Benmargstransplantasjon:
Kreftsyk trebarnsfar: – Takknemlig for alle som velger å stå som benmargsdonor

Mer om benmargstransplantasjon (stamcelletransplantasjon):

• Transplantasjon med stamceller høstet fra benmargen eller blodet kan redde liv.
• Jo flere som er villige til å gi stamceller, jo flere pasienter kan få en egnet giver og bli transplantert.
• Som frivillig i Benmargsgiverregisteret kan du bli spurt om å gi stamceller til en pasient.

Slik blir du giver:

• Bare blodgivere kan verves. Kontakt din lokale blodbank.
• Som frivillig giver blir du først vevstypet. Det skjer med vanlig blodprøve.
• Når du er vevstypet, blir opplysningene dine lagt inn i databasen i Benmargsgiverregisteret.
• Når en pasient trenger transplantasjon, prøver vi å finne en giver som har de samme vevstypene som pasienten.
• Først i forbindelse med selve transplantasjonen høstes stamcellene fra giveren.
• Øvre aldersgrense for å bli donor er 40 år.
  

Kilde: Det norske benmargsgiverregisteret

Mer om Hodgkins lymfom:

Hodgkins lymfom er en kronisk sykdom og en kreftform med stor og ukontrollert vekst av lymfeceller.

Den kan opptre lokalisert til lymfeknuter eller spredt i større deler av kroppen.

Hodgkins lymfom opptrer hyppigst i aldersgruppene mellom 20-30 år eller over 50 år.

Sykdommen debuterer hos de fleste med at de merker en forstørret og smertefri lymfeknute. Oftest er denne i halsregion eller i armhulen.

Ved større svulst kan man ha smerter fra beinspredning eller lokale smerter fordi svulsten trykker på omliggende vev.

Typiske allmennsymptomer som kan komme til er feber, nattesvette, kløe, vekttap og tap av energi. Ved større svulster i brysthulen kan det oppstå brystsmerter, hoste og tungpust.

Kilde: NHI.no

Trebarnsfar Roger Aase (37) fra Bergen har lymfekreft. Tidligere denne uka fikk han gode nyheter. Legene har funnet en benmargsdonor som er en bra match.

– Jeg ble utrolig glad, for det er det jeg trenger for å kunne bli frisk. Jeg er takknemlig for alle som er villige til å donere vekk benmargsstamceller. Det er stort gjort synes jeg, sier Aase til ABC Nyheter.

– Kreft for tredje gang

– Jeg har kreft for tredje gang: klassisk Hodgkins lymfom, som er veldig standhaftig. Selv om jeg har vært gjennom kraftige cellegiftkurer, har den ikke sluppet taket. Cellegiftbehandlingen har mer eller mindre tatt knekken på min egen benmarg. Nå tålte ikke min kropp mer. Det er grunnen til at jeg sto i benmargskøen, forteller Aase.

Les også: Denne sykdommen opptrer hyppigere hos menn enn kvinner

For at benmargen skal bidra til å danne nytt immunforsvar som kan angripe kreften, er det viktig å finne mest mulig lik vevstype hos donor og pasient. Benmargen legene har funnet i Benmargsregisteret er en såkalt 10/10-match, altså er vevstypen til giveren en svært god match med Aases vevstype.

– Trodde jeg skulle bli bedre

37-åringen ble først syk i begynnelsen av 2014. Han forteller at han hadde alle de klassiske tegnene på Hodgkins lymfom som lite energi, nattesvette, uttalt tretthet og vekttap.

– Jeg trodde jeg skulle bli bedre, men ble ikke det. Etter at jeg fikk diagnosen kunne jeg huke av for alle de typiske symptomene, sier han.

Aase fikk cellegiftbehandling som pågikk i syv måneder, så fikk han strålebehandling etter det.

– Jeg ble friskmeldt og var frisk i noen måneder, før jeg fikk første tilbakefall, som ble avdekket under en rutinekontroll.

Legene endret litt på behandlingsregimet, byttet til en annen type cellegift og økte dosen.

– I denne behandlingsrunden fikk jeg også transplantasjon av egne benmargsstamceller. De henter dem ut, fryser dem ned og setter dem inn, så jeg har vært gjennom en slik transplantasjon allerede, sier Aase.

– Ytterst takknemlig

Igjen så det ut som behandlingen hadde gjort ham frisk, men kort tid etter fikk han et nytt tilbakefall.

