Beboere i Teheran forteller om økt frykt og isolasjon mens byen bombes

Kraftige amerikansk-israelske angrep mot Teheran har etterlatt innbyggerne i Irans hovedstad i sjokk.

En ingeniør ligger sammenkrøpet under en benk i en park mens kampflyene durer i luftrommet over.

En idrettsutøver plaget av angst får ikke sove midt i eksplosjonene.

Krigen er nå inne i sin tredje uke, og ingen vet hvor lenge den vil vare. President Donald Trump har de siste dagene gitt svært ulike signaler, mens det iranske regimet ikke har vist noen tegn til å ville gi etter for presset. Også Israel signaliserer at de vil fortsette krigen.

Fordi internett er nede, må familier og venner lene seg på hverandre for å få med seg nyheter om krigen og de siste ødeleggelse som følge av luftangrep.

Rister dag og natt

Fra historiske kvartaler i sentrum til eksklusive områder lenger nord, rister byen dag og natt uten flyalarm eller sirener til å advare befolkningen.

– Det er et psykologisk press, sier idrettsutøveren, som bor nord i hovedstaden.

Han er blant beboerne i Teheran som det amerikanske nyhetsbyrået Associated Press (AP) har snakket med, men som kun lar seg intervjue på betingelse av å få være anonym på grunn av frykt for egen sikkerhet.

Viktige nasjonale symboler er skadet i angrep.

Den monumentale buegangen på Azadi-plassen ble røyklagt etter angrep i nærheten, mens vinduene ble sprengt ut av Golestan-palasset fra 1800-tallet, et historisk landemerke.

Samtidig holder politistyrker vakt i gatene for å hindre enhver form for misnøye.

Svart røyk fra oljelager

Israels angrep mot et oljelager i Teheran forrige helg gjorde innbyggerne spesielt urolige. Etter eksplosjonene brøt det ut enorme branner, og giftig, svart røyk la seg i luften – før regnvær gjorde situasjonen noe bedre.

– Jeg fikk så vidt puste og måtte gå og kjøpe en inhalator, sier en 54 år gammel beboer i Teheran, som også er menneskerettighetsaktivist.

– Folk er bekymret for at det skal gå utover drikkevannet deres.

Mens hun snakker, høres eksplosjoner i bakgrunnen. I en lydmelding etter telefonsamtalen forteller hun om natten før.

– I går kveld var situasjonen virkelig ille. Både jagerfly og droner tok opp hele himmelen. Øst, vest, de angrep hvor enn de klarte. I dag ser du mange boligområder som ble skadet. Det er virkelig vondt.

Skole og sykehus truffet

Krigen har spredd seg og skapt uro over hele regionen, mens Iran avfyrer bølger av raketter og droner mot Israel, amerikanske militærbaser og nabolandene sine ved Persiabukta.

Angrepene fra USA og Israel har truffet tusener av mål rundt om i hele Iran, mange av dem rettet mot militære mål eller Revolusjonsgarden.

Ifølge iransk Røde Kors har tusenvis av sivile bygninger blitt skadet, deriblant sykehus, skoler, universiteter og boliger.

Iran har ikke oppdatert det offisielle dødstallet på over 1200, som det ble rapportert tidligere.

«Dommedagsscene»

En 33 år gammel ingeniør beskriver etterdønningene av angrepene mot oljelagrene som en «dommedagsscene».

Iranere sliter med å holde seg oppdatert på krigen, sier han, fordi internett har vært nede siden de første angrepene 28. februar. Bare en liten del av befolkningen har begrenset tilgang med private, lukkede nettverk, anslår ingeniøren.

Han sier at han ringer til venner for å få informasjon om hvor bombene lander. Andre innbyggere sier at familie og venner utveksler det de vet om angrep i engstelige møter enten hjemme hos hverandre eller på kafé.

Amerikanerne og israelerne er nærmest overlegne i luftrommet over Teheran, noe som gjør at hovedstaden kan bli angrepet nesten når som helst.

