Argentinas tidligere førstedame lever videre i folks minne

Idet hun ankommer arbeidsplassen sin i Buenos Aires hver morgen, drar Ángeles Celerier til kapellet og ber til sankt Cajetan, sankt Teresa og Eva Perón.

Perón har, i motsetning til de to andre, ikke blitt gjort til helgen av Vatikanet, men det spiller ingen rolle for Celerier.

– For meg er hun folkets helgen, sier den 56 år gamle fagforeningsarbeideren.

Musikal

Utenfor Argentina er det relativt få som vet mye om Evita, annet enn kanskje å ha sett Andrew Lloyd Webber-musikalen fra 1978 eller sett filmen med Madonna i hovedrollen.

Men i Argentina er Evita en konstant tilstedeværelse. Ansiktet hennes er å finne på 100-pesosedlene, i et veggmaleri på en viktig regjeringsbygning, og hun hilser gjester fra et alter i en restaurant.

– Jeg har henne i lommeboken, jeg har det hjemme i en liten bilderamme ved et stearinlys. Jeg ber til henne om beskyttelse, sier Celerier.

Peronisme

Mange argentinere føler at Evita og mannen hennes, tidligere president Juan Domingo Perón, brakte velstand til landet deres gjennom en bevegelse drevet av likestilling og sosial rettferdighet. Bevegelsen fikk på 1940-tallet navnet peronisme og er for tiden den største opposisjonsbevegelsen i landet.

– For oss er hun den åndelige beholderen til folket, sier Julio Piumato, menneskerettighetssjef i Argentinas største fagforening.

– Ingen annen har en dypere betydning.

Ifølge Piumato opphøyde ekteparet Perón arbeiderklassen og prioriterte sosial rettferdighet i perioden 1946 til 1952, da Perón avsluttet sin første presidentperiode og Evita døde av kreft, 33 år gammel.

Skuespiller

Lenge før hun ble førstedame kalte Evita seg María Eva. Hun var en jente som forlot byen Los Toldos for å prøve lykken som skuespiller i Buenos Aires. Som filmskuespiller ble hun kjent som Eva Duarte, og deretter ble hun Eva Perón, presidentens kone.

Så ble hun Evita.

– Evita er den som er nær folket, sier Santiago Regolo, forsker ved Evita-museet.

– Folket begynte å kalle henne det, og meningen er knyttet til det politiske og sosiale arbeidet som skilte henne fra sine forgjengere og gjør henne til et forbilde den dag i dag.

Evita var den som besøkte eldre og alenemødre. Evita delte ut leker til barn og brød til familier. Evita tok til orde for betalt ferie for slitne arbeidere. Evita satte inn det siste støtet for å sikre kvinner stemmerett i 1947.

– Følgesvenn

– Å ha Evita på flagget vårt representerer samhold med arbeiderklassen, sier Iván Tchorek fra Evita-bevegelsen.

De har 150.000 medlemmer over hele Argentina og ble opprettet etter en økonomisk krise i 2001. Evita er like relevant som alltid, sier Tchorek, fordi peronismen er det. Tusenvis av arbeidere som ham ledet nylig en proteststreik mot Javier Milei, som vant presidentvalget over peronistkandidaten Sergio Massa i november i fjor.

Like etter seieren utstedte Milei en presidentordre for å oppheve eller endre hundrevis av lover for å begrense fagforeningenes makt og deregulere en økonomi tradisjonelt preget av statlig innblanding.

Men selv i tider med splittelse har Evita og minnet om henne evnen til å overskride politikken, mener forsker Regolo.

– Hun blir sett på som en følgesvenn, en søster, en mor for de beskjedne, sier han.

Hjalp alenemor

I et fattig nabolag utenfor Buenos Aires forteller 71 år gamle Rita Cantero at hun nesten har møtt Evita. Moren hennes ba førstedamen om hjelp da hun var gravid.

– Moren min pleide å si at Evita var veldig støttende, og at folk virkelig likte henne for det hun ytte, sier Cantero.

Skremt av utfordringene ved å være alenemor gikk Canteros mor Rafaela til et offentlig arrangement med Evita på et torg i nærheten av der hun bodde. Etter å ha betrodd sin nød, klemte Evita henne og sa: «Ikke vær redd, jeg skal hjelpe».

Tre uker sener mottok Rafaela en vugge og klær til sitt ufødte barn.

Cantero sier moren hennes aldri møtte Evita igjen, men hun sendte brev til henne og fikk konvolutter med penger til svar.

– For oss er hun som en helgen. Mange dømte henne fordi hun var kvinne, men hun var ærlig og hardtarbeidende. Hun kjempet for landet vårt og var Peróns styrke.

Kritikk

Perón døde i 1974, to tiår etter sin kone, og blir husket både med beundring og forakt.

Kritikerne hans – blant dem advokaten Fernando Iglesias, som har publisert flere bøker der han hevder peronismen ødela Argentina – mener Perón var en autoritær leder, og at bevegelsen han sto for, var et skalkeskjul for korrupsjon. Han har også blitt kritisert for ha å skapt en avhengighet av sosialhjelp blant folket.

Evita har også fått sin del av kritikken. Stiftelsen hennes presset givere for penger, hevder noen, mens andre kaller henne en streber og en hykler. På den ene siden hevdet hun å kjempe for de fattige, på den andre siden gikk hun i klær fra Dior.

Hun har også blitt forsøkt fjernet fra historien. Etter at Perón ble styrtet i et kupp i 1955, ble det forbudt å si navnet hennes, ha bilder av henne eller beholde gavene hun hadde gitt. Det balsamerte liket hennes ble fjernet fra fagforeningshovedkvarteret der det ble oppbevart, og sendt til Europa.

Liket ble hentet tilbake til Argentina etter 14 år, da militæret kom til makten igjen. Familien fikk henne tilbake på én betingelse: Hun måtte begraves åtte meter under jorden, forseglet i en marmorkrypt, slik at ingen noensinne skulle se henne igjen.

– Gjenspeiler Argentina

– Evita er det beste som kunne skjedd dette landet, sier 22 år gamle Carolina Castro, som står ved Evitas grav på Recoleta-kirkegården. Dit kommer både argentinere og utlendinger med blomster, brev og kranser.

36 år gamle Víctor Biscia sier han ikke har bilder av Evita hjemme, men han har bilder av den avdøde presidenten Néstor Kirchner og hans kone og etterfølger Cristina Fernández, et annet peronist-par som vekker både hengivenhet og harme blant argentinerne.

– De var nøkkelen til å oppnå rettigheter som blir innskrenket av den nåværende regjeringen, sier Biscia, som tenker på Fernández som en Evita for det 21. århundre.

– Evita gjenspeiler mye av det vi er som argentinere, sier 27-åringen Gimena Villagra ved Evitas grav.

– Jeg tror ikke det er noen hun ikke betyr noe for.