– Amerikansk inngripen i Venezuela ville blitt en langvarig katastrofe

USAs kraftige retorikk mot sosialistregimet til Venezuelas president Nicolás Maduro er en blandet velsignelse for opposisjonen, og gir Maduro politisk ammunisjon.

– Når USA innfører nye, harde sanksjoner og truer med militær intervensjon, kan det være et forsøk på å gi opposisjonen bedre kort på hånda. Men det har vært lite strategisk tenkning bak USAs utspill, sier professor Benedicte Bull ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo.

Signalene fra USA har vært tvetydige. Fredag forrige uke sa Trump at han ikke søkte en militær innblanding. 1. mai gjentok USAs utenriksminister Mike Pompeo at en militæraksjon «er en mulighet».

Opposisjonslederen Juan Guaidó - anerkjent av nasjonalforsamlingen, USA og 50 andre land som president i Venezuela - har gjort tre forsøk på å tvinge Maduro fra makten, men ikke lyktes i å få militæret over på sin side. I et intervju med BBC mandag erklærte Guaidó at han «ikke vil utelukke» at han kan be USA om å gripe inn militært om ikke president Maduro skifter kurs. Han anklaget både Cuba og Russland «for allerede å ha intervenert».

– Det er et sjansespill for opposisjonens oppslutning, da alle målinger viser at venezuelanere flest ikke ønsker en militær intervensjon, sier Bull.

– Alle troverdige analyser tyder på at en amerikansk militær inngripen vil føre til en langvarig katastrofe, kostbar og blodig. Venezuela vil gjøre kraftig motstand, og kunne få støtte fra Russland, sier Bull.

Den venezuelanske staten er fragmentert. Ulike væpnede grupper styrer ulovlig gruvedrift og mange former for ulovlig handel. Mange er knyttet til de militære ved korrupsjonsnettverk.

– Den colombianske geriljabevegelsen ELN har base i Venezuela, og narkobander herjer. En militær intervensjon vil kunne skape en svært uoversiktlig situasjon, og volden ville raskt spre seg inn i Colombia, sier Bull.

Opposisjonen mener president Nicolás Maduros vanstyre er årsak til den dype økonomiske krisen i landet. USA har innført harde sanksjoner mot den sittende presidentens sosialistregime, og stemplet ham som diktator.

Les også:Guaidó utelukker ikke at han ønsker at USA griper inn militært i Venezuela

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Militær inngripen helt usannsynlig

Postdoktor Hilmar Mjelde ved Universitetet i Bergen synes en amerikansk militæraksjon mot Venezuela virker helt usannsynlig.

– Snakk om militære planer ville jeg ikke festet meg spesielt ved. USA har slike planer for alle verdens konfliktsoner, og USA minner stadig om det i forbindelse med diverse konflikter. USA gjør det for å avskrekke og presse, ikke fordi Trump sitter klar til å iverksette planene.

– Det er ingen krigslyst i USA. Utspillene handler om å holde presset mot Maduro oppe, mens amerikanske myndigheter i realiteten er rådville. USA har prøvd nærmest hele spekteret av ikke-militære virkemidler, uten å få resultatet de ønsker; støtte til opposisjonen, sanksjoner, humanitær hjelp og internasjonalt press.

– Trumps instinkt er å trekke USA ut av konflikter, og ikke involvere seg i nye, på tross av at han omgir seg med hauker som John Bolton, sier Mjelde.

Han mener en inngripen også vil forverre problemene i regionen som opptar Trump mest, som flyktningstrømmen over USAs sørgrense og narkokarteller som er aktive i USA, sier Mjelde.

Mjelde mener Venezuela-konflikten nærmest er et ikke-tema i amerikansk innenrikspolitikk.

Les også:Sju soldater omkom i helikopterulykke i Venezuela

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Venezuelanere i USA

Professor Bull mener at Trumps sabelrasling først og fremst er til innvortes bruk i USA.

– Det er en ganske sterk venezuelansk diaspora i USA som støtter krigsretorikken. De har bånd til cubanske eksilmiljøer, og til sterke grupper i det republikanske partiet med senator Marco Rubio i spissen. Trump tror dette er en sak som kan gi ham støtte hos disse gruppene og blant velgerne særlig i Florida, sier hun.

– Oljeressursene i Venezuela er av langsiktig strategisk interesse for USA, men ikke tilstrekkelig til å rettferdiggjøre en militær intervensjon. Dette vil likevel bli mer sannsynlig etter hvert som tiden går. Det gjøres forberedelser i regionen, men USA forbereder seg jo også på angrep fra Russland i Europa, sier Bull.

– Det betyr ikke nødvendigvis at konfrontasjon er nært forestående.

Les også:Opposisjonen i Venezuela gjør nytt forsøk på å styrte Maduro

Ba hæren forberede seg

USAs forsvarsminister Mike Pompeo kom lørdag i forrige uke med en direkte appell til det venezuelanske folk der han ba dem kvitte seg med Maduro. Samme dag ba Maduro sine soldater om å forberede seg på en mulig militærintervensjon fra USA. Maduro ble gjenvalgt i mai 2018, i et valg deler av opposisjonen boikottet og USA, EU og Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) mente var preget av utstrakt fusk. Med utsikt til ytterligere seks år med Maduro som president og en økonomi i fritt fall erklærte lederen for nasjonalforsamlingen Juan Guaidó seg som interimpresident 23. januar i år. Han hevder Maduro har tilranet seg makten og at grunnloven dermed krever at han trer inn i rollen. USA var raskt ute med å anerkjenne Guaidó som «legitim president» og har siden fått følge av rundt 50 land.

