Amerithrax: Det biologiske terrorangrepet havnet i skyggen av 11. september

Det var 18. september 2001 at hundrevis av ansatte plutselig måtte evakuere kontorene sine i Boca Ranton i Florida, et mediehus som blant annet publiserte avisen The National Enquirer. En ansatt hadde åpnet et brev som viste seg å inneholde den dødelige bakterien Bacillus anthracis, som forårsaker miltbrann.

Samtidig hadde lignende brev dukket opp hos ABC News, CBS News, NBC News og New York Post, som alle holdt til i metropolen New York City.

Et par uker senere ble fotojournalisten Robert Stevens innlagt på sykehus i Florida, med voldsom oppkast og vanskeligheter for å puste. Legene kunne ikke finne ut av hva som forårsaket sykdommen, og 5. oktober mistet Stevens livet. Dessverre ble han bare det første av flere ofre for bioterrorangrepene FBI har valgt å kalle «Amerithrax».

FBIs mest omfattende etterforskning

Til tross for at det kostet fem mennesker livet og omtales som «en av FBIs største og mest omfattende etterforskning», så er ikke bioterrorangrepet så kjent. Det havnet nemlig i skyggen av en hendelse som hadde funnet sted nøyaktig en uke før, 11. september. Ruinene av World Trade Center lå som et åpent sår midt i New York, og USA jobbet fremdeles med å forstå hva som hadde skjedd den skjebnesvangre dagen.

Men bakterieangrepene var ikke over.

Fire dager etter Stevens mistet livet ble nemlig en ny runde med brev postet, denne gangen til politikere. Brevene, som ble sendt fra et postkontor i Trenton i New Jersey, var adressert til senatorene Tom Daschle og Patrick Leahy. Den andre runden med brev viste seg å være mer potent enn den første, og inneholdt finkornet pulver, som har langt bedre spredningsevne enn den brune hundefor-lignende substansen funnet i de første brevene.

Miltbrann

Som nevnt kommer sykdommen miltbrann som følge av bakterien Bacillus anthracis. Miltbrann er en ondartet infeksjonssykdom som kan angripe alle husdyr, mennesker og forskjellige villdyr, og navnet kommer av den forstørrede, svartrøde milten man ofte finner hos dyr som er døde av sykdommen.

Mennesker smittes hovedsakelig ved direkte kontakt med infisert vev fra dyr. Sykdommen slår til raskt med influensa-lignende symptomer, som utvikler seg til blodforgiftning, vevsnedbrytning og multiorgansvikt, dersom man ikke får riktig behandling.

Sykdommen er imidlertid lett å behandle med antibiotika, dersom man får satt diagnosen i tide. Under Amerithrax-angrepene slet leger og andre helsearbeiderem med å forstå hva som hadde gjort pasientene alvorlig syke, og dermed gikk det for lang tid.

– Tidenes verste biologiske angrep

Daschles brev ble åpnet av en ansatt 15. oktober og kontorene ble øyeblikkelig stengt. Leahys brev kom imidlertid aldri frem til riktig eier, og endte opp hos myndighetene i byen Sterling i Virginia. Grunnet feilen ble brevet åpnet av en ansatt ved posten, og postmann David Hose inhalerte bakterien.

Mens smittede kjempet for livet arbeidet etterforskere på spreng med å finne ut av hvem som sto bak angrepene. Håpet var å vinne kappløpet mot terroristen, og ta vedkommende før de rakk å poste flere brev.

Totalt utviklet 22 personer miltbrann, og 11 av dem ble livstruende syke som følge av pulverversjonen som kom med den andre runden med brev. Av disse 11 mistet 5 personer livet; Stevens, to ansatte ved et postkontor i Washington, og to person hvor FBI aldri klarte å konstatere smittekilden.

– Dette var tidenes verste biologiske angrep på amerikansk jord, og utviklet seg til å bli byråets mest komplekse sak, skriver FBI på sine nettsider.

