarer å narre etter denne definisjonen, bruker gjerne forskerne forskjellige varianter av det klassiske Sally-Ann-eksperimentet som ble introdusert av Wimmer & Perner allerede i 1983:

Forsøkspersonene (barn i forskjellige aldre) er tilskuere i et lite teaterstykke der Sally og Ann er i et rom og leker med en ball. Sally må på do. Hun legger ballen i den svarte esken og går ut av rommet. Mens Sally er på do, tar Ann ballen ut av den svarte esken og legger den i den hvite esken.

Sally kommer tilbake. Tilskuerne blir så spurt: «Kommer Sally til å lete etter ballen i den svarte eller den hvite esken?»

Fireåringene blant tilskuerne svare gjerne: «I den svarte esken!». De forstår nemlig at Sally antar at ballen er der hun la den før hun gikk ut.

Treåringene (og de fleste autister uansett alder) vil derimot svare: «I den hvite esken!» Treåringene vet hvor ballen er, og tror at Sally derfor vil lete der. De forstår ikke at Sallys mening om hvor ballen er avhenger av hva hun selv så eller gjorde med ballen. Treåringen forstår ikke betydningen av falsk tro. Den får hun først når hun blir litt eldre.

Er det utviklingen av intelligensen som gjør at fireåringen forstår den virkelige løgnens kompliserte finesser? Forskerne mener «ja». Og de viser i denne forbindelse til dyreverdenen, der bare de aller mest intelligente dyrene kan narre.

Flere ganger daglig

Forskningen tyder på at vi mennesker daglig lyver minst to ganger. Kanskje så mye som seks til ti ganger når alle hvite løgner tas med.

Motivene for løgnene kan deles inn i seks kategorier:

• For å oppnå vinning – makt eller materielle fordeler
• For å unngå konflikt
• For å «smøre» sosiale relasjoner – tekkes andre eller unngå å såre
• For å hjelpe våre nærmeste, gruppen eller landet
• Fordi du er «hjernevasket»
• Av uvilje eller dovenskap.

Denne siste løgnkategorien benyttes gjerne når man ikke vil eller gidder å gi en lang forklaring til tilhøreren. Ofte er en slik løgn ganske gjennomsiktig, men er nettopp da særlig effektiv, fordi den signaliserer en klar avvisning.

Vi «spiser» gladelig løgnene vi utsettes for (særlig de hvite) og avslører i alle fall ikke mer enn halvparten. Er vi i tvil, velger vi å tro det beste. Iallfall vi nordboere. Sydlendingene er vesentlig mer skeptiske.

De ti bud

Hvite løgner som benyttes for å glede andre regnes som akseptable, selv om det dypereliggende motivet nok kan være å stille deg selv i et fordelaktig lys. Likeledes nødløgnene. Sitter du i forhør hos fienden, er det nærmest din plikt mot fedrelandet å gi falske opplysninger.

Da er det annerledes med vinningsløgnene. Dem fordømmer vi. Og kanskje hver tiende løgn er en vinningsløgn.

Det høres veldig mye ut, men Toke Fosgaard ved København Universitet synes ikke det. Han påpeker at de fleste kunne ha løyet mye mer i vinnings øyemed enn de faktisk gjør. Grunnen til begrensningen er at «de fleste lyver ikke mer enn at de kan opprettholde et positivt syn på seg selv».

Mange forskere støtter Fosgaard i at det er selvbildet som er den store løgnbegrenseren, og ikke alder, kjønn eller kultur – eller religiøsitet. Religiøse mennesker synes å være like uærlige som andre, selv om de har vanskeligere for å innrømme det og gjerne dømmer andre menneskers amoralske handlinger hardere.

I den anledning er det forbausende å konstatere hvordan konservative kristne i USA har sluttet opp om Donald Trump, på tross av at de må innse at han lyver mer enn noen annen politiker. Kan det være slik at de støtter hans utsagn om at loven – inkludert De ti bud – ikke gjelder for den som «skal redde landet»?

Man må altså ha et visst intelligensnivå for å lyve. Betyr det at mer intelligente voksne lyver oftere enn de mindre intelligente?

Undersøkelser tyder faktisk på det. Ikke at de oftere lyver «grovt» enn andre, men at de serverer uærlige komplimenter og andre hvite løgner hyppigere.

Forskerne sier at det trolig skyldes at mer intelligente mennesker innbiller seg at nettopp deres hvite løgner er så overbevisende at de ikke blir avslørt, noe som imidlertid ikke stemmer i praksis.

Der fikk du den.