Analyse av hatkriminalitet i Norge: Vi måtte ha tragedier før det kom handling

Denne artikkelen ble først publisert av Forskning.no

Rasistisk humor blant unge. Memer med hatefullt innhold. En retorikk som blir stadig hardere.

Slik beskriver Martin Brostigen, spesialkonsulent i Salto-sekretariatet i Oslo kommune, en utvikling han og hans kolleger har begynt å merke seg blant unge i hovedstaden.

Det er ikke nødvendigvis straffbart, men det handler om hva som kan skje lenge før loven brytes.

De jobber derfor aktivt med å forebygge hatkriminalitet i Oslos bydeler.

Rydde opp, framfor å forhindre

Å forebygge denne type kriminalitet er ganske nytt i Norge, forteller forsker Rune Ellefsen.

Han og kolleger ved C-Rex - Senter for ekstremismeforskning har nå publisert en artikkel som undersøker hvordan hatkriminalitet ble etablert som et samfunnsproblem i Norge.

Den viser at politikken knyttet til hatkriminalitet til nå har vært preget av å rydde opp etter at noe har skjedd, fremfor å forhindre at noe skal skje.

Det startet med alvorlig vold

Det tok lang tid før begrepet hatkriminalitet ble brukt i Norge, viser studien. Den tar utgangspunkt i offentlige styringsdokumenter og nyhetssaker i de største redaksjonsstyrte mediene i perioden 2000 til 2023.

– Vi hadde lenge en selvforståelse om at vi ikke hadde slike problemer i Norge, mener forskeren.

– Før det kalte man det heller «ungdomsproblemer» eller «lokale gjenger».

Det var ikke før i 2006 at de første offentlige dokumentene begynte å omtale temaet som «hatkriminalitet» og at dette var noe politiet burde prioritere.

Sommeren dette året var det flere grove voldshendelser mot homofile i Oslo.

Motivet ble ikke tatt opp

Bård Nylund, lederen av Arbeiderpartiets homonettverk, ble slått ned og banket på gata i hovedstaden. Angrepet kom fordi han var homofil. Men da han anmeldte volden til politiet, ble den kun registrert som legemsbeskadigelse. Motivet ble ikke tatt opp.

Kort tid etter ble en annen ung mann angrepet på en trikk, av samme grunn.

Begrepet hatkriminalitet fantes knapt på den tiden, selv om det hadde vært brukt i USA og deler av Europa siden 1960- og 70-tallet. Men nå ba Justisdepartementet politiet om å registrere slike overgrep som hatkriminalitet.

Organisasjoner for skeive hadde da allerede jobbet lenge for dette.

Gjerningspersonene tvang fram handling

Når Norge har tatt et nytt skritt i kampen mot hatkriminalitet, har det kommet etter at noe dramatisk har skjedd, finner forskerne i sin analyse.

Det er ikke myndighetene som har tatt initiativ til til å prioritere dette feltet, mener de.

FN og Europarådet har påpekt mangler og lagt press på Norge til å oppfylle sine forpliktelser.

Interessegrupper for ulike minoriteter har krevd oppmerksomhet og handling.

Men fremfor alt er det gjerningspersonene bak de alvorligste hendelsene som indirekte har tvunget fram en respons, finner forskerne i sin analyse.

Terroren 22. juli et vendepunkt

Ikke minst gjelder det den høyreekstreme terroristen bak terrorangrepet 22. juli 2011 som drepte 77 mennesker og påførte mange alvorlige skader.

Ringvirkningene var omfattende for hele nasjonen. Allerede i 2010 hadde regjeringen lansert den første, beskjedne handlingsplanen mot radikalisering. Men først etter 22. juli ble innsatsen for alvor trappet opp.

For første gang rettet ikke innsatsen seg bare mot å avverge terror i seg selv, men også mot å hindre spredning av ideene som ligger bak slik vold, ifølge den nye rapporten.

Terror under Pride og drap på Kampen

Elleve år senere skjedde det igjen.

25. juni 2022 ble utestedet London Pub og Per på hjørnet i Oslo angrepet under Pride. Angrepet ble definert som hatkriminalitet og terrorisme.

Igjen fulgte en bølge av samfunnsreaksjoner. Det ble skrevet en egen evalueringsrapport om hendelsen, og beredskapen rundt skeive arrangementer ble økt.

Og i august 2025 gjentok det seg igjen. En ung mann inspirert av høyreekstreme terrorister drepte Tamima Nibras Juhar på en barnevernsbolig på Kampen i Oslo.

Drapsmannen var tydelig på hva som var motivasjonen. Han drepte Tamima fordi hun var mørkhudet, muslim og kvinne.

Terror er ikke vanlig

Drapet på Tamima har igjen utløst en debatt om rasisme, hatkriminalitet og høyreekstrem radikalisering i Norge.

Selv om alvorlige volds- og terrorangrep de siste 15 årene har drevet utviklingen og offentlige reaksjoner mot hatkriminalitet, er det ikke slike saker minoriteter utsettes for i hverdagen, påpeker Ellefsen.