Kort tid etter angrepene opprettet FBI The Amerithrax Task Force, og til en hver tid jobbet mellom 25 og 30 etterforskere utelukkende med miltbrann-saken. Over 10.000 vitner ble avhørt på 6 forskjellige kontinent, og over 6000 gjenstander ble konfiskert i sammenheng med etterforskningen. Syv år etter det første brevet ble postet sto FBI og teamet av etterforskere fremdeles uten svar.

Side om side med etterforskningen foregikk et teknologisk kappløp, og mens tiden gikk dukket det opp nye og mer avanserte etterforskningsmetoder. August 2008 kom gjennombruddet.

Anerkjent vaksineutvikler sto som hovedmistenkt

Sommerdagen 6. august 2008 gikk Department of Justice ut og annonserte at de hadde identifisert en hovedmistenkt; den anerkjente mikrobiologen, vaksinutvikleren og forskeren på biologisk forsvar Bruce Edwards Ivins.

Men FBI rakk aldri å ta ut siktelse.

Forskeren, som jobbet ved United States Army Medical Research Institute of Infectious Diseases (USAMRIID), hadde nemlig fått nyss i at FBI var på sporet av ham, og 29. juli 2008 ble han funnet omkommet som følge av selvmord.

Det skulle gå ytterligere tre år før FBI omsider offentliggjorde dokumentene som forklarer hvordan de fant frem til, og omsider identifiserte Ivins som hovedmistenkte bak angrepene. Ved hjelp av ferske etterforskningsmetoder klarte politiet blant annet å knytte terrorbrevene opp mot en bunke brev funnet hjemme hos forskeren.

Men hvem var Bruce Edwards Ivins?

Ivins ble født 22. april 1946 i småbyen Lebanon i delstaten Ohio, ikke langt fra storbyen Cincinnati. Ivins far eide et apotek og var aktiv i Chamber of Commerce, dermed var han også mye borte på jobb. Ifølge en av Ivins eldre brødre var moren deres voldelig mot sønnene sine, og da hun ble uventet gravid med yngstegutten Bruce forsøkte hun gjentatte ganger å spontanabortere ved å kaste seg ned trappen i hjemmet deres. Ifølge storebroren var dette noe Ivins ble fortalt gjentatte ganger i løpet av oppveksten.

I 1975 giftet Ivins seg med sykepleieren Mary Diane Betsch, som han var gift med frem til sin død. Sammen fikk de to barn. Han ble tidlig lagt merke til for sitt åpenbare kloke hode, og ble uteksaminert fra universitetet med toppkarakterer. Doktorgraden hans dreide seg om forskjellige aspekter av forgiftning som følge av bakterier, og slik begynte hans 36 år lange karriere innen biosikkerhet og forsvar.

Den sovjetiske miltbrann-ulykken

I 1979 endret Ivins fokus fra legionella og kolera til Bacillus anthracis. Et uhell ved et militært laboratorium i den sovjetiske byen Sverdlovsk hadde forårsaket et utbrudd av miltbrann og kostet 105 mennesker livet. Ivins skrev flere vitenskapelige artikler om miltbrann, både før og etter 2001, og refererte ofte til brevangrepene i tiden etter terrorangrepene, som hadde gjort studien hans desto mer relevant.

Ivins jobbet på spreng med å få gjennomslag for vaksineutvikling mot miltbrann, men slet med å få gehør. I 2006, to år før han havnet i FBIs søkelys, fikk han en av sine miltbrann-studier publisert i det prestisjetunge akademiske tidsskriftet National Academy of Science.

Han står som en av hovedutviklerne bak to av USAs vellykkede miltbrann-vaksiner, og tok patent på begge. Da jobbet han for det amerikanske forsvaret, som eier patenten på vaksinene den dag i dag. 14. mars 2003 mottok Ivins og hans kolleger prisen Decoration for Exceptional Civilian Service, den mest prestisjetunge utmerkelsen man kan få som ansatt ved Forsvarsdepartementet, for å ha stått i bresjen for utviklingen av miltbrann-vaksinen.

Tok del i FBIs etterforskning

Allerede i 2001 ble Ivins hentet inn i etterforskningen av miltbrann-angrepene. Den anerkjente mikrobiologen ble satt til å skille de ekte miltbrann-brevene fra de mange falske som hadde blitt sendt etter at terrorangrepet ble kjent. Han hjalp også FBI med å analysere pulveret som hadde blitt funnet i runde to med terror-brev.

