Belarus flytter personell til Ukrainas grense: – Leker med ilden

Opptrappingen kan imidlertid få alvorlige konsekvenser dersom Minsk involveres ytterligere i krigen, advarer landets opposisjon.

I forrige uke bekreftet Belarus' president Alexandr Lukasjenko at en tredjedel av den belarussiske hæren har blitt utplassert til grensen mot Ukraina. Viktor Tumar, nestleder for generalstaben, uttalte at belarussiske styrker er klare til å forsvare seg mot en ukrainsk invasjon, selv om det ikke finnes bevis for at Ukraina har slike planer, skriver Newsweek.

Les mer om krigen i Ukraina her!

Den 10. august kunngjorde Belarus' forsvarsminister Viktor Khrenin at tropper hadde blitt beordret til å stasjonere i Gomel og Mazyr som en reaksjon på situasjonen i Ukraina og i Russlands Kursk-region, hvor Kyiv nylig gjennomførte et angrep. På sosiale medier har brukere delt bilder av belarussiske stridsvogner og andre militære kjøretøy nær grensen.

Se video: Krasjer inn i russisk skyskraper

– Leker med ilden

– Lukasjenko leker med ilden, sier Franak Viačorka om Belarus forflytning av personell til grensen. Han er seniorrådgiver for opposisjonspolitikeren Sviatlana Tsikhanouskaja.

– Dette handler ikke om å forsvare Belarus. Det er et desperat forsøk på å smiske med Putin og avlede oppmerksomheten fra Russlands fiaskoer i Kursk.

Lukasjenko, som har vært president siden Sovjetunionens fall, er avhengig av Putins støtte for å beholde makten. Selv om Lukasjenko har unngått en mer direkte involvering i Russlands invasjon av Ukraina, har han tillatt at belarussisk territorium brukes som base for russiske angrep. Videre har Russland plassert atomvåpen under sin kontroll på belarussisk jord, og landene har styrket sine økonomiske bånd gjennom «Unionsstaten».

Kyiv har advart Belarus mot å gjøre «tragiske feil» med den økende militære tilstedeværelsen ved grensen, og har lovet å svare dersom grensen brytes.

Propaganda

En analyse utarbeidet av den belarussiske opposisjonen viser at rundt 1100 soldater ble sendt til grensen mellom 10. og 23. august, men disse skal ikke utgjøre en reell trussel mot Ukraina. Ifølge analysen er oppbyggingen et propagandagrep og en politisk manøver mer enn et reelt militært initiativ.

Dette sår tvil om Lukasjenkos påstander 18. august om at «en tredjedel av hæren» var sendt til den sørlige grensen.

Meningsmålinger blant belarussere viser at de stort sett motsetter seg enhver nærmere involvering av Minsk i krigen. I tillegg har pro-ukrainske partisan-grupper dukket opp i Belarus, hvor de har utført sabotasjeaksjoner som både tar sikte på å begrense Putin og reflektere motstanden mot Lukasjenko.

Franak Viačorka mener Lukasjenko forsøker å bevise sin lojalitet til Putin for å sikre sin egen posisjon.

– Det er et klart forsøk på å vise at han fortsatt er Putins mann, men det handler bare om å redde sitt eget skinn. Han har sett at Ukraina har tatt kampen dypt inn i Russland, og han frykter at det samme kan skje med Belarus. Hvis det kommer til det, er det ingen i Belarus som kommer til å løfte en finger for å redde ham – verken hans eget folk, og absolutt ikke Russland, sier Viačorka.