Arabisk toppmøte vil ha FN-styrke i okkuperte palestinske områder

Arabiske ledere var torsdag samlet i Bahrains hovedstad Manama for å diskutere krigen på Gazastripen og forholdet til Israel, som er mer kjølig enn på lenge.

Da møtet ble innledet, tok kongen av Bahrain til orde for en fredskonferanse for Midtøsten, en oppfordring som også palestinernes president Mahmoud Abbas kom med. Bahrains konge ba videre verdenssamfunnet anerkjenne Palestina som en egen stat.

– Vi ber om en internasjonal konferanse for fred i Midtøsten, samt støtte til full anerkjennelse av staten Palestina og en aksept av at landet blir medlem av FN, sa kong Hamad bin Isa Al Khalifa.

På toppmøtet vedtok de 22 arabiske stats- og regjeringssjefene den såkalte Manama-deklarasjonen, der de ber om internasjonal beskyttelse av okkuperte palestinske territorier og at en fredsbevarende FN-styrke utplasseres fram til en tostatsløsning er på plass.

Arabermøtet vedtok også oppfordringen fra Bahrains konge og palestinernes president om å arrangere en internasjonal konferanse under oppsyn av FN med mål om å oppnå en tostatsløsning.

Ligaen ber palestinerne samle seg bak Abbas

I en separat uttalelse tok Den arabiske liga til orde for umiddelbar våpenhvile på Gazastripen og slutt på tvungen fordrivelse av folk bosatt på palestinske områder.

Manama-erklæringen oppfordrer videre «alle palestinske fraksjoner til å samle seg bak Den palestinske frigjøringsorganisasjonen» (PLO). PLO domineres av Abbas' regjerende Fatah-parti på Vestbredden.

I erklæringen skriver Den arabiske liga at den ser på PLO som «den eneste legitimate representanten for det palestinske folket».

Fordømmer houthi-angrep mot skipsfart

Den iranskstøttede Houthi-bevegelsen i Jemen har siden november gjennomført en rekke angrep mot skipsfarten i Rødehavet og Adenbukta. Houthiene har sagt at de gjør dette for å vise solidaritet med palestinerne.

Den arabiske liga «fordømmer på det sterkeste angrepene mot kommersielle skip», står det i Manama-erklæringen. Araberlandene viser til at houthi-angrepene «truer navigasjonsfrihet, internasjonal handel og interessene til land og folk verden rundt».

Erklæringen slår fast at de 22 arabiske landene er forpliktet til «å ivareta navigasjonsfrihet i Rødehavet og omkringliggende områder.

Abbas anklager Hamas

Palestinernes president Mahmoud Abbas rettet fra talerstolen anklager mot Hamas. Han sa at Hamas hadde gitt Israel et påskudd til å angripe Gaza. Han understreket også at Hamas på egen hånd hadde tatt beslutningen om å angripe Israel 7. oktober.

Hamas kommenterte senere Abbas' tale. I en uttalelse står det at Hamas «beklager uttalelsene» hans. Hamas-bevegelsen, som ble dannet i 1987 med utspring i Det muslimske brorskap, og som siden 2006 har hatt makten på Gazastripen, forsvarer angrepet mot Israel og sier at det «satte vår palestinske sak øverst på agendaen for å oppnå strategiske seirer».

Hamas ønsker samtidig Den arabiske ligas slutterklæring velkommen og oppfordrer «broderlige arabiske land til å iverksette nødvendige tiltak for å tvinge den israelske okkupanten til å stanse aggresjonen».

FN gjentar at tostatsløsning må til

FNs generalsekretær António Guterres var også til stede på toppmøtet. Han mener krigen i Gaza er «et åpent sår» som kan komme til å smitte hele regionen. Han ba også om at alle gislene som ble bortført fra Israel 7. oktober, blir løslatt uten betingelser.

– Den eneste varige måten å få slutt på denne voldssyklusen og ustabiliteten, er en tostatsløsning, understreket han.

Senere kommenterte en talsmann for Guterres Den arabiske ligas oppfordring om å sende en fredsbevarende FN-styrke. Opprettelse av en slik styrke vil være avhengig av mandat fra FNs sikkerhetsråd, samt godkjenning fra partene i konflikten, uttalte han.

– Dette er noe som må være på plass først, noe vi ikke kan ta for gitt, sa han.

