Amnestys generalsekretær: – Trump har gjort verden til et mørkere sted

Generalsekretæren var nylig på norgesbesøk, og hun tegner et mørkt bilde av utviklingen, både i USA og i resten av verden. Ifølge Callamard bringer Trump landet i en totalitær retning.

– Det vi er vitne til i USA, er en svært effektiv innføring av totalitære tiltak og et alvorlig angrep på demokratiet, sier Callamard til NTB.

– En mann av krig

– På bare tolv måneder har Trump angrepet alt fra rettsstaten til skolevesenet. Immigranter med lovlig opphold blir kastet ut, og det er innført forbud mot tiltak for å fremme likestilling, mangfold og afroamerikansk historie, sier hun.

Amnesty-sjefen mener Trump også har endret de globale spillereglene.

– Han bomber og truer land etter land, men hevder å være en fredsskaper. Men han er en mann av krig og har gjort verden til et mørkere sted, sier Callamard.

Andre lands ledere sitter stille i båten og håper at han ikke skal ramme dem, konstaterer hun.

Bryter folkeretten

Respekten for folkeretten forvitrer, konstaterer Amnesty International i sin siste årsrapport.

– Det begynte med Russlands invasjon av Ukraina for snart fire år siden og måten denne ble rettferdiggjort på. Det var i realiteten en klar avvisning av folkeretten, sier Callamard.

– Deretter fulgte folkemordet på palestinerne i Gaza, som på mange måter ble spikeren i kista for folkeretten. Både som følge av de pågående bruddene, men også der som følge av måten dette ble rettferdiggjort på, sier hun.

Det helt grunnleggende prinsippet om å skille mellom stridende og sivile ble helt sett bort fra i Gaza, mener Callamard.

– Vi har sett brudd på folkeretten i flere tiår, men det som skjer nå, er annerledes. Nå gjøres det ikke forsøk på å skjule eller benekte det. De som står bak, forsøker derimot å rettferdiggjøre det de gjør, som om folkeretten ikke gjelder for dem, sier hun.

To sannheter

USAs nylige angrep på Venezuela, der president Nicolás Maduro ble tatt til fange og fløyet til New York, viste til fulle hvor ille det står til med vår regelbaserte verdensorden, mener Callamard.

– Vi må erkjenne to sannheter: USA brøt folkeretten for sitt eget formål, ikke med tanke på innbyggerne i Venezuela.

– Den andre sannheten er at Maduro-regimet har vært ansvarlige for forbrytelser mot menneskeheten, sier hun.

For Amnesty er det avgjørende å trekke fram begge disse to sannhetene.

– Vi nekter å velge bort den ene av dem, understreker Callamard.

– Kan ikke rettferdiggjøres

Hun avviser helt at brudd på folkeretten kan rettferdiggjøres dersom det resulterer i noe som er bra.

– Vi vet ikke hvor dette ender. Jeg har ikke sett endringer i måten Venezuela styres på. Noen politiske fanger er rett nok løslatt, men langt fra alle. Sikkerhetsstyrker og væpnede militsgrupper har satt opp veisperringer, og frykten rår, sier Amnestys generalsekretær.

– USA forsøker ikke engang å hevde at de gikk til angrep for å beskytte det venezuelanske folk, og jeg er derfor svært skeptisk, sier Callamard, som minner om hvordan det gikk i land som Libya, Irak og Afghanistan.

At Maduro bør stilles for retten, er hun ikke i tvil om.

– Men ikke for en domstol i New York, og ikke på bakgrunn av en anklage om narkotikasmugling. Han bør tiltales for forbrytelser mot menneskeheten, og han bør stilles for retten av sitt eget folk, eventuelt av Den internasjonale straffedomstolen (ICC), sier Callamard.

Iran-protester

Amnesty International følger også nøye med på utviklingen i Iran, der regimet nok en gang slår hardt ned på massedemonstrasjoner.

– Det er ikke første gang dette skjer, dette har verden maktesløst vært vitner til i flere tiår, sier Callamard.

Generalsekretæren tviler på om protestene vil resultere i et regimeskifte i Iran.

– Regimet klamrer seg til makten ved hjelp voldsbruk, og innad i Iran har de mistet mye av legitimiteten. Men det mangler i dag troverdige alternativer, sier hun.

Omverdenens omfattende sanksjoner har åpenbart ikke gitt det ønskede resultatet, konstaterer Callamard.

– Sanksjonene er ikke målrettede nok, de rammer vidt og påfører folket lidelser i håp om at de skal gjøre opprør. Dette er veldig brutalt. Det antyder at menneskeliv er mindre viktig enn geostrategiske interesser og ønsket om regimeendring, sier hun.

Etterlyser politisk vilje

Folkeretten er slett ikke død, selv om utviklingen er dyster og bruddene mange, slår Callamard fast.

– Det er den politiske viljen det skorter på, og institusjonene som er satt til å håndheve folkeretten, viser hvor langt medlemslandene er villige til å gå, sier hun.

Vladimir Putin og Benjamin Netanyahu er begge etterlyst av Den internasjonale straffedomstolen (ICC), men har likevel kunnet besøke USA. Men de kan ikke reise fritt rundt i resten av verden og må nøye seg med å besøke et fåtall venner, understreker Callamard.

– Arrestordren mot dem har fått følger, og det er derfor Trump har innført sanksjoner mot ICCs dommere. Dette er en pågående kamp, sier hun.