Åsmund vil at du skal snakke mer om slim, blod og tarmsaft

OSLO (ABC Nyheter): – Kroppsvæsker er både hverdagen og hele livet vårt. Det er kroppsvæsker når vi blir til, når vi er glade, når vi er lei oss og når vi er svette og slitne. De er både kulturhistorisk viktige og spennende, og samtidig vanvittig kule rent medisinsk.

Det er iver i stemmen til Åsmund Husabø Eikenes når temaet kroppsvæsker kommer opp. Gjestene på nabobordet flakker med blikket i vår retning, når biologen og forskningsformidleren ved siden av dem fortsetter:

– Slimet i livmorhalsen for eksempel. Det driver med en biologisk multitasking som er helt vanvittig. Det hindrer sopp og bakterier å slippe inn i kroppen via livmorhalsen, samtidig som det sørger for at de friskeste sædcellene klarer å svømme samme vei. Det slipper ut mensblod én gang i måneden og ved fødsel kommer det en halv meter baby ut!

Historier om kroppsvæsker

Det er ikke helt uten bakteppe at vi møter Eikenes for å snakke om akkurat kroppsvæsker. I august kommer boka «SPRUT», der Eikenes har intervjuet 15 personer med ulike historier som knytter seg til kroppsvæsker.

– Jeg har for eksempel snakket med en kvinne som har fått benmargstransplantasjon fra sin bror for å kunne leve. Og jeg har snakket med en kokk om det å spise kroppsvæsker, for det gjør vi jo hele tiden, forteller Eikenes.

Han ønsket å skrive boka fordi han vil sette fokus på hvilke muligheter og utfordringer som ligger i kroppsvæskene våre.

I dag vet vi at det finnes over 50 ulike kroppsvæsker, og de er fulle av det Eikenes betegner som genetiske detektivhistorier.

– Vi vet ikke alt om hvordan alle kroppsvæskene våre fungerer. Vi vet for eksempel ikke alt om svette. Forskere har funnet en genetisk kobling mellom genet som styrer om ørevoks blir slimete eller tørr og produksjon av svette i armhulen. Men vi vet ikke hvorfor akkurat de to tingene henger sammen.

Fakta om Åsmund Husabø Eikenes

Biolog og forskningsformidler.

Doktorgrad fra Senter for kreftbiomedisin ved Radiumhospitalet i Oslo.

Tidligere rådgiver for Kreftforeningen og forskningsjournalist for Framtida.no.

Gav høsten 2016 ut boka «Handboka – alt du vil vite om hendene dine, og litt til».

Les også: Det viktigste du gjør mot svette

Forsket frem fostervann

Forskningsformidleren tror fremdeles det er svært mye som er uoppdaget når det gjelder kroppsvæskene våre.

– Et eksempel som jeg synes er spektakulært er fostervann på laben, sier han.

Han viser til da amerikanske forskere i Philadelphia i fjor presenterte en bærepose med kunstig fostervann. I bæreposen klarte forskerne å få et lam som var født for tidlig, til å utvikle seg ferdig. Hensikten bak forskningen er å redde flere babyer som blir født for tidlig.

– Dette systemet er potensielt overlegent det sykehus på nåværende tidspunkt kan gjøre for en 23 uker gammel baby, sa dr. Alan Flake, direktøren for forskningssenteret ved Children's Hospital of Philadelphia, den gang ifølge The Independent.

Les også: Forskere finner mulig årsak til at kaffedrikkere er sunnere

Seig utvikling

Mulighetene som ligger i kroppsvæskene våre er imidlertid ikke problemfrie. Eikenes peker blant annet på etiske dilemmaer.

– Kroppsvæsker er ikke anonyme. De inneholder ofte celler med DNA som kan brukes til å spore oss. Til nå har det blitt brukt mest i kontrollerte former i forbindelse med politisaker, men etter hvert som teknologien blir billigere og flere har lyst til å ta den i bruk, får vi langt mer informasjon om oss selv som det kan bli en utfordring å holde styr på.

Han mener det hele et tveegget sverd. Informasjon fra kroppsvæsker kan føre til store medisinske gjennombrudd, samtidig som vi kanskje får vite langt mer enn vi ønsker.

– Skeptikere er redde for at vi vil komme til å bruke masse penger på å kjøpe oss bekymringer. De som er begeistret mener vi kan gjøre helseforebyggende arbeid mer spesifikk, blant annet ved å finne ut hvem i befolkningen som absolutt ikke bare bør sitte i sofaen.

– Men hvem skal eie informasjonen i mine kroppsvæsker? Skal forsikringsselskaper for eksempel kunne kreve en prøve av meg før de vil tegne en livsforsikring? Sier han.

En annen utfordring er at forskningen på kroppsvæsker går svært sakte.

Dette visste du ikke om kroppsvæsker

• Vannet i hjernen vår vasker vekk avfall mens vi sover. Det er i alle fall en populær teori etter at forskere har funnet ut at spesialiserte hjerneceller flytter skittent vann utover og over i lymfesystemet utenfor hjernen. Hos mus er dette systemet mer aktivt når musen sover, enn når den er våken.
  
• Bittesmå dråper med snørr kan sveve i lufta i ti minutter etter et kraftig nys.
  
• Det finnes fire ulike kroppsvæsker i og rundt øyet. Én inne i øyeeplet, én mellom linsen og hornhinnen, tårene og den gule prikken i øyet ditt om morgenen.
  

Kilde: Åsmund H. Eikenes.

– Flere har for eksempel prøvd å lage kunstig blod, noe som de siste 10-15 årene bare har møtt veggen gang på gang, sier Eikenes.

Pinlig med kroppsvæske

I mellomtiden mener forskningsformidleren at vi må snakke mer om kroppsvæskene våre, selv om mange opplever dem som personlige og pinlige.

– Jeg tror veldig få har erfaring med andre sine kroppsvæsker, så mange er redde for at de er de eneste som svetter på akkurat den måten, eller som har akkurat den fargen på urinen. Alene på badet er kroppsvæskene helt naturlige for mange. Men når man skal snakke om dem og ta dem med ut i verden, da blir det pinlig.

Hvorfor må vi snakke om dem?

– Det er selvfølgelig ikke noe kult å snakke om at man har diaré, og de gangene vi ser kroppsvæskene våre er det stort sett fordi kroppen gjør som den skal. Men av og til ser vi dem fordi kroppen ikke gjør som den skal, og da må vi vite hvor grensen går for når ting er galt, avslutter Eikenes.

Les også: Denne tabutilstanden rammer oftest kvinner