Verden

Advarer om global resesjon: – Verden lever på lånt tid

Krigen i Midtøsten sender verdens energimarkeder mot et kritisk punkt. 

Flere lasteskip ligger for anker på rolig hav i Hormuzstredet under disig himmel.
Lasteskip ligger stille utenfor Bandar Abbas i Hormuzstredet mens konflikten truer oljeeksporten og øker faren for global resesjon.
Publisert Sist oppdatert
SE SISTE NYHETSVIDEO

(Artikkelen er først publisert av Finansavisen):

Nå innfører nær 80 land krisetiltak for å beskytte økonomiene sine mot eksploderende oljepriser, drivstoffmangel og mulig global resesjon, samtidig som Trump advarer Iran om at «klokken tikker».

Analytikere advarer om at Brent-oljen kan skyte til 180 dollar fatet dersom Hormuzstredet forblir blokkert og eksporten fra Persiabukta ikke normaliseres raskt.

Tømmer lagre

– Vi tar dette scenariet svært alvorlig. Verden lever på lånt tid, sier sjeføkonom Paul Diggle i fondsforvalteren Aberdeen til Financial Times.

Hans team analyserer nå et scenario der Brent-oljen stiger til 180 dollar, som vil kunne forårsake økende inflasjon og resesjoner i en rekke europeiske og asiatiske land.

Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) forbruker verden mellom seks og ni millioner flere fat olje pr dag enn det som produseres. Differansen har hittil blitt dekket ved å tømme lagre og slippe ut strategiske reserver.

Men disse nødreservene begynner å tømmes. Siden krigen startet har globale oljelagre falt med rundt 380 millioner fat, ifølge IEA.

JP Morgan advarer om at lagrene i OECD-landene kan nærme seg «operasjonelle stressnivåer» allerede i juni.

Europa frykter resesjon

EUs transportkommissær Apostolos Tzitzikostas advarer om at verden kan stå foran et nytt økonomisk sjokk dersom konflikten trekker ut.

– Hvis konflikten ikke avsluttes i løpet av de kommende ukene og Hormuzstredet ikke åpnes igjen, kan en global resesjon være på bordet, sier han.

Samtidig er etterspørselen på vei opp inn mot sommersesongen på den nordlige halvkule. Økt flytrafikk, ferieaktivitet og høyere strømforbruk til kjøling legger ytterligere press på markedet.

Selv om Brent-oljen allerede handles rundt 110 dollar fatet, mener flere analytikere at prisene fortsatt ikke er høye nok til å bremse etterspørselen betydelig.

Presset merkes nå spesielt innen raffinerte produkter som bensin, diesel og flydrivstoff.

– Episenteret for forstyrrelsene er nå raffinerte produkter, sier HSBC-analytiker Kim Fustier.

Mange raffinerier nøler med å kjøpe dyr råolje samtidig som fraktkostnadene stiger kraftig. I stedet tærer de på eksisterende lagre i håp om at konflikten snart avtar.

Frykter stagflasjon

Storbanker og investorer begynner nå å prise inn langt mørkere scenarioer.

Morgan Stanley advarer om at oljepriser over 150 dollar fatet kan utløse fysisk mangel på energi, store forsyningsproblemer og resesjon i flere økonomier.

Risikoen er særlig høy i Europa og Asia, som er tungt avhengige av energiimport.

Foreløpig har matvareprisene steget mindre enn energiprisene, og den sterke dollaren som forsterket energikrisen i 2022 er foreløpig fraværende.

Men dersom konflikten fortsetter gjennom sommeren, frykter økonomer en ny bølge med stagflasjon – kombinasjonen av høy inflasjon og svak vekst – som kan ramme verdensøkonomien hardt.

Trump: – Klokken tikker

USAs president Donald Trump signaliserte i helgen at tålmodigheten hans var i ferd med å renne ut, og skrev på sosiale medier søndag at «For Iran tikker klokken, og de bør handle, RASKT, ellers blir det ingenting igjen av dem. TIDEN ER VIKTIG!».

Irans halvoffisielle nyhetsbyrå Fars sa at USA hadde fremsatt fem hovedbetingelser for en fredsavtale, ifølge TDN Direkt. Blant dem var overføring av uran knyttet til Irans atomprogram til USA, ingen kompensasjon til Teheran og frigjøring av mindre enn en fjerdedel av Irans frosne eiendeler. Fars siterte ingen kilde, og USA har ikke offentlig kommentert de rapporterte vilkårene.

«Vi ønsker å inngå en avtale», sa Trump til Axios, og la til at han venter på et oppdatert iransk forslag. «De er ikke der vi vil at de skal være. De må komme dit, ellers vil de bli hardt rammet, og det vil de ikke.»