USA skeptisk til fredsbevarende styrke

USA stiller seg skeptisk til Den arabiske ligas ønske om at FN sender en fredsbevarende styrke til de palestinske områdene. En slik styrke kan stikke kjepper i hjulene for Israels oppgave med å bekjempe Hamas, uttaler talsmann Vedant Patel i det amerikanske utenriksdepartementet.

Men han sier at USA ikke har konkludert med noe rundt innholdet i slutterklæringen fra Den arabiske liga, og han antyder at en fredsbevarende styrke i stedet kan være mer aktuelt først etter at en våpenhvileavtale er innført.

– Først og fremst er vårt fokus på å få avsluttet denne konflikten. Mange partnere, både i og utenfor den arabiske verden, deler bekymringene våre og er villige til å bidra konstruktivt når forholdene ligger til rette for det, sier Patel.

Mer støtte til tostatsløsning

Sist gang ligaen møttes, var i Saudi-Arabias hovedstad Riyadh i november. Da ble Israel anklaget for å gjennomføre «barbariske» handlinger på Gazastripen. Men det ble ikke vedtatt sanksjoner eller andre straffetiltak.

Manama-møtet var annerledes enn Riyadh-møtet, mener den kuwaitiske analytikeren Zafer al-Ajmi.

Han sier at Vesten siden da har begynt å vise mer støtte til palestinerne og til «å løfte opp urettferdigheten de utsettes for». Samtidig har Israel ikke klart å oppnå målene med krigen, som blant annet gikk ut på å knuse Hamas, og landet sitter nå fast i kamper det er vanskelig å komme seg ut av, mener han.

Etter hvert som Israel har fortsatt krigføringen i Gaza, har vestlige land kommet med stadig klarere krav om en tostatsløsning. Arabiske land har lenge ønsket dette og har utarbeidet en egen fredsplan for å løse den israelsk-palestinske konflikten.

Nylig påpekte også statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at krigen på Gaza har ført til at stadig flere anser at det må opprettes en egen palestinsk stat hvis konflikten skal løses.

– Man kan si at vi aldri har vært lenger vekk fra å realisere en tostatsløsning. Men aldri har det vært så mange som sier at det er den løsningen som finnes for framtiden, sa Støre på et nordisk toppmøte i Stockholm denne uken.

Resultatløs megling

Qatar og Egypt har begge forsøkt å megle fram en våpenhvileavtale mellom Israel og Hamas, men uten å lykkes. Tidligere i uken meldte Qatar at forhandlingene nærmest var fastlåst, og at Israel ikke så ut til å ha noen plan for hvordan krigen kan avsluttes.

Egypt har på sin side varslet at landet kan komme til å revurdere sitt forhold til Israel, 45 år etter at de to landene inngikk en fredsavtale.

Søndag ble det kjent at Egypt støtter Sør-Afrikas sak i Den internasjonale domstolen (ICJ) hvor Israel anklages for folkemord. Bakgrunnen er situasjonen i Rafah sør i Gaza.

Tross kraftige advarsler fra omverdenen har Israel iverksatt en bakkeoperasjon i byen, der internflyktninger bor tett i tett.

Egypt sier nei til grensesamarbeid

Israel har også tatt kontroll over den palestinske siden av den eneste grenseovergangen som går mellom Gaza og Egypt.

Torsdag opplyste egyptiske tjenestemenn til Reuters at Egypt har sagt nei til et israelsk forslag om å samarbeide om en gjenåpning og framtidig drift av grenseovergangen. Rafah-overgangen har spilt en helt sentral rolle for å få nødhjelp inn til Gaza og for å få hardt sårede pasienter ut.

Egypt og Jordan har hatt diplomatiske forbindelser med Israel i flere tiår, mens Bahrain og De forente arabiske emirater normaliserte forholdet til Israel i 2020 i forbindelse med de såkalte Abraham-avtalene, som ble meglet fram av USA.

Saudi-Arabia har fortsatt ikke diplomatiske forbindelser med Israel, men før 7. oktober-angrepet tydet mye på at dette var nær forestående.

De arabiske lederne skulle også diskutere krigen i Sudan, der millioner av mennesker trues av sult, samt situasjonen i Libya, Jemen og Syria, alle preget av langvarig krig og konflikt, på møtet i Manama.

Etter toppmøtet kunngjorde Iraks statsministerkontor at Bagdad skal være vertskap for neste års møte i Den arabiske liga.