–
Ser man på det som anmeldes til politiet, er det andre former for straffbare, hatmotiverte handlinger som er mest utbredt. Det kan være skadeverk, trusler, hatefulle ytringer, kroppskrenkelser og ulike typer ikke-dødelig vold.

Et angrep på hele samfunnet

De senere årene har norske myndigheter i økende grad iverksatt tiltak og fulgt opp hatkriminalitet på egen hånd, ifølge forskeren.

Politiet jobber også mer systematisk på dette området i dag, spesielt gjennom etableringen av Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet, sier Ellefsen.

Han ser også en viktig endring i hvordan slike hendelser forstås i dag, sammenliknet med for 20 år siden.

– Fra at vi har sett på dem som et angrep på hovedsakelig minoriteter, oppfattes det i dag som et angrep på hele samfunnet.

Det gjør at reaksjonene blir sterkere og at temaet har blitt relevant for langt flere enn for den utsatte minoritetsgruppa, mener han.

Noen grupper blir oversett

Norge har blitt kritisert internasjonalt for å overse hatkriminalitet. Det gjelder særlig mot to grupper, romfolk og personer med funksjonsnedsettelser.

– For romfolk og reisende handler mye av forklaringen om manglende tillit. Relasjonen til politiet er mer konfliktfylt og mistilliten sterkere enn i de fleste andre minoritetsgrupper, sier Ellefsen.

For personer med funksjonsnedsettelse er problemet av en annen art, mener han.

– Volden de utsettes for, blir ofte ikke gjenkjent som hatkriminalitet, verken av politiet, omgivelsene eller av ofrene selv. Den forklares bort på andre måter eller avskrives som noe som henger sammen med situasjonen deres. Mye av volden skjer dessuten i nære relasjoner, noe som gjør det enda vanskeligere å identifisere og anmelde.

Noen omgår lovverket

Ikke alle som utfører hatkriminalitet, er like tydelige på motivasjonen sin som terroristen på Utøya eller på Kampen.

Mange vet nøyaktig hvor grensene går for ikke å falle inn under hatkriminalitet, mener Ellefsen.

– De beveger seg akkurat på grensen eller bruker humor, ironi og memes for å omgå lovverket, som ikke er så godt egnet for å straffeforfølge slikt innhold, sier Ellefsen.

Vil gripe inn tidligere enn før

I Oslo kommune prøver de nå å gripe inn tidligere enn før. Målet er å stoppe hatefulle ytringer og holdninger før de utvikler seg til hatkriminalitet.

– Vi ser en endring i ytringskulturen blant ungdom. Det handler om hardere retorikk, en humorifisering av rasisme, bruk av memer og en kultur hvor grensene for hva som oppfattes som akseptabelt å si, gradvis flyttes. Ting som tidligere var uakseptable, blir etter hvert normalisert, sier Martin Brostigen i Salto-sekretariatet.

Det er ikke nødvendigvis snakk om forhold som er straffbare.

– Nettopp derfor må kommunen ha andre virkemidler enn politiet. Vi kan jobbe med holdninger, dialog og forebygging lenge før noen bryter loven.

Gir faglig støtte

Oslo kommune og Oslo-politiet har samarbeidet om en handlingsplan for hvordan de skal jobbe med hatkriminalitet og voldelig ekstremisme.

Det er blant annet arrangert dialogmøter med Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet, utviklet opplæring for ansatte, og samarbeidet mellom bydelene og politiet er styrket.

– Målet var at flere skulle få kunnskap om hva hatkriminalitet er, hvor omfattende problemet er, hva lovverket sier og hvordan man kan samarbeide med politiet, sier Brostigen.

Og det er ikke bare politiet som støtter kommunens ansatte. Det går også andre veien, påpeker han.

– Dersom politiet henlegger en sak fordi den ikke er straffbar, kan kommunen likevel følge opp. Hvis det handler om en ungdomsgruppe som har fremsatt krenkende eller hatefulle ytringer, kan vi gå inn med sosialfaglige virkemidler og holdningsskapende arbeid, sier Brostigen.

– Spennende måte å jobbe på

Forsker Rune Ellefsen synes at dette er en ny og spennende måte å jobbe med hatkriminalitet på.

– Dette er en annen tilnærming enn tidligere. Istedenfor å rydde opp etter at noe har skjedd, som innebærer andre virkemidler og andre muligheter.

Det er spennende å følge dette framover, mener han.

– Politiets handlingsrom alene har sine begrensninger, særlig når det gjelder forebyggende arbeid. Fører det til endringer i det offentliges forebyggende innsats mot hatkriminalitet?

Kilde:

Rune Ellefsen, Kristina Os og Birgitte P. Haanshuus: Framveksten av hatkriminalitet som et sosialt problem i Norge: en prosessorientert analyse, Tidsskrift for samfunnsforskning, juni 2026.