– Jeg fikk påvist lymfekreft for tredje gang. Da var min egen benmarg så sliten at denne gangen har jeg fått en form for immunterapi i stedet for cellegift, som har gitt mye mindre bivirkninger. Cellegiften er sterke saker som tar det meste, uavhengig av om det er dårlige eller gode celler så spiser den blindt, forklarer han.

Da det ble bestemt at han skulle ha benmargstransplantasjon med stamceller fra en donor, begynte legene å lete etter en god match.

– Det gikk heldigvis ganske kjapt. Jeg er ytterst takknemlig for alle som velger å stå som donor, sier Aase.

Det neste steget nå er en sjekk på Rikshospitalet, så skal behandlingen starte opp noen uker etter dette.

Les mer om immunterapi: – Det største som har skjedd innen kreftfeltet de siste ti årene

– Veldig tøff behandling

Seksjonsoverlege Torstein Egeland ved Seksjon for transplantasjonsimmunologi, Oslo universitetssykehus er leder av Det norske benmargsgiverregisteret.

Han forklarer at benmargstransplantasjon er aktuelt for pasienter som har alvorlige sykdommer, som enten er dødelig eller medfører store lidelser, kraftig redusert livskvalitet og økt fare for tidlig død, der annen behandling har vist seg ikke å være tilstrekkelig.

– I praksis er det i første omgang pasienter med ulike former for blodkreft (leukemi) og lymfekreft (lymfom). Det er langt fra alle pasientene med disse sykdommene; de fleste greier seg uten slik behandling og det er bra. Men for noen er kreftsykdommen så aggressiv at dette er den behandling de må ta imot, sier Egeland til ABC Nyheter.

Benmargstransplantasjon er også aktuelt ved noen andre sykdommer hos barn, for eksempel medfødt alvorlige blodsykdommer, medfødt alvorlig immunsvikt, samt noen alvorlige stoffskiftesykdommer, forklarer seksjonsoverlegen.

– Grunnen til at man vet hvem som vil ha nytte av benmargstransplantasjon, er at det gjennom flere tiår har vært en internasjonal rapportering og forskning om hvordan det går med pasienter som har fått slik transplantasjon. Dermed har man en rimelig god forståelse av hvilke pasienter som bør tilbys dette, sier Egeland som også er professor II ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.

Han forklarer at benmargstransplantasjon er en veldig tøff behandling, med mange komplikasjoner.

– Pasienten må leve på isolat og har tøffe perioder med komplikasjoner som for eksempel infeksjoner og avstøtningsreaksjoner. Det er ikke en helt ufarlig behandling. Derfor må man være klar over hva man gjør og vite hvilke pasienter som har en rimelig sjanse for at dette skal bli et godt resultat.

Les også: – Hjelper immunforsvaret med å angripe de farligste kreftcellene

70 prosent trenger giver utenfor familien

Ved blodoverføring finnes det fire blodtyper, A, B, AB og 0, og man kan være enten rhesus positiv eller rhesus negativ.

– Det er et enkelt system, men det må være en pålitelig giver som gir blod til en pasient, forklarer Egeland.

Når det gjelder benmargstransplantasjon så kreves det en likhet på det som kalles HLA-systemet, også kalt vevstypene.

– I motsetning til blodsystemet AB0, så er det her mange hundre millioner, kanskje en milliard ulike vevstypekombinasjoner. Derfor er en søster eller bror, som har arvet de samme HLA-genene, den beste giveren, sier seksjonsoverlegen.

Det er cirka 30 prosent av pasientene som har en slik giver, altså en søster eller bror, eller en sjelden gang en annen nær slektning, som mor, far eller barn, som kan brukes.

– Det betyr at for 70 prosent av pasientene må vi finne en annen løsning. Da søker vi etter vevstypegivere i en internasjonal database over frivillige benmargsgivere. Databasen inneholder nær 30 millioner tilgjengelig givere over hele verden. Vi har siden 1990 hatt et norsk register som leverer benmarg til pasienter i inn- og utland.

Ellinor reddet lillesøsters liv: «Det er den beste gaven jeg har gitt noen gang»

– Trenger alltid flere givere

– 30 millioner givere høres mye ut, trenger dere flere?

– Vi ønsker oss alltid flere givere. De giverne vi har blir eldre og det er en stor fordel med unge givere, svarer Egeland.

Spesielt er det en utfordring når det gjelder pasienter som bor i Norge, men som har en annen etnisk bakgrunn enn vestlige europeere, forklarer han.

