Advarer mot ras i Gudbrandsdalen: – Da vet vi at det kan gå ras

Spesielt i Gudbrandsdalen anses risikoen for relativt høy for at det kan komme større hendelser.

Ifølge Meteorologisk Institutt er det ventet 80–100 millimeter på 24 timer i de mest utsatte områdene, spesielt i indre strøk på Østlandet.

– Når nedbørsintensiteten er på 40-50 millimeter per dag, så vet vi at det kan gå ras. Det har vi sett flere ganger tidligere i Gudbrandsdalen, blant annet i 2009, 2011, og 2013. Dalføret har et veldig sårbart terreng hvor det vanligvis er ganske tørt. Når det utsettes for ulike typer belastninger, som mye nedbør, kan det gå nye ras. Men det er umulig å si hvor neste ras vil gå, sier geoteknisk ingeniør Håkon Heyerdahl ved NGI.

– Folk behøver ikke å kjøre de lange turene gjennom den type terreng nå

Han viser til at vannet kan finne nye veier og føre til utglidninger, oversvømmelser, jord- og flomskred.

– Det skulle forbause meg om vi ikke ser noen hendelser i Gudbrandsdalen de neste dagene. Vi har sett tilsvarende værsituasjoner før. Folk behøver ikke å kjøre de lange turene gjennom den type terreng nå. Det vil utsette deg for risiko. Selv om risikoen for å bli utsatt for ras er veldig liten, kan du bli sperret inne mellom ras, påpeker skred-eksperten.

Passerer et vippepunkt idet ras utløses

Han sier det er større sannsynlighet for skred som skyldes erosjon, en ras som oppstår på grunn av kvikkleire. Årsaken er at kvikkleireras utvikler seg over lang tid, før det til slutt passerer et vippepunkt, mens jord- og flomskred kan oppstå i løpet av kort tid på grunn av intens og omfattende nedbør. Når jorden blir mettet av nedbør, kan den til slutt gi etter og på den måten utløse større og mindre ras.

Den største faren er når nedbøren pågår. Deretter synker risikoen raskt når nedbøren avtar eller går over i opphold.

– Når vanntilgangen går ned, går sikkerheten opp.

– Da har prosessen kommet så langt

Det ventes ekstremt mye nedbør mandag og tirsdag. Nedbøren vil komme både som regn og regnbyger. Mest nedbør ventes fra mandag ettermiddag til tirsdag kveld, med 80 til 100 millimeter på 24 timer. Hendelsen ventes å være mange steder blant de kraftigste de siste 25 år.

Når det gjelder faren for kvikkleireskred viser NGI-ingeniøren til at de mest risikoutsatte områdene er godt kartlagt, og at det er satt inn tiltak, spesielt i bebygde områder.

– Alle kvikkleireskred løses ut på et bestemt tidspunkt. Da har prosessen kommet så langt, at neste gang kan det gå et skred når situasjonen er helt på randen. De fleste skred er utløst av langvarig erosjon, og som regel etter menneskelig aktivitet. Frekvensen på erosjonsutløste skred er lav. De siste 60-70 år er ras i overveiende grad utløst av utfylling, gravearbeid og anleggsvirksomhet, forklarer Håkon Heyerdahl.

Mest kvikkleire i Trøndelag og på Østlandet

Kvikkleire skiller seg fra annen leire ved at leiren opprinnelig er avsatt under havnivå, og at saltet fra sjøvannet over tid er vasket ut fra leiren etter landhevingen fra siste istid. Dette gir leiren en korthusstruktur som gjør at den blir nærmest flytende når den overbelastes, ifølge NGI.

Kvikkleireskred utvikler seg derfor meget raskt og ofte over store områder, selv i meget slakt terreng. Kvikkleire kan være ganske fast, men dersom den blir belastet for mye vil strukturen kollapse og et skred kan utløses. Ifølge NGU er det mest kvikkleire i Trøndelag og på Østlandet.

Det er ventet omfattende oversvømmelser, erosjonsskader og flomskader på utsatte steder.