Årets stupedamer: Varslingssak, maktkamp og regjeringsexit

Denne artikkelen ble først publisert hos Kapital.

Tina Søreides svar til universitetsavisen Khrono da de spurte henne om det ble en kontrast å gå fra professorjobb på NHH til direktørstilling i staten i 2022, virker i dag nesten profetisk:

– Som professor har du generelt en større frihet til å styre dagene dine. Mens her er det en agenda og prosesser som andre er mer avhengige av. Derfor er det en forskjell, sa hun.

Søreide satte så prompte i gang med en rekke tiltak for å effektivisere etterforskning og styrke arbeidsprosesser i Konkurransetilsynet, og hun hanket raskt inn flere store seire. I august 2024 ble Coop, Norgesgruppen og Rema 1000 ilagt gebyrer på totalt 4,9 milliarder kroner for ulovlig samarbeid om prisinnhenting – prosessen ble kjent i mediene som Prisjegersaken. Rett i kjølvannet av denne historien, i januar i år, ble det kjent at det var kommet inn en rekke alvorlige varsler på Søreides lederstil. 

Ifølge NRK hadde rundt 20 ansatte fortalt om et uforsvarlig arbeidsmiljø under Søreide, som et direkte resultat av hennes lederstil. Flere av varslene skal ha stammet fra hennes egen ledergruppe.

Søreide selv opplyste at hun opplevde å bli fremstilt som en tyrann, og hun ble blant annet anklaget for å ha skapt en fryktkultur – en beskrivelse hun overhodet ikke kjente seg igjen i.

– Jeg er kjent med påstanden og vil avvise den blankt. Den fremstår som et ufint angrep på en leder som har gjort det jobben krever, sa hun til Finansavisen.

Søreide mener at varslingene var et resultat av strukturelle forbedringer i tilsynet som hun tok initiativ til. 

Enden på visa ble at hun trakk seg som direktør for Konkurransetilsynet – tre år før åremålet hennes utløp. Hun har siden jobbet i en midlertidig stilling som spesialrådgiver hos Nærings- og fiskeridepartementet. I 2026 skal hun tilbake til sin gamle jobb som professor ved NHH, hvor hun også hadde en høy stjerne som en av landets fremste korrupsjonseksperter.

Søreide fikk, berettiget eller ei, hard medfart i offentligheten, og hennes stup har vært svært synlig. Men det er langt fra det største stupet som har blitt gjort siden forrige kåring av Norges mektigste kvinner.

Maktkamp i foreningslivet

Det største stupet fra toppen i år står nemlig tidligere LO-leder Peggy Hessen Følsvik for – og bakteppet virker gjennomgående udramatisk. Hun er 64 år, og etter eget utsagn landet hun selv på beslutningen om ikke å ta gjenvalg i februar i år. Dette til tross for at aldersgrensen for vervet nylig ble hevet til 65 år.

Beslutningen fremstår udramatisk for Hessen Følsviks del, men den avstedkom en heller dramatisk maktkamp om hvem som skulle inneha det mektige vervet. I den prosessen har flere brent seg – blant dem LOs tidligere førstenestleder Sissel M. Skoghaug, som også stuper ut av listen i år.

Kort tid etter at det ble kjent at Hessen Følsvik trakk seg, lanserte Skoghaug sitt kandidatur til ledervervet. Hun forregnet seg derimot når det gjaldt hvilken støtte hun hadde. Vel en måned etter at hun hadde lansert sitt kandidatur, trakk hun seg fra kampen – og fra vervet som nestleder. Hennes daværende konkurrent, Jørn Eggum, fremsto da som en sikker vinner.

– Etter utspillet har jeg fått mye støtte, men når jeg teller opp er det også åpenbart at mitt kandidatur ikke vil føre frem. Derfor gav jeg i dag beskjed om at jeg ikke stiller til valg på kongressen. Til noen posisjon, meldte Skoghaug på Facebook.

Det paradoksale er at Eggum selv trakk seg en måned senere, grunnet amorøse eskapader med en tidligere tillitsvalgt. Dermed seilte den relativt ukjente, for folk flest, Kine Asper Vistnes inn som LOs nye mektige kvinne.

Strippet for regjeringsmakt

Årets stupebrett handler ikke bare om foreningslivet. Sentralt står også et betydelig maktfall hos kvinnene i Senterpartiet (Sp) etter skilsmissen fra Arbeiderpartiet (Ap).

Emilie Enger Mehl er ikke lenger justisminister, Kjersti Toppe er ikke lenger barne- og familieminister, Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim er ikke lenger utviklingsminister, og – uten sammenheng for øvrig – har tungvekteren Marit Arnstad varslet sin avgang fra Stortinget etter valget. Dermed går hun også av som parlamentarisk leder for partiets stortingsgruppe.

I løpet av partiets tid i regjering har Senterpartiet gått fra 13,5 prosents oppslutning til, ifølge siste meningsmålinger, å vake rundt 5,8 prosent. Skulle dette bli resultatet ved høstens valg, kan partiet miste opptil 19 mandater – fra 28 til 9. Det kan bli mest dramatisk for eksminister Kjersti Toppe. Sp gjør det nemlig skralt i hennes hjemfylke Hordaland. Om de ikke kommer over sperregrensen, må hun belage seg på en exit fra Løvebakken.

Hva partiets unge stjerneskudd Enger Mehl angår, kan det se ut til at hun får se sine hjertebarn bli avlivet i tiden fremover. Som justisminister sto hun i spissen for gjenåpningen av en rekke lokale politikontorer – et grep som møtte sterk motstand fra … vel, omtrent alle. Under en nylig drakamp mellom Frps Sylvi Listhaug og gamlesjefen Støre åpnet sistnevnte for at de kan komme til å gå en ny runde på dette.

Utskiftninger og avgang

Også i organisasjonslivet er det skjedd en del utskiftninger det siste året, og en rekke av årets stupedamer har blitt rammet av disse. Monica Bjørkmann er ferdig som både administrerende direktør og i styret i Subsea 7 i Norge, og har gått av som styreleder i Offshore Norge. 

Ragnhild Lied har gitt lederpinnen i hovedorganisasjon for universitets- og høyskoleutdannede, Unio, videre til Steffen Handal. Gisele Marchand er ferdig som styreleder i Gjensidige Forsikring. Anne Merethe Bellamy er ikke lengre direktør for markedstilsyn i Finanstilsynet. Og, Benedicte Bjørnland er ferdig som politidirektør da hennes åremål går ut i år. Hennes eneste kommentar om eventuelle fremtidige jobber så lang er at hun har lyst til å gjøre noe nytt.