Analyse: Da må Europa ha 300.000 flere soldater

I løpet av de siste ukene har USAs president Donald Trump og hans administrasjon spilt en av hovedrollene i det sikkerhetspolitiske dramaet som har utspilt seg på den internasjonale scenen. En rekke utspill fra amerikansk side har sådd tvil om landets vilje til å bidra militært på det europeiske kontinentet.

Allerede under den amerikanske valgkampen i fjor antydet Trump at han ikke nødvendigvis ville ha beskyttet et Nato-land dersom det skulle skje et angrep.

Hva må til om USA ikke lenger vil spille en militær rolle i Europa?

Det spørsmålet har analytikere ved den belgiske tenketanken Bruegel og det tyske Kiel-instituttet tatt for seg.

Se video: Om Trump-video: «Jeg er seriøst målløs»

– Vil måtte ruste opp umiddelbart og massivt

I en analyse ved navn «Å forsvare Europa uten USA» skriver forfatterne om et tenkt scenario der Russland og USA inngår en avtale om Ukraina, som makthaverne i Kyiv også aksepterer. Det påpekes at et slikt utfall ikke er det mest sannsynlige, men at resultatet vil gi Russland muligheten til å ruste opp sine militære styrker.

Det hele kan raskt bli en stor militær utfordring for Europa, mener forfatterne.

«EU og allierte, inkludert Storbritannia og Norge, vil måtte ruste opp militært, både umiddelbart og massivt», heter det i analysen.

Per nå antar tenketanken Bruegel og Kiel-instituttet at Natos plan er å sende 200.000 amerikanske soldater til Europa dersom Russland skulle angripe et medlemsland. Fra før av befinner det seg rundt 100.000 amerikanske soldater på europeisk jord. Til sammen hadde styrken bestått av 300.000 soldater.

Forfatterne skriver at mange av de amerikanske styrkene trolig hadde kommet i form av panseravdelinger som er godt egnet for strid på en tenkt slagmark i Øst-Europa.

Dette er kapasiteter Europa selv ikke kan matche per nå.

Femti nye brigader

Analytikerne anslår at Europa vil måtte ha rundt femti ekstra brigader med til sammen 300.000 soldater for å kunne avskrekke Russland uten USA på laget.

De 300.000 europeiske soldatene er imidlertid ikke en direkte erstatning for de amerikanske. Analytikerne argumenterer for at kampkraften til de amerikanske styrkene er større. Årsaken er at amerikanerne har en tettere og mer integrert kommandostruktur enn de europeiske styrkene, hvor et tyvetalls land har hver sin kommandostruktur.

«Amerikanske styrker støttes også av strategiske luft- og romressurser som europeiske militærstyrker mangler», heter det i rapporten.

Ifølge tall fra Stockholm International Peace Research Institute har EU og Storbritannia rundt halvannen million aktivt militært personell tilgjengelig. Ifølge analysen må altså disse styrkes med 300.000 mann for å virke avskrekkende på Russland dersom Europa skulle stå alene etter en tenkt fred i Ukraina.

Analytikerne påpeker at også økonomiske bidrag og økt produksjon av militært materiell vil være nødvendig. For å stanse et tenkt fremtidig russisk angrep i Baltikum må de europeiske militærmaktene stille opp med minst 1400 stridsvogner, 2000 panservogner og 700 kanoner.

Langtrekkende droner er også noe det må produseres mer av, ifølge analysen.

Kampene raser videre

Samtidig som det politiske dramaet fortsetter på presidentnivå, raser kampene på bakken i Ukraina videre.

– Det er kamper langs hele fronten, men med lavere intensitet enn før nyttår og mindre russisk framgang. Russiske tap er fortsatt store, selv om personelltapene er noe mindre enn da angrepene var på sitt mest intensive i fjor høst. Det meldes om et hundretalls trefninger og flere tusen artillerigranater daglig, sa Palle Ydstebø ved Krigsskolen til ABC Nyheter forrige uke.

I analysen fra Bruegel og Kiel-instituttet skriver forfatterne at Europas førsteprioritet bør være å fortsette å støtte Ukraina. Ukrainas erfarne militære omtales som det mest effektive avskrekkingsmiddelet mot et russisk angrep på Europa.