Advarer mot ukritisk bruk av kunstig intelligens i arbeidslivet

Kontroll og overvåkning i arbeidslivet er ikke en ny problemstilling. Men med kunstig intelligens (KI) kommer nye utfordringer som kan ødelegge det høye tillitsforholdet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere i Norge.

Det skriver samfunnsviter og fagdirektør Catharina Nes i Datatilsynet i en kronikk med tittelen «Smil, sjefen ser deg» i Dagens Næringsliv fredag.

En av fem henvendelser

Det området Datatilsynet mottar flest henvendelser om er nettopp kontroll og overvåkning i arbeidslivet, skriver Nes.

Ifølge årsmeldingen for 2017 dreide 19 prosent av henvendelsene til Datatilsynet seg om arbeidsliv i fjor. Dette var en liten nedgang sammenlignet med 2016, men andelen har ligget stabilt på rundt 20 prosent i flere år.

«Det er spørsmål om kameraovervåking på arbeidsplassen, innsyn og sletting av ansattes e-post, samt adgangskontroll og logging av arbeidsinnsats. Vi får også spørsmål om bruk av GPS-sporing og annen sporing av ansatte», heter det i årsmeldingen.

Les også:Kontroversiell forsker: – Kan se om du er homofil

Vil avsløre slappe medarbeidere

Fagdirektør Nes viser til en rekke eksempler på KI-løsninger for arbeidslivet. Blant annet ble det tidligere i år kjent at Amazon har tatt patent på et sensorarmbånd leser bevegelsene til lagerarbeidere og «sier ifra» ved å vibrere, hvis de ikke jobber optimalt.

Selskapet Crossover har utviklet programvare som de hevder kan avsløre ineffektive medarbeidere, ved regelmessig å ta skjermdumper av de ansattes PC og analysere hvert nedslag på tastaturet.

Steelcases bildegjenkjenningsprogram skal ifølge selskapet tolke de ansattes ansiktsuttrykk for blant annet å oppdage stress.

Mens selskapet Workday hevder at de ved hjelp av en algoritme kan forutsi hvilke ansatte som vil slutte, skriver Nes.

Les også:Slik skal vi stoppe kunstig intelligens frå å overta verda

– Kan gi mer objektive avgjørelser

Fagdirektøren mener bruk av KI kan være positivt for de ansatte, for eksempel ved økt sikkerhet og at ansatte får hyppige og mer detaljerte tilbakemeldinger på jobben de gjør.

– Forfremmelser og lønnsforhøyelser basert på analyser foretatt av algoritmer i stedet for vurderinger gjort av sjefen alene, kan gi mer objektive og rettferdige avgjørelser hvis de er utformet riktig. Algoritmer kan utvikles for å avdekke underslag, og til å avdekke urettmessige lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på arbeidsplassen, skriver Nes i kronikken.

Les også:Utfordrer Google, Amazon og Facebook

– Kan virke ekskluderende

Samtidig kan ukritisk bruk av KI og omfattende datainnsamling som har formål å kontrollere og måle de ansatte, også være en trussel mot de ansattes personvern.

Om man for eksempel bruker innsamlede data til å lage profiler for hvordan den ideelle arbeidstager ser ut, kan det føre til at mange ekskluderes fra arbeidslivet og at samfunnet blir mer strømlinjeformet, ifølge fagdirektøren.

– Algoritmer er ikke mer objektive enn menneskene som lager dem, skriver Nes.

Ansatte her til lands er beskyttet av regler både i arbeidsmiljøloven og personvernsforordningen, som stiller krav til innføring av nye kontroll- og overvåkningstiltak på arbeidsplassen. Likevel vil ønsket om å innføre KI for å gjøre arbeidsplassen mer effektiv, føre til vanskelige avveininger.

– Derfor er det viktig å diskutere hvilken type arbeidsliv vi ønsker og hvordan kunstig intelligens kan brukes på en måte som styrker og ikke svekker det høye tillitsforholdet vi har mellom arbeidsgivere og arbeidstagere i Norge, skriver Nes i kronikken i Dagens Næringsliv.

Les også:– Den største faren sivilisasjonen vår står overfor

– Ikke personvernets undergang

I januar i år lanserte Datatilsynet en rapport om Kunstig intelligens og personvern.

Konklusjonen var da at KI utfordrer personvernet, men ikke er personvernets undergang.

Datatilsynet mener at er opp til både dem som utvikler systemene og dem som kjøper og bruker dem å passe på at de ikke bryter personvernet.

«Vi er altså fremdeles er i en tidlig fase av utviklingen av KI, og dette er et godt tidspunkt å sørge for at teknologien følger spillereglene i samfunnet», heter det i rapporten.