Asylsentre i tredjeland skaper splid i Europa

Tirsdag legger EU-kommisjonen fram et forslag om et nytt returdirektiv.

Det vil inneholde et omstridt forslag om å opprette asylsentre, såkalte «return hubs», i land utenfor EUs grenser.

Bakteppet er at færre enn fire av fem som får avslag på asylsøknaden sin, blir værende i EU. Dette er ikke akseptabelt, mener migrasjonskommissær Magnus Brunner.

– Vi må gi folk følelsen av at vi har kontroll over det som skjer i Europa, sa han da returdirektivet ble presentert for pressen mandag.

Illegal innvandring er blant sakene som har gitt ytre høyre-partier vind i seilene i Europa.

– Ikke svaret

Men asylsentre er ikke svaret på utfordringen, mener den nest største partigruppen i EU-parlamentet, sosialdemokratiske S & D.

– En ny returpolitikk må være effektiv, bærekraftig og verdig. Men høyst kontroversielle retursentre kan ikke være en del av tilnærmingen, heter det i en pressemelding.

Forslaget skal behandles av både parlamentet og EUs ministerråd før det trer i kraft. Ettersom Norge er en del av Schengen, vil EUs asylpolitikk også gjelde her i landet.

Norge: Vil følge utviklingen

På spørsmål fra NTB om hvordan Norge stiller seg til asylsentre i tredjeland, sier statssekretær Joakim Øren i Justisdepartementet at Norge har et effektivt retursystem på plass i dag.

– Samtidig gir et europeisk samarbeid på returområdet større fleksibilitet og mer tyngde overfor tredjeland. Norge har arbeidet aktivt med å fremme norske prioriteringer inn mot forslaget om nytt returregelverk og vil fortsette med det i forhandlingene etter at forslaget er lagt fram, sier han.

– Når det gjelder spørsmål om retursentre, er vi interessert i å følge utviklingen i Europa rundt disse spørsmålene, og vi vil delta i diskusjonene rundt dette i en europeisk kontekst.