Ary brukte fire år på oppfølger til sorgalbum: – Noen sanger føles som opptak av sinneutbrudd

På oppfølgeren «Darkstar», som slippes fredag, utforsker Ary det hun kaller «de styggere følelsene» som fulgte etter den første sorgen – som sinne, skyld og aggresjon.

– Jeg måtte akseptere at jeg ikke hadde vært en perfekt søster, at jeg var sint og at det var en del av sorgen. Jeg var sint på meg selv, sint på andre, sint på systemet, og sint på ham, ikke minst, sier Ary, som følte det «veldig skummelt» å tillate seg dette sinnet.

Hun tok det inn i sangene, som fikk preg av noe «veldig nakent og nærmest litt irrasjonelt til tider».

– Noen av dem føles som et opptak av et sinneutbrudd. For meg er aggresjon mye mer sårbart enn å synge en trist låt.

I kjølvannet

En tid lurte hun på om hun «kom til bli en artist som skrev om sorg og tap resten av livet». Så mye preget det livet hennes; alt hun var, alt hun tenkte på, også etter at den første og svært kritikerroste platen kom, forteller hun.

Men da hun først begynte å jobbe med de nye låtene, formet det seg noe som viste seg å være en fortsettelse – et skritt videre.

– Det føles ut som en fordypning i kjølvannet av det som hadde vært, men fra et litt annet perspektiv. Der «For evig» var et rått uttrykk for hvordan det oppleves å miste noen, er «Darkstar» mer en analyse av hvordan jeg reagerer når sinnet kommer, sier Ary – som funderer over hvordan sorgen finner uttrykk.

– Kanskje man hører flest historier om mennesker som har håndtert sorgen godt? For oss som ikke har håndtert det like bra, er det kanskje ikke noe man har lyst til å dele eller snakke om. Folk sier sorg fører dem sammen, men den splittet min familie.

Smittefare

Ary medgir at det er «en veldig rar posisjon å stå i», når hun nå skal snakke om et verk som er skrevet om noe så ekstremt personlig.

– Men det kan være en veldig tryggende ting å høre om andres sorg, at andre har opplevd lignende situasjoner. For meg har sorgen føltes som et mørke jeg tar med meg overalt. Det er en slags smittefare ved å snakke om sorg og selvmord. Man føler seg smittsom. For det som skjedde, åpnet en dør som ikke hadde vært der før, sier Ary.

Hun snakker om valget mellom å la sorgen «farge og være den jeg er» eller la skyggen komme litt til side for å se hvem hun er blitt.

– Jeg var litt sånn snill jente, en som var opptatt av å gjøre alt riktig, være flink og perfeksjonistisk. Sorgen dro vekk alle tankene om hvem jeg skulle være, fordi det ikke var kapasitet til det lenger.

Alene hjemme

Ary beskriver seg i dag som en «recovering good girl» som har måttet lære seg å sette grenser og uttrykke egne behov.

– Det å rette søkelyset innover, ta ansvar for min egen virkelighet og si til meg selv «det er greit å gjøre noe feil», eller være uperfekt, har vært en stor prosess for meg. Også da jeg laget dette albumet. Musikk er på en måte en arena der jeg kan analysere meg selv.

Opprinnelig planla hun å jobbe med andre, men endte med å lage hele «Darkstar» selv – i hjemmestudioet sitt. Mange av sangene har hun slettet og spilt inn på ny, slettet og spilt inn på ny. Opptil tjue ganger på noen, tror hun.

– Jeg har et ideal om at jeg en gang skal bli flink nok til å få hjelp, til å samarbeide med andre.

Komfortabel

Dermed tok det tid. Vennene fikk beskjed sommeren 2023 om at hun sto foran en litt intens periode med albuminnspilling og «ville være utilgjengelig en periode». Den varte til rett før jul i fjor.

– Jeg hadde ikke noe valg. Det var som et puslespill, jeg hørte når noe ikke funket. Og da måtte jeg gjøre det riktig. Jeg tror litt av grunnen til at det tok tid var at jeg ble litt redd da jeg så hva det var i ferd med å bli. Jeg bryter veldig mange regler i musikken!

Hun har sluppet noen singler underveis. «Jeg har trengt å minne folk på at jeg finnes», påpeker hun. Nå venter blant annet Øyafestivalen på Ary, som opptrådte der også etter «For evig» i 2023.

– Jeg er veldig komfortabel på scenen. Den er et rom der jeg kan være sårbar og naken, noe som er min største styrke. Jo mer sårbar jeg er, jo mer opplever jeg at følelsene jeg kjenner i meg selv oversettes til noe som kan tas imot av publikum.

Meningsfullt

Etter «For evig» fikk Ary mange meldinger fra mennesker som hadde gått gjennom det samme, og som fortalte at de kunne bruke musikken hennes til bearbeiding av sin egen sorg.

– Da opplevde jeg for første gang at det ble meningsfullt å være artist. Før hadde jeg enklere, eller lykkeligere, musikk kanskje. Dette har gitt meg en følelse av å gjøre noe meningsfullt, sier Ary:

– Å dele ting som er sårbare, slik at andre kan føle seg hørt eller føle at de ikke er alene i det de går gjennom, er blitt et ideal for meg.