Aktivister dømt i Hongkong: – Demokratibevegelsen er død som en aktiv bevegelse

Tirsdag ble 45 demokratiforkjempere i Hongkong dømt til fengsel for deres deltakelse i protester mot en streng sikkerhetslov innført i 2020, skriver NTB.

Flere sentrale personer er dømt til fengselsstraffer på opp til ti år.

– Det har vært forventet veldig lenge at det skulle bli strenge straffer, forteller førsteamanuensis ved Kina-studier i universitetet i Oslo, Koen Wellens.

– Demokratibevegelsen er på nåværende punkt død som en aktiv bevegelse.

Forsøk på demokratisering

Hongkong var en britisk koloni frem til den ble overlevert til Kina i 1997. Hongkong fikk beholde en minigrunnlov som skulle sikre en viss selvbestemmelse, det ble kjent som «ett land, to systemer».

– Hongkong har aldri vært 100 prosent demokratisk, men har hatt flere demokratiske aspekter og friheter som det har vært forsøkt å utvide, forteller Wellens.

Siden overtakelsen har Kina stadig innskrenket rettighetene man hadde i Hongkong. I 2019 kom det et forslag til sikkerhetslovgivning, som inkluderte muligheten for å utlevere ettersøkte fra Hongkong til Kina. Dette førte til massive protester og lovforslaget ble henlagt. I 2020 ble sikkerhetsloven innført av Kina og tillater at Kina kan straffeforfølge personer i Hongkong.

– Etter innføringen av sikkerhetsloven i 2020 har det vært en langsom, men sikker, død for demokratibevegelsen som en aktiv offentlig organisasjon.

Vil ikke ha protestforbilder

Etter innførelsen av sikkerhetsloven har Kina slått hardt ned på aktivisme.

– Den største faren for kinesiske myndigheter er at Hongkong skulle bli et forbilde for protester mot myndigheter. Det vil de helst ikke ha.

Wellens tror ikke at kinesiske myndigheter fryktet at demonstrasjonene i Hongkong skulle smitte over og føre til demonstrasjoner i Kina. Det kinesiske kommunistpartiet vil helst ha det stabilt og ha kontroll over alle sine territorier, som inkluderer Hongkong.

– Vanskelig å si hva de tenker, man kan bare observere og spekulere. En demokratisk bevegelse som lykkes i Hongkong, kan oppfattes som noe som kan inspirere sympatisører i Kina.

Slutt på bevegelsen

Demokratiforkjempere og opposisjonspolitikere er dømt for å ha organisert protester mot myndighetene, hvor 45 ble utpekt som aktive organisatorer og mottok strenge fengselsstraffer. Mange aktivister, journalister og politikere er arrestert, andre har flyktet til utlandet.

Siden sikkerhetsloven ble innført i 2020 har 279 personer blitt arrestert for brudd på den nye loven og ingen store offentlige demonstrasjoner eller samlinger har funnet sted, ifølge Human Rights Watch.

– Demokratibevegelsen eksisterer ikke lenger som en aktiv bevegelse. Mange føler nå at det er meningsløst å fortsette med protester offentlig, så dette har satt en effektiv stopper for bevegelsen for nå.

Wellens tror ikke at vi kommer til å se noe aktivisme eller store demonstrasjoner i nærmeste fremtid.

– Man vet aldri sikkert siden er fremtiden det er snakk om. Vi har sett i de siste årene at de fleste er arrestert eller flyktet. Nesten ingen tør å stå frem i dag. Dette satte punktum på det hele.