AgriAnalyse med undersøkelse blant stortingskandidatene:
Oppslutningen om norsk jordbruk er doblet i Frp - men på færre og større gårdsbruk

AgriAnalyses spørreundersøkelse om landbrukspolitikk:

Landbrukets analysebyrå AgriAnalyse har for sjette gang stilt spørsmål til stortingskandidatene om deres holdninger til de samfunnsmessige og økonomiske rammevilkårene til landbruket, og hvilke prioriteringer de vektlegger i forhold til ulike landbrukspolitiske temaer.

Formålet med undersøkelsen, som er gjort på oppdrag av Norges Bondelag, er å skaffe informasjon om politikernes holdninger til landbrukspolitikk, slik at velgerne kan gjøre mest mulig opplyste valg.

Rapporten gir et overblikk over hva kandidatene til stortingsvalget i 2017 mener om spørsmål som er viktige for landbruket og utviklingen av landbruket framover.

Noen av spørsmålene har vært stilt foran tidligere valg, og gir derfor mulighet til også å se om de politiske holdningene har variert eller vært stabile over tid.

Det er foretatt telefonintervjuer foretatt av Respons Analyse med 500 av de nominerte kandidatene til de åtte partiene som er representert på Stortinget i inneværende periode.

Dobbelt så mange stortingskandidater fra Frp støtter nå målet om norsk jordbruksproduksjon minst på dagens nivå, sammenliknet med en tilsvarende undersøkelse foran stortingsvalget i 2013.

88 prosent av deres stortingskandidater sier ja til det nå, mot 44 prosent i 2013.

Det er ett av mange funn i en stor spørreundersøkelse om landbrukspolitikk AgriAnalyse har gjennomført blant stortingskandidatene, på oppdrag av Norges Bondelag.

Hos Høyre går oppslutningen om norsk jordbruksproduksjon opp fra 67 til 91 prosent. Venstre øker fra 83 til 94.

De øvrige partiene har holdt seg på, eller nær 100 prosent.

Interessant er at like stor andel av Venstres og Frps politikere er direkte imot å opprettholde jordbruk på dagens nivå: 5 prosent.

Her ligger Høyre på 6 prosent, mens også 2 prosent av MDGs kandidater er imot å opprettholde dagens nivå.

Les også: Valg2017: Her er partienes viktigste vedtak

Økende politisk sprik om store bruk

Men hva slags jordbruk skal Norge ha? Store eller små bruk – eller begge deler? Her skiller partiene seg betydelig fra hverande.

«Bør landbruksproduksjonen bygge på små og mellomstore gårdsbruk over hele Norge, som i dag, eller bør landbruket sentraliseres i mye større bruksenheter i deler av landet?», lyder ett spørsmål.

1 prosent av Senterpartiets politikere ønsker en sentralisering til større bruk, 2 prosent av SVs, 3 prosent av MDGs, 5 prosent av KrFs, 7 prosent av Aps, 11 prosent av Venstres, 46 prosent av Høyres og 57 prosent av Høyres.

– Landbruksstøtten i Høyre og Frp blir lite troverdig når de samtidig ønsker fortsatt sentralisering og ensretting mot stordrift. Denne retningen svekker jordbruket i landsdeler som Vestlandet og Nord-Norge hvor naturen ikke gir grunnlag for store gårdsbruk, sier Bondelagets leder Lars Petter Bartnes i en pressemelding.

– Jeg er glad for at støtten til små og mellomstore gårdsbruk har økt blant norske politikere. Frp og Høyres hardkjør for mer sentralisering av landbruket har nok fått mange til å tenke ekstra nøye gjennom hvilket landbruk de vil ha, sier Bartnes.

Les også: Festaften for bøndene i Stortinget

Skarpere politiske skillelinjer

Andelene som støtter små og mellomstore bruk, har økt i perioden for kandidatene til SV, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og KrF.

Venstres kandidater har økt oppslutningen om små og mellomstore bruk fra 51 til 66 prosent fra 2013 til 2017.

Blant Høyres og Fremskrittspartiets kandidater er det derimot en synkende andel som tror på de små og mellomstore brukene.

Uenigheten om hva som er den riktige strategien for landbrukspolitikken i landet, ser ut til å ha økt fra stortingsvalg til stortingsvalg de siste årene, konkluderer AgriAnalyse.

Sjekk også: Nå kan du kikke stortingskandidatene i EU-kortene

Les hele undersøkelsen fra AgriAnalyse