– Guaidó har dårlige kort på hånden siden Maduro kontrollerer militæret og hele produksjonsapparatet. Næringslivet er helt avhengig av regjeringen, særlig for tilgangen til dollar. Opposisjonen har svært få maktmidler, sier Bull. Amerikanske militærintervensjoner har en lang og forhatt historikk i Latin-Amerika.

– Det er et hat-elsk-forhold til USA i Latin-Amerika. Siden begynnelsen av 1900-tallet har USA stått bak flere kupp og støttet antidemokratiske krefter av hensyn til egne interesser. De har blitt oppfattet som «Imperialisten i Nord». Latinamerikanere har ingen illusjoner om USA. Samtidig har landet hatt sterk politisk og kulturell innflytelse, eksempelvis i Mexico og mellomamerikanske land.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Total kollaps

Maduro har vist at han klarer å klamre seg fast, og det ventes nå at han vil slå hardt tilbake. Den amerikanske regjeringen kan komme til å stå overfor et valg: skal de følge opp truslene om militær inngripen, eller avvente mens Europa og Latin-Amerika forhandler med Maduro-regjeringen?

– Samtidig er det tatt interessante initiativer for å få til forhandlinger fra EU og Canada. Både Cuba og Russland har også gitt signaler om at de ønsker å være med på en forhandlet løsning, sier Bull.

Ingen av de latinamerikanske landene som støtter Guaidó er tilhengere av en amerikansk intervensjon.

Opprørsforsøket til Guaidó forrige uke tok utgangspunkt i bred støtte fra militæret: «Det er liten tvil om at hæren kunne klart å avsette Maduro om dens øverste ledelse ønsket det», skriver Economist.

Les også: Fire personer drept under Venezuela-protester

Vanstyret under Maduro og Hugo Chávez før ham har ført til total kollaps i den venezuelanske økonomien. I dag rammer amerikanske sanksjoner Venezuelas oljeeksport og finans, forverrer landets humanitære krise og flyktningstrømmen til naboland som Colombia og Brasil. Om ikke situasjonen snart løses er det fare for at en overgangsregjering vil arve et land med levestandarder på linje med Haiti, skriver Economist.

Les også:Trump og Putin diskuterte Venezuela

(Artikkelen frotsetter under bildet)

Norge: – Kan ikke løses militært

– Den politiske, økonomiske og humanitære krisen i Venezuela kan ikke løses gjennom militær intervensjon. En politisk, inkluderende og venezuelansk-eid løsning er den eneste veien mot en bærekraftig og fredelig fremtid for landet, sier statssekretær i Utenriksdepartementet Jens Frølich Holte (H) til ABC Nyheter.

FN, EU og Norge anerkjenner ikke Guaidó som president i Venezuela, men mener presidentvalget i 2018 ikke var i tråd med internasjonale standarder.

–I denne ustabile situasjonen er det viktig å unngå voldelige konfrontasjoner som kan lede til ytterligere eskalering. Vi oppfordrer partene på det sterkeste til å vise tilbakeholdenhet og arbeide for en fredelig løsning som inkluderer nyvalg, sier statssekretæren.

– Maduro mangler demokratisk legitimitet og har ført Venezuela inn i en økonomisk og politisk krise med store lidelser for befolkningen. Norge holder ham ansvarlig for å sikre at nødhjelp når frem til de som trenger den og for å legge til rette for en fredelig, politisk løsning på situasjonen. Presidentvalget i 2018 var ikke i tråd med internasjonale standarder, og Norge støtter derfor befolkningens legitime krav om demokratiske rettigheter og frie valg, sier Holte.

Fakta om Venezuela

• Oljerike Venezuela sliter med skyhøy inflasjon, dyp fattigdom, økende kriminalitet og arbeidsledighet, samt mangel på medisiner og basisvarer.
• Opposisjonen mener president Nicolás Maduros vanstyre er årsak til den dype økonomiske krisen. USA har innført sanksjoner mot presidenten og stemplet ham som diktator.
• I 2017 ble minst 125 mennesker drept i forbindelse med demonstrasjoner mot presidenten og hans regjering.
• I juli 2017 gjennomførte Maduro et omstridt valg på en ny grunnlovsforsamling. Den fikk makt til å endre lover og i praksis sette til side nasjonalforsamlingen, som opposisjonen har kontrollert siden valget i 2015.
• Maduro ble gjenvalgt i mai 2018 i et valg deler av opposisjonen boikottet og USA, EU og Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) kritiserte.
• 3,4 millioner venezuelanere har flyktet fra landet, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM).
• 23. januar utropte opposisjonsleder Juan Guaidó seg selv til landets midlertidige president.
• USA var raskt ute med å anerkjenne Guaidó som «legitim president» og har siden fått følge av rundt 50 land.
• FN, EU og Norge anerkjenner ikke Guaidó som president i Venezuela og oppfordrer til en forhandlingsløsning på krisen i landet.
  

(NTB)

Øvrige kilder: NTB, BBC News.