Amerikanerne mener økonomien går dårlig – og er delt om hvem som kan fikse den

På tross av høye priser – amerikanerne handler og spiser ute for store summer. Men 62 prosent av registrerte velgere mener at økonomien går dårlig, noe som vanligvis ikke rimer med høy pengebruk, viser en meningsmåling fra AP-NORC.

En del av forklaringen er enkel: Det er enorme ulikheter i pengebruken. Folk med middels og høye inntekter har hatt god lønnsvekst, tjent på økte boligpriser og har mye i aksjemarkedet, og disse pengene er de interessert i å bruke.

Det blir i stadig økende grad disse som driver forbruket, skriver den amerikanske sentralbanken Federal Reserve.

Vanskelig for lavinntektsfamilier

Den amerikanske økonomien er usedvanlig avhengig av at forbrukerne forbruker – og dermed bidrar høyt forbruk blant de relativt bemidlede til økonomisk vekst.

For amerikanere med lavere inntekter har de siste årene vært vanskeligere. Høye husleier og raskt stigende priser på matvarer og andre nødvendigheter har gjort at de har mindre penger til overs til elektronikk, restaurant og underholdning. Imidlertid har også reallønna begynt å øke igjen etter inflasjonsårene, slik at situasjonen begynner å bedre seg – men det er langt igjen.

Det samlede bildet blir dermed tydelig: Tallene viser at det går knakende godt for amerikansk økonomi, men ikke hele befolkningen deltar på kjøpefesten. Dette er en av grunnene til det sterke inntrykket av en svak økonomi.

Dårlig økonomi er et problem for regjeringspartiet

Vanligvis er dårlige økonomiske utsikter – eller i alle fall et inntrykk av det – dårlig nytt for den sittende presidenten eller deres parti. I 1932 vant demokraten Franklin Delano Roosevelt en brakseier over den republikanske sittende presidenten Herbert Hoover midt under den store depresjonen.

I 1980 gikk det andre veien da Ronald Reagan spurte amerikanerne «Ligger dere bedre an enn dere gjorde for fire år siden?» og slo Jimmy Carter.

Barack Obamas seier i 2008 kom mens finanskrisens mørke skyer samlet seg over USA, mens Bill Clintons seier i 1992 kom året etter en nedgangsperiode. «It's the economy, stupid» skrev Clintons sjefstrateg James Carville på en tavle over prioriteringer i valgkampens hovedkvarter.

Jevnt mellom kandidatene om tillit

Men Republikanernes Donald Trump kommer ifølge meningsmålingene ikke spesielt godt ut av det. 43 prosent av velgerne tror han kan gjøre en bedre jobb med å håndtere økonomien, ifølge en annen AP-NORC-meningsmåling fra september – men omtrent like mange tror visepresident Kamala Harris vil gjøre det bedre.

Dette er vanskelig farvann for Trump. Velgerundersøkelsene i 2020 viste at han fikk klart flest stemmer blant velgerne som hadde økonomi som viktigste sak.

Når man går inn på enkeltsaker innen økonomifeltet, er forskjellene noe tydeligere. 46 prosent av velgerne foretrekker Harris' skattepolitikk for middelklassen, mot 35 prosent for Trump.

Harris har også en liten fordel når velgerne blir spurt om boligpolitikk. Når det gjelder mat- og bensinpriser samt arbeidsledighet, fordeler velgerne seg ganske likt mellom kandidatene.

Deportasjoner skal hjelpe på økonomien

Trump har en liten fordel når det kommer til skatt og toll på importerte varer – noe han også har gjort til sentrum for sine økonomiske planer, i tillegg til skattekutt og mindre detaljerte løfter om å stanse prisveksten og kutte rentene.

I tillegg mener republikaneren at den mye omtalte deportasjonen av ulovlige innvandrere han har lovet, skal bidra til å kutte levekostnader.

Harris lover betydelig bistand til førstegangskjøpere på boligmarkedet og skattekutt for vordende foreldre, samt at hun skal forsøke å kutte i medisinpriser, som er betydelig høyere i USA enn i Norge.

Men mye tyder altså på at velgerne ikke har en klar preferanse på hvem som skal håndtere økonomien.