Aper kidnapper babyer fra annen art: – Merkelig og fascinerende oppførsel

(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).

Zoë Goldsborough oppdaget fenomenet ved en tilfeldighet.

Hun forsker på kapusiner-aper på øya Jicarón, utenfor kysten av Panama. Da hun gikk gjennom film fra viltkameraene, så hun noe rart.

Joker, en outsider i flokken, gikk rundt med en baby. Men babyen var ikke kapusiner-ape. Den var en brølape, som er en helt annen art.

Kapusinerne har ikke noe omgang med brølapene i nabolaget. Og de passer i alle fall ikke hverandres barn.

Stadig flere stjal babyer

Goldsborough og kollegaene så gjennom titusenvis av opptak fra de 85 kameraene de hadde satt ut på øya, ifølge en artikkel fra det tyske Max Planck-instituttet.

Joker var først ute, men etter hvert dukket det opp flere unge hanner med brølape-baby på ryggen.

Babyene var fra noen få dager til tre-fire uker gamle. I alt 11 babyer vises på kameraene.

Først trodde forskerne at det handlet om adopsjon.

Skjer ikke blant ville dyr

Det er ikke uvanlig at dyr som bor sammen med mennesker, adopterer unger fra andre arter. Hunder tar seg av kattunger, og katter tar seg av andunger.

I naturen er det arter som dytter ungene sine på ufrivillige adoptivforeldre, som gjøken og noen humler.

Det er derimot svært sjelden at ville pattedyr frivillig tar til seg andre arters avkom.

Og da er det nesten alltid hunner. Ikke unge hanner som på Jicarón-øya.

Sultet ihjel

Dessuten viste bildene at babyene ikke får mat. Fire døde babyer ble fanget opp av kameraene, men forskerne tror alle babyene døde av sult etter kort tid.

Babyene forsøkte å stikke av, men ble fanget og brakt tilbake. Foreldrene deres ropte på dem. Ungene svarte, men kom seg ikke unna.

Forskerne mener derfor at babyene er kidnappet fra brølapeflokken.

Kapusiner-apene gjorde ikke så mye med babyene. De fikk ikke særlig omsorg og ble ikke lekt med, men heller ikke plaget. Det var ingen tegn til at kapusinerne spiste babyene.

Forskerne prøvde å se om de unge hannene med babyer fikk noen fordeler i flokken sin, men det så ikke slik ut.

For å få napp

Petter Bøckman ved Naturhistorisk museum i Oslo kjenner til ett annet tilfelle av hanner som stjeler barn. Men da skjer det innenfor samme art.

– Det er ikke lett for bavian-hanner å få napp hos hunnene. Derfor hender det at de stjeler en unge, for å få vist fram sine myke og ømme sider, sier Bøckman.

Hannene koser og klapper på den stjålne ungen for å imponere hunnene.

– Bavianer i Saudi-Arabia har også kidnappet hundevalper. Bavianpar har blitt observert mens de koser med en fortvilet valp. Men de blir sluppet fri etterpå, sier Bøckman.

Kjeder seg

Forskerne tror kidnappingen av brølape-babyer kommer av kjedsomhet.

På øya Jicarón har apene ingen fiender, og det er nok mat.

Det er rett og slett lite å finne på.

Det kan være årsaken til at kapusinerne lærte seg å bruke steiner til å knuse skallet på snegler, frukt og nøtter. Slik bruk av verktøy er unik hos dyr og er årsaken til at kapusinerne på øya blir forsket på.

Innovasjon kommer ofte fra nød eller behov. Men nye ting kan også komme fra kjedsomhet og mye fritid, slik det også er for oss mennesker, ifølge de tyske forskerne.

Eller er de bare så søte?

Kanskje kapusinerne rett og slett synes brølape-babyene er søte? spør Bøckman.

– Det som gjør dyr søte, er stort sett felles blant pattedyr. Det er runde kinn, små ører, store øyne og liten trut, sier han.

– Vi kjenner det igjen i vår egen art. Vi tar jo også til oss små dyreunger og tenker ikke på det som bisarr oppførsel.

Også mennesker kan synes det er mye mas med kattungene og valpene når de har kommet i hus.

– Barn ønsker seg kjæledyr til bursdagen, men ganske fort gidder de ikke mate dem eller gå tur, sier Bøckman.

Utenfor vår rekkevidde

Likevel synes han det er spesielt at kapusiner-apene lar babyene sulte i hjel.

Det kan hende at svarene ligger et sted utenfor kameraenes rekkevidde, påpeker de tyske forskerne.

Det kan også være at vi mennesker ikke forstår.

– Babyene kan henge sammen med noe annet disse apene gjør, men som vi ikke ser. Vi må huske på at vi ser dyrene utenfra, sier Petter Bøckman.