Alien – filmmonsteret som er umulig å drepe – er klar for vår tid

Hvorfor er den utenomjordiske parasitoiden umulig å ta livet av?

– Den er på toppen av næringskjeden og bruker sine instinkter for å beholde den posisjonen. Den er ikke ond eller følsom, den bare er, sier skribenten Gabrielle de Bourg, en svensk foreleser om populærkultur.

Evig innflytelse

Hun mener at den første «Alien»-filmen, som kom i 1979 med den norske undertittelen «Den 8. passasjeren», har influert nesten alle science fiction-skrekkfilmer siden den tid.

Da ble arbeidsfolk – med Sigourney Weavers karakter Ellen Ripley – sendt ut i rommet på et redningsoppdrag etter å ha mottatt et nødsignal. Det viser seg å være en advarsel.

Men da er allerede et av besetningsmedlemmene «gravid» med en utenomjordisk parasitt som eksploderer ut fra brystkassen til sitt vertsdyr.

Marerittaktig

Få skikkelser har fanget redselen for det ukjente som denne ikoniske xenomorfen, som er skapt ut fra den surrealistiske, sveitsiske kunstneren H.R. Gigers mareritt – som innbrakte ham Oscar for «Alien»-filmen i 1980.

Monsteret ligner i voksen form en ukokt kreps – med et enormt, fallisk hode uten øyne, skarpe tentakler og etsende syre som blod.

– Det er noe seksuelt over en «aliens» kropp. Den er både muskuløs og statelig. Ser man på andre monstre, er de ofte ekle og lutryggede. Xenomorfen er virkelig et kunstverk, og det biomekaniske gjør det ekstra spennende, sier Gabrielle de Bourg.

Freudiansk tema

«Alien» hentet inspirasjon fra horrorforfatteren H.P. Lovecraft. Både monsterets likegyldighet overfor menneskelig liv, og at den er fra urtiden – i likhet med skapningene som oppdages av geologer i Lovecrafts kortroman «Vanviddets fjell» (1936).

Tytti Soila er professor i filmvitenskap ved Stockholm Universitet og tror det skal bli interessant å se «søskendynamikken» i den nye filmen «Alien: Romulus», som har kinopremiere fredag. I handling foregår den i tiden mellom originalfilmen og oppfølgeren «Aliens» (1986). Nå er det en besetning fra den yngre generasjonen som får møte monsteret.

Soila påpeker at freudianske temaer er vanlige i «Alien»-filmene.

– Freud har skrevet om hvordan det fortrengte vender tilbake. Det man skammer seg over og redd for i seg selv dukker alltid opp, og på samme måte kommer dette monsteret alltid tilbake.

Relevant på nytt

Horroren i «Alien»-universet er i 2024 på nytt relevant, mener programleder Billy Rimgard i den populærkulturelle, svenske podkasten «Obiter Dictum».

– Skapninger som vi ikke kan kontrollere, og som er bedre enn oss, skaper en følelse av hjelpeløshet. I en tid der vi kan kontrollere mer enn noensinne blir den ukontrollerbare urkraften enda skumlere, tror han.

«Alien: Romulus» har premiere 14. august, og det er Fede Alvarez («Evil Dead», «Don't Breathe) som har regi. I forkant har han lovet at de fleste rollekarakterene «vil dø på grusomt vis» – og at publikum denne gangen, i motsetninger til i de tidligere filmene, vil få se drapene.

Serie til neste år

Dette er den sjuende filmen i «Alien»-universet, om man ser bort fra «Alien vs. Predator»-filmene. I 2025 kommer dessuten forløperserien «Alien: Earth».

Monsteret, xenomorfen, har vært tolket som en allegori for det mørke, feminine, så vel som for rovkapitalisme – og nøkkel til menneskehetens opprinnelse. Det eneste som er sikkert:

Det kommer alltid tilbake.