Ingeniøren sier han var ute på gaten da han hørte jagerfly, og deretter et angrep i nærheten. Han dukket ned og søkte ly under en parkbenk, sier mannen.

Kontinuerlige angrep

En student forteller at frykten for nye angrep vokser selv blant dem som ikke bor i nærheten av tydelig merkede regjeringsmål og militære mål.

– Hvert øyeblikk, uten noen sirene eller kunngjøring, er deler av byen under angrep, sier han.

Studenten beskriver gater der det flyter av knust glass fra bygningene rundt.

I det som normalt er en levende by med ni millioner innbyggere, er gatene nå urovekkende stille – også mellom luftangrepene.

Mange butikker og supermarkeder er åpne. Men tradisjonelle markeder er stengt. Gatene er tomme fordi folk holder seg hjemme.

Familier teiper vinduer for å hindre flygende glass, og de søker ly i de innerste rommene når de hører støy fra angrep.

– Prisen vi må betale

En lærer forteller at hun tilbringer mesteparten av tiden hjemme hos seg selv. Hun har tatt inn familiemedlemmer som har flyktet fra andre deler av Teheran fordi de bor nær mål tilhørende den paramilitære Basij-styrken.

Hun bruker mye tid på å forsøke å komme seg inn på internett.

– Jeg prøver å holde meg rolig og si til meg selv «dette er prisen vi må betale for å bli kvitt Den islamske republikk, sier læreren.

USAs og Israels angrep har i stor grad rettet seg mot Revolusjonsgarden, Basij og politistyrkene, de viktigste maktutøverne i Iran.

Før krigen var det store protester mot prestestyret, noe som etter alt å dømme endte med at tusenvis av demonstranter ble drept i løpet av få dager av myndighetene.

Viftet med flagg i gatene

På fredag traff en kraftig eksplosjon en stor åpen plass midt i Teheran, der støttespillere av regjeringen hadde samlet seg til en demonstrasjon.

Så langt ser det ut til at myndighetene har klart å opprettholde grepet sitt.

En innbygger har sendt AP en video hun tok av en prosesjon med den paramilitære Basij-styrken, der menn på motorsykler og i biler viftet med flagg i gaten hennes i et nabolag nord i Teheran.

Fra moskeene lød det regjeringsvennlige slagord, forteller hun.

Oppfordrer til demonstrasjoner

For få dager siden advarte rikspolitisjefen Ahmad-Reza Radan i et innslag på en statlig TV-kanal om at alle som protesterer i gatene, vil bli ansett som fiender.

– Vi håndterer dem slik vi håndterer fiender. Alle karene våre er klare for å skyte, sa han.

Myndighetene har også oppfordret støttespillere til å samle seg til samlinger i gatene, særlig etter utnevnelsen av Irans nye øverste leder, ayatolla Mojtaba Khamenei.

Han følger etter faren, ayatolla Ali Khamenei, som hadde vært Irans øverste leder siden 1989 inntil han ble drept i på krigens første dag, 28. februar.

Valget av sønnen som etterfølger ses som enda et signal om at de mest ytterliggående kreftene har et stramt grep om makten.

Khamenei kom med sin første uttalelse torsdag, men har ikke vist seg offentlig.

«Hevn» mot prestestyret

Mens krigen raser, er det fortsatt mange iranere som er preget av myndighetenes brutale maktbruk under de massive protestene i januar.

En 27 år gammel sykepleier sier at operasjonstua hvor hun jobber på et sykehus i Teheran, fortsatt behandler pasienter med alvorlige skader.

Hun beskriver USAs og Israels angrep mot Irans ledere og Revolusjonsgarden som «hevn» for drapene av demonstranter. Sykepleieren sier hun er glad for at Irans revolusjonsgarde angripes.

Men skadene som skyldes luftangrepene, bekymrer også dem som vil se prestestyret falle.

– Det handler ikke lenger om å svekke myndighetene. Det har begynt å svekke det iranske folk, sier aktivisten, som tidligere har vært fengslet.

– Vil dere virkelig gjøre oss til et nedbrent land, noe Den islamske republikk ikke klarte å gjøre selv, spør hun.