Belarusiske aktivister retter sterk kritikk mot Europa

Etter at Belarus’ president Aleksandr Lukasjenko ble gjenvalgt som president i august 2020, brøt det ut store protester i landet.

Omtrent 250.000 demonstranter tok til gatene i hovedstaden Minsk for å protestere mot det de mente var et rigget valg. Lukasjenko har vunnet hvert valg siden han kom til makten i 1994 og blir ofte kalt «Europas siste diktator».

Det var den største protestbevegelsen i Belarus’ moderne historie. Men belarusiske myndigheter klarte å slå ned demonstrasjonene.

Se video fra opptøyene i 2020:

Etter å ha blitt fengslet og torturert, var det mange av aktivistene som rømte landet. Hovedsakelig til nabolandene Polen og Litauen. Og der ble de værende.

En av dem er 37 år gamle Aleksej Jevtusjik.

I et intervju med Euronews forteller han om hva som venter ham der hjemme, og tar samtidig et oppgjør med resten av Europa, og det han mener er urettferdig behandling.

Hevder han blir diskriminert

Jevtusjik har vært bosatt i Litauen siden han flyktet fra hjemlandet for to år siden.

Drar han, og sånne som han tilbake til Belarus, risikerer de å bli fengslet, eller verre, sier han.

Men etter at Russland invaderte Ukraina, og president Lukasjenko har gitt sin fulle støtte til Russlands president Vladimir Putins stormannstakter, har ifølge Jevtusjik belarusere i eksil i Europa møtt mye motstand, diskriminering og fordommer.

Det kommer til uttrykk på mange måter. Europeiske universiteter og utleiere har angivelig nektet å akseptere belarusere, mens noen selskaper ikke lenger ønsker å ansette dem.

I tillegg har Sverige og Tsjekkia blitt kritisert for å forsøke å deportere belarusiske asylsøkere, til tross for at de risikerer dødsstraff i hjemlandet.

Ifølge Jevtusjik opplever flere belarusere å bli antatt for å være farlige fiender.

– Det er diskriminering! Belarus deltar i denne krigen på Russlands side, men det er ikke belarusere, det er den dumme diktatoren vår.

Men selv om det kan være vanskelig å være belarusisk aktivist i Europa, er det enda vanskeligere å være det i Belarus.

– Selv om det er problemer her, er det bedre enn å bo i et fengsel. Det er valget vi står overfor: Fengsel eller frihet, sier Jevtusjik.

Vanlig misoppfattelse blant europeere

Ifølge Andrej Vazjanau, en foreleser ved European Humanities University i Vilnius, er det flere vanlig misoppfatninger om Belarus blant europeere. Særlig de fra land som ikke grenser mot landet.

De har en tilbøyelighet til å tro på de offentlige holdningene fra de to lederne Putin og Lukasjenko, om at de to landene er like og står støtt sammen.

Belarus' støtte til Russlands krig, har ført til at også de har blitt rammet av harde, vestlige sanksjoner, og utestengelser.

Men realiteten er at bare elleve prosent av belaruserne er for at Belarus skal delta i kampene i Ukraina. Det viser en uavhengig undersøkelse utført av den belarusiske sosiologen Andrej Vardomatskij.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

I tillegg er to tredjedeler av de spurte imot Russlands bruk av Belarus som et startpunkt for å gjennomføre militære operasjoner i Ukraina.

Ifølge Vazjanau er det også mange i Belarus som gjør det de kan for å støtte Ukraina, men sier de er blottet for støtte, også internasjonalt.

– En ting rettighetsforkjempere og de som er engasjert i partipolitiske kamper trenger, er en endret visumpolitikk, som gjør det lettere for hviterussere å reise til EU. Jeg tror dette er hva Europa kan – og bør – gjøre.

Se video: Attentatet som ryster Russland