Andy Burnham sikter mot Storbritannias tyngste adresse

Selv om Burnham har sittet i Parlamentet i knapt en uke, er han en særdeles rutinert politiker. Tidligere har 56-åringen sittet i Parlamentet i 16 år – han representerte valgkretsen Leigh i Manchester fra 2001 til 2017 – og han har også sittet i regjering før.

Under Tony Blair fikk han sine første statssekretærposter, og under Gordon Browns tre år som statsminister fikk Burnham prøve seg i en av toppostene i finansdepartementet, som kulturminister og sist som helseminister.

Da Labour tapte valget i 2010, stilte han som partilederkandidat og endte på fjerdeplass. I 2015 gikk det noe bedre med en andreplass, men Burnham fikk knappe 19 prosent mot overlegne Jeremy Corbyns 59 prosent.

Sønn av en teleingeniør

I 2016 fikk han tilbud om å stille som ordførerkandidat i det direkte ordførervalget i Stor-Manchester, en post han vant i 2017 og ble gjenvalgt til to ganger.

Så hva skiller egentlig Andy Burnham fra de seks personene som har bodd i 10 Downing Street det siste tiåret?

* Opphavet er et åpenbart sted å begynne. Burnham vokste opp i Culcheth, midt mellom Liverpool og Manchester, og er sønn av en teleingeniør og en helsesekretær. Ulikt de aller fleste britiske statsministre kan Burnham sies å komme fra den britiske arbeiderklassen, skriver nyhetsbyrået AFP.

Gikk «bare» på Cambridge

* Andy og de to brødrene John og Nick var de første i familien som tok høyere utdanning. Der nesten alle britiske statsministre gikk på Oxford, studerte Burnham engelsk på Cambridge.

* Burnham er døpt katolikk og sier selv at katolsk sosiallære ligger til grunn for hans politiske syn, selv om han ikke lenger er troende.

* Mens Keir Starmer er ivrig Arsenal-supporter, har Burnham blått blod i årene – han heier på Everton. Men han er også en markert tilhenger av rugby league, en sport som i Storbritannia forbindes sterkt med Nord-England og arbeiderklassen.

Støtter desentralisering

Så er det selve politikeren Andy Burnham. Han hører til på venstre flanke av britisk politikk og kaller seg næringsvennlig sosialist. Gjennom nesten et tiår som ordfører i en av Storbritannias største byer skapte han seg et rykte som tilhenger av desentralisering – og han har allerede foreslått å flytte deler av det gedigne statsapparatet ut av London.

Ifølge Al-Jazeera begynte bruddet med rikspolitikken i 2009 – av alle ting, på en markering til minne om ofrene for Hillsborough-tragedien. 15. april 1989 ble 97 Liverpool-supportere klemt i hjel da en tribune på Hillsborough stadion i Sheffield ble overfylt under FA-cupens semifinale. Et gjerde ga etter, og mange mennesker falt oppå hverandre.

Kranglet med Boris Johnson

Daværende kulturminister Burnham deltok på en minnemarkering på 20-årsdagen, men ble ikke vel mottatt av de etterlatte.

– Det gikk opp for meg at hele den britiske staten hadde ignorert en engelsk storby som hadde krevd rettferdighet i 20 år. Det var ikke et uhell. Det var helt bevisst, sa han i januar i år.

– Jeg havnet i en personlig krise fordi jeg satt i en regjering som ikke hadde gjort noe for Liverpool-supportere eller byen Liverpool.

Som ordfører i Stor-Manchester ble han kjent som en sterk retoriker og for å tilkjempe seg mer makt og midler fra London. Under koronapandemien kranglet han og statsminister Boris Johnson så busta føyk om støttemidler, og Burnham fikk sitt velkjente kallenavn «king of the north» – inspirert av TV-serien «Game of Thrones».

Lite handlingsrom

Burnham er ikke formelt statsminister ennå, men det ligger foreløpig ikke an til at han får motstand i ledervalget i Labour, og dermed er han en klar favoritt til å erstatte Keir Starmer i 10 Downing Street.

Skal han holde lenger som statsminister enn sine seks forgjengere det siste tiåret, må han imidlertid komme med en klarere økonomisk agenda enn han har så langt – og handlingsrommet til Burnham er svært begrenset.

– Storbritannia har ikke rom for stort mer beskatning eller stort mer statsgjeld. Det er også lite økonomisk vekst, sier professor Tony Travers ved London School of Economics.

Ingen Messias

Også i Parlamentet er det skeptiske stemmer, selv om han fikk en varm velkomst da han ble tatt i ed som parlamentariker forrige mandag.

– He's not the Messiah, ropte en politiker.

– I'm a very naughty boy, svarte Burnham, og fullførte dermed referansen til en gammel Monty Python-film.