– For eksempel Pakistan, Somalia og Vietnam har dårlig representasjon i den internasjonale databasen, fordi disse landene ikke har registre selv. Alle benmargsregistrene har denne utfordringen, fordi det er vanskelig å finne HLA-identiske givere til pasienter som har en helt annen etnisk bakgrunn enn det landet de bor i, sier Egeland.

Les også: Ny fransk lov gjør alle til potensielle organdonorer - også mot pårørendes vilje

Slik foregår donasjonen

Det er først når legene har funnet ut at en giver i registeret har en vevstype som er en bra match for en pasient, at stamcellene høstes fra giveren.

– Det er hovedsakelig to måter å donere på, enten ved å tappe fra hoftebenskammen eller noe som er like vanlig eller vanligere, at man tapper stamcellene fra giverens blod.

Ved sistnevnte metode kreves en forbehandling over fem dager, forklarer Egeland.

– Den foregår ved at man stikker en sprøyte inn under huden, omtrent som når pasienter med diabetes setter en sprøyte med insulin, hver morgen i fem dager. Dette er behandling som stimulerer benmargsstamceller til å dele seg og gå ut i blodomløpet, slik at man kan hente ut flest mulig slike celler når man tapper blod, forklarer Egeland.

– På selve dagen tapper man blod fra den ene armen til giveren, sender det gjennom en sentrifuge som henter ut cellene, så gir man resten av blodet tilbake i den andre armen. Slik fortsetter det i noen timer.

Når man henter stamcellene fra benmargen så stikker man med grove nåler i hoftebenskammen mens giveren er i narkose, forklarer legen.

En alternativ metode er at man benytter navlestrengsblod som blir frosset ned, fra frivillige givere. Det finnes cirka 800.000 i ulike benmargsbanker i verden.

– Dette tilbudet er først og fremst til de pasientene som vi ikke finner en HLA-identisk giver til, fordi kravet til HLA-identitet ved bruk av navlestrengsblod som kilde for blodstamcelle ikke er så streng.

Les også: Stadig flere kvinner får lungekreft

Givere verves via blodbankene

Det norske benmargsgiverregisteret har hele tiden vervet fra blodbanker i Norge og på Island.

– Det er det gode grunner til, for da er det blodbankene som gjennom veiledning fra Helsedirektoratet har regler for hvem som kan verves som blodgivere, og blodbankene har gode rutiner for helsesjekk og lignende av giverne, sier seksjonsoverlegen.

Han forklarer at de håper å verve på andre måter i tillegg, for eksempel gjennom sosiale medier eller internett. Dette vil være et stort løft, blant annet fordi det vil innbære at Benmargsgiverregisteret selv må ta all kvalitetssikringen, som innhenting av personopplysning, medisinsk kontroll og sjekk av nye givere, forklarer Egeland.

– Dette vil kreve at vi må ansette flere folk. Vi har derfor ikke kapasitet ennå. Hvis vi får til det senere vil vi gjerne at friske personer fra andre etniske bakgrunner skal melde seg. Men jeg er dessverre redd for at det ennå er langt frem dit, sier han.

Han understreker at landets blodbanker er flinke til å verve benmargsgivere.

– Vi har i løpet av de snart 27 årene hatt over 40.000 givere totalt. I dag har vi en pool av givere på over 30.000 som fortsatt er innenfor aldersgrensen. Øvre aldersgrense for å verve seg er 40 år, men det er mulig at denne aldersgrensen vil gå ned etter hvert.

Se mer informasjon om hvordan man blir benmargsgiver i faktaboksen.

Les også: Den vanligste kreftformen i Norge

– Ikke like strenge kriterier som for å gi blod

Selv om en blodgiver som er vervet til Benmargsgiverregisteret må slutte å gi blod, er det på ingen måte selvsagt at vedkommende må gå ut av Benmargsgiverregisteret, forklarer Egeland.

– Vi har andre kriterier for benmargsdonasjon som ikke er like strenge som for å gi blod, sier seksjonsoverlegen.

Han legger til at når det gjelder blod er det nesten alltid slik at alternative blodgivere er å få tak i.

– Man har den fordelen å kunne velge mellom flere. Dette kan være vanskelig når det gjelder pasienter som trenger benmargstransplantasjon, derfor gjør vi en egen sjekk av en aktuell benmargsgiver og følger retningslinjer utarbeidet for vårt virksomhet, forklarer leder av Benmargsgiverregisteret, Torstein Egeland, til ABC Nyheter.

Les også: 375 blodgivere har reddet Wenches liv