– Behovet er større en vi klarer å møte

Sola skinner, Instagram fylles med strandbilder og ferieglade smil. Men bak glansbildene skjuler det seg en annen virkelighet. For mange er sommeren en tung tid, preget av ensomhet, psykisk uhelse og økt press. Både fra omgivelsene og seg selv.

Selv om feriesesongen er her, så tar ikke psykisk uhelse ferie. Flere krisetjenester opplever en pågang av henvendelser.
Publisert Sist oppdatert

Kirkens SOS, en av landets største døgnåpne krisetjenester, merker hvert år et stort behov for samtaler i sommermånedene. 

Johannes Heggland, generalsekretær i Kirkens SOS

Johannes Heggland, generalsekretær i Kirkens SOS, forteller åpent at de frivillige i tjenesten møter mennesker i krise på telefon og chat, hele året. 

– De ser at dette er en krevende tid for mange, sier generalsekretæren til ABC Nyheter.

Bare i mai i år tok de imot 11.402 samtaler på telefon og 1884 via chat. I juni var tallene noe lavere, men fortsatt betydelige, med over 12.000 henvendelser totalt.

– Vi klarer dessverre bare å besvare rundt 60 prosent av alle henvendelsene.  Behovet er større enn vi klarer å møte. Det viser at mange strever, også når det er ferie og sol, forteller Heggland.

Rekordmange tar kontakt

I en pressemelding opplyser Mental Helse at det har vært rekordmange som har tatt kontakt med dem i juni. 

– Juni ble den mest hektiske måneden for svartjenestene i år, og behovet er økende. Vi har registrert 18 prosent flere henvendelser til Hjelpetelefonen, sammenlignet med juni i fjor, og har hatt en samlet økning på 13 prosent på alle tjenestene i juni, forklarer Linda Berg-Heggelund, generalsekretær for Mental Helse, i pressemeldingen. 

Linda Berg-Heggelund, generalsekretær for mental helse, forteller om rekordmange henvendelser i juni.

Hvert 20. minutt

Heggland forteller at ingen samtaler er like hos Kirkens SOS. Mange av dem handler om temaer som forsterkes i ferietid, når hverdagsrutiner forsvinner og hjelpeapparatet tar ferie. Da kan problemer oppleves som mer uoverkommelige.

– Sommeren blir for mange en påminnelse om alt de ikke har. Den forsterker utenforskap og psykiske plager, forklarer han. 

Årlig anslår han at tjenesten tar i mot 155.000 samtaler, som blir besvart døgnet rundt. Omtrent hvert 20. minutt er det en samtale hvor selvmordstanker er et tema. 

Hvorfor er dette viktig?

Ett selvmord er ett for mye. Å sette fokus på mental helse vil aldri ikke vært viktig.

Om sommeren kan mange tenke at alle er glade og i feriemodus. Å vise og sette fokus på at det ikke er realiteten, er viktig for å skape bevissthet. 

Strekk ut hånda til en venn eller et familiemedlem du ikke har snakket med på en stund i dag. Og husk – til og med et smil kan redde liv.

Økende bekymring

Heggeland uttrykker en økende bekymring for de som ikke tar kontakt, særlig unge menn. 

– Det er flere kvinner enn menn som kontakter Kirkens SOS, men det er flest menn som tar sitt eget liv. I vår chattetjeneste møter vi særlig mange under 30 år. Likevel er vi sikre på at det er mange flere, ikke minst unge menn, som kunne fått det bedre dersom de åpnet opp om tunge tanker – til noen de stoler på eller til en krisetjeneste.

I mai i år, la FHI frem sin årlige rapport om selvmord. Her kom det frem at det var registrert 727 selvmord i Norge. Blant dem var 535 hos menn, og 192 hos kvinner. Halvparten av de som tar selvmord er under 47 år. 

Unge, sosiale medier og et farlig kroppspress

Krisetjenestene sine råd er å snakke med noen. Det kan gjøre en stor forskjell.

ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser) peker på et annet mørkt bakteppe for mange: kroppspress.

På TikTok og Instagram florerer videoer av «perfekte» måltider og kropper. Trender som «Hva jeg spiser i løpet av en dag», «jente-middag» og «clean eating» kan påvirke hvordan unge tenker om mat og seg selv.

– Mange føler at de aldri klarer å velge riktig mat. Det skaper skyldfølelse og dårlig samvittighet. Mat skal ikke være noe man skammer seg over, forteller Beate Lid Skodje, rådgiver hos ROS. 

Hun legger til at det er særlig unge kvinner som tar kontakt med ROS, og mange nevner sosiale medier som en utløsende faktor. Samtidig er det en bekymring at unge menn, som statistisk er overrepresentert i selvmord, sjeldnere ber om hjelp.

– Vi vet at mange sliter i det stille. Det er ekstra bekymringsfullt, sier Heggland i Kirkens SOS.

Når kroppen blir alt

Ifølge ROS er det ikke bare idealet om å være «tynn nok» som skaper press. Trenden med å være «fit» og muskuløs har også en skadelig side. Når trenings- og kostholdsrutiner blir altoppslukende, og selvfølelsen kobles til kroppens utseende, kan det føre til både sosial isolasjon, psykiske lidelser og fysiske helseproblemer.

– Alle kroppsidealer kan bli skadelige hvis de blir ekstreme. Vi må lære ungdom at kroppen skal fungere, ikke bare se ut på en viss måte, forklarer hun. 

Hva kan vi gjøre?

Både Kirkens SOS og ROS understreker viktigheten av åpenhet og tilgjengelighet.

– Det viktigste rådet vi kan gi er at du ikke er alene. Snakk med noen, en venn, et familiemedlem eller ta kontakt med oss eller en annen hjelpetjeneste. Det kan gjøre en stor forskjell, forklarer generalsekretæren i Kirkens SOS. 

Foreldre og skoler oppfordres til å være gode rollemodeller, kritiske til urealistiske idealer og aktive samtalepartnere.

– Ungdom trenger voksne som ser, lytter og tåler at livet ikke alltid er lett. Å vise at man bryr seg kan være det viktigste du gjør, forteller Skodje. 

Trenger du noen å snakke med?

Trenger du noen å snakke med?

Her er noen lavterskeltilbud du kan ta kontakt med:

  • Mental Helse: Ring 116 123. Tast 2 for foreldresupport, 3 for studenttelefonen. Chat: sidetmedord.no.

  • Mental Helse Ungdom: Chat hver dag kl. 18–21 for unge voksne (18–35 år).

  • Kirkens SOS: Ring 22 40 00 40.

  • Kors på halsen: For deg under 18 år. Ring 800 333 21.

  • ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser: Tilbyr både telefon og chat.

  • Akutt selvmordsfare: Ring 113. Ved behov for rask hjelp, ring legevakt 116 117.

  • LEVE – Etterlatte ved selvmord: E-post: post@leve.no / Tlf: 22 36 17 00 (hverdager 9–15).

  • Spillavhengighet Norge: Ring 477 02 000 eller e-post kontakt@spillavhengighet.no.

  • Hjelpelinjen for spillproblemer: Ring 800 800 40.

Det er hjelp å få – ta kontakt!