Norge

«Affeksjonsverdi» nominert til Nordisk råds filmpris

Helgens Amanda-prisutdeling ble ikke «siste sprell» for «Affeksjonsverdi»: Mandag ble det klart at den også er Norges kandidat til Nordisk råds filmpris.

Publisert

Dermed får Joachim Trier en ny sjanse til å vinne den gjeve prisen – som han mottok for første gang i 2016 for «Louder Than Bombs».

Det betyr også at filmskaperen er blitt nominert for alle sine seks spillefilmer, fra debuten i 2007 med «Reprise» til nå med «Affeksjonsverdi», som hadde premiere i 2025.

De øvrige nominerte er Jeanette Nordahls «Begyndelser» fra Danmark, «Birita» fra Færøyene med regi av Búi Egason Dam, finske «A Light That Never Goes Out» av Lauri-Matti Parppei, islandske «The Love that Remains» av Hlynur Pálmason og fra Sverige «Kevlarsjel» med regi av Maria Eriksson-Hecht.

Vogts sjuende

Nordisk råds filmpris deles mellom filmens regissør, manusforfatter og produsent.

Det betyr at også Triers faste skrivepartner Eskil Vogt er nominert til prisen – i likhet med produsentduoen Maria Ekerhovd fra Mer Film og Andrea Berentsen Ottmar fra Eye Eye Pictures.

Med dette slår faktisk Eskil Vogt Trier når det gjelder antall nominasjoner: Han er nå oppe i sju nominasjoner til Nordisk råds filmpris, fordi han i tillegg til de seks Trier-filmene også ble nominert for sin egen regidebut «Blind» (2014).

«Affeksjonsverdi» har vunnet 76 internasjonale priser, fra Grand Prix i Cannes i mai i fjor via Bafta-pris, seks European Film Awards og Norges første Oscar som beste internasjonale film i mars. Lørdag vanket det åtte Amanda-priser.

20. oktober blir det klart om Trier også kan føye en ny filmpris på merittlisten. Da kunngjør Nordisk råd filmprisvinneren, før prisen – på 300.000 danske kroner – overrekkes vinneren 27. oktober i Helsingfors under Nordisk råds sesjon.

Også Lilleaas roses

I begrunnelsen heter det at regissør Joachim Trier med «Affeksjonsverdi» har oppnådd en spennende kulminasjon av temaer han har utforsket gjennom hele karrieren. Prisjuryen kaller «Affeksjonsverdi» «en ambisiøs, men samtidig intim fortelling om familierelasjoner, minner og kreativitetens undre og fallgruver».

Juryen vektlegger også hvordan Trier har oppnådd dette ved å forsterke det kollektive i filmskapingen – både ved å fortsette samarbeidet med blant andre Vogt og ved å hente inn nye krefter både foran og bak kameraet.

De fremhever spesielt Inga Ibsdotter Lilleaas, et av de mer ukjente ansiktene i filmen, som også ble Oscar-nominert i birollekategorien.

«Hennes imponerende prestasjon som skuespiller bidrar til å løfte filmen», heter det.