Ifølge tidligere FBI-direktør Robert Mueller var FBI innom Ivins som mistenkt allerede i 2002, men han ble lagt til side da Steven Hatfill, en ekspert på biologisk krigføring, ble deres hovedmistenkte. Han ble imidlertid sjekket ut av saken i mars 2008, og da sto FBI igjen med én hovedmistenkt; Bruce Ivins.

19. mars ble Ivins funnet bevisstløs i sitt hjem, og ble innlagt på institusjon. Under et avhør med FBI, hvor han ble spurt om han kunne ha noe med miltbrann-angrepene å gjøre, skal Ivins ha sagt at han slet med store hull i hukommelsen, og kunne oppleve at han våknet fullt påkledd på morgenen, uten å vite hvorfor han hadde klær på og hvor han hadde vært.

Han sto imidlertid fast ved at han ikke kunne ha noe med terrorangrepet å gjøre.

«Jeg har det ikke i meg å drepe et menneske, og det kunne aldri falt meg inn å skade folk» skal Irvin ha sagt i et avhør med FBI.

– Enkelte er en tikkende bombe, men han var ikke det

I juli 2008 ga FBI Ivins en heads-up om at han, som hadde bidratt til etterforskningen i flere år, kom til å bli siktet i saken. Få dager senere ble han funnet omkommet.

Bakteriolog og mangeårig kollega av Ivins, W. Russell Byrne, mente at det var FBIs konstante jakt på Ivins, ikke skyldfølelse, som førte til at Ivins tok sitt eget liv.

– Du får en følelse av at enkelte mennesker er vandrende tikkende bomber, men han var ikke en av dem, sa Byrne i avhør med FBI i kjølvannet av kollegaens dødsfall.

Ifølge Ivins eldre bror Tom Ivins var det imidlertid ikke utenkelig at lillebroren sto bak.

– Han anså seg selv som en slags gud, så for meg gir det mening, skal broren ha sagt i avhør med FBI.

I ettertid kom det frem i avisen Los Angeles Times at Ivins tjente stort, både faglig og økonomisk, på de biologiske angrepene, nettopp fordi det ble springbrettet for vaksinen som han selv var med på å utvikle. Samt rekrutteringen til FBIs etterforskning.

Tvil rundt FBIs bevis

6. august 2008 gikk daværende sjef for USAs føderale justisforvaltning Jeffrey A. Taylor ut og annonserte at Ivins var hovedmistenkt i saken. Ifølge Taylor hadde Ivins forfalsket bevis for å med vilje sende FBI på villspor, og hadde ingen forklaring på hvorfor han jobbet overtid i perioden da angrepene fant sted. I tillegg var han en av få personer som hadde tilgang på nøyaktig den genetiske varianten av Bacillus anthracis som ble funnet i brevene.

Grunnet Ivins dødsfall ble det aldri en rettssak, og mange stiller seg tvilende til bevisene. Ivins advokat Paul Kemp mener at det finnes for mange hull i FBIs sak mot Ivins til å kunne konkludere.

Mikrobiolog Richard O. Spertzel, som lenge sto i spissen for FNs etterforskning inn i biologiske angrep i Irak, hevder at angrepene var for sofistikerte til at de kunne vært utført av en person. Han mente også at den pulveriserte massen bakterien kom i på runde to ikke kunne ha blitt utviklet i laboratoriet Ivins arbeidet i.

– Det finnes fem personer i USA som kan utvikle dette, og jeg er en av dem, sa Spertzel i avhør med FBI.

Senator Leahy, som var en av terrormålene, avfeier ikke FBIs teori, men han tror ikke Ivins jobbet på egen hånd.

– Dersom det var ham som sendte meg brevet, så har jeg ingen tro på at han gjorde dette alene. Det nekter jeg å tro, sier Leahy.

Den dag i dag står Ivins som FBIs hovedmistenkte bak etatens mest omfattende sak.