99 prosent av oss vil helst reparere – ikke kjøpe nytt

– Vi er opptatt av at det må være lønnsomt og enkelt og trygt å velge reparasjon framfor å kjøpe nytt, sier Elin Volder Rutle, som er fagsjef for bærekraft i Forbrukerrådet.

Hun viser til at alle partiene har stilt seg positive til redusert moms for reparasjon.

– Nå er vi spente på om dette kan få en større plass i budsjettforhandlingene.

I budsjettforslaget er det lagt inn en pilot om reparasjon av hvitevarer. Men store produktgrupper som mobiler, PC og møbler er ikke inkludert.

Liker å reparere

En kartlegging som blir presentert torsdag, viser at 99 prosent av de spurte kan tenke seg å reparere produkter som går i stykker.

– Særlig er pris og økonomi en motivasjon, sier Rutle.

Nordmenn liker å reparere. 45 prosent av oss forteller at vi fikser alt som vi selv kan reparere, framfor å kjøpe nytt. Her er det særlig menn som viser seg engasjert.

Samtidig ønsker 49 prosent at det er steder i nærheten hvor de kan få saker reparert. Her er kvinner overrepresentert.

Forbrukerrådet mener at et reparasjonstilbud, reklamasjonsrett og krav til kvalitet, og kontroll ved import kan bidra til lengre levetid for produkter, mindre avfall og lavere materialforbruk.

– Det kan redusere avfallsmengden og behovet for å produsere nye varer, noe som igjen kan gi lavere materialforbruk og utslipp.

Bedre i Sverige

Klima- og miljøminister Sigrun Aasland (Ap) og representanter fra alle partiene er til stede når Klimabarometer for 2026 legges fram torsdag.

Et annet tydelig svar fra forbrukerne som er spurt, er at 89 prosent mener de får for mye reklame i sosiale medier.

– Det er veldig bra at mange nordmenn tar klimahensyn i hverdagen. At ni av ti mener at vi får for mye reklame i sosiale medier er et tydelig signal om at mange ønsker å redusere forbruket, sier klima- og miljøminister Sigrun Aasland (Ap).

Hun viser til at det nå blant annet skal testes ut en støtteordning for reparasjon av hvitevarer.

– Mange ønsker seg løsninger som gjør det enklere å reparere og bruke om igjen. En av mine hovedprioriteringer denne regjeringsperioden er at det skal bli enklere for folk å velge brukt, reparasjon og ombruk.

Venter på regjeringen

SVs Lars Haltbrekken sitter i energi- og miljøkomiteen. Han sier at Stortinget avtalen om revidert nasjonalbudsjett ga regjeringen beskjed om å se på virkemidler for å stimulere til reparasjon – ikke bare av hvitevarer, men også elektronikk.

– Vi venter på disse utredningene.

Partiet har i sitt alternative budsjett funnet plass for en pilotordning for reparasjon av brukte klær, ala den regjeringen har på hvitevarer.

Forbrukerrådet viser til at EU i sommer fikk loven for rett til reparasjon. Den er fortsatt ikke tatt inn i EØS-avtalen.

– Her har norske forbrukere faktisk svakere rettigheter enn forbrukerne i nabolandene våre, forteller fagsjefen i Forbrukerrådet.

Mange reagerer på krysspress

Et stort flertall av de spurte reagerer på at det er så mye reklame på sosiale medier, og det er et tydelig signal på at flere ønsker å redusere forbruket, mener Rutle.

Vi utsettes for reklamepress, samtidig som samfunnet forventer at vi skal forbruke mindre og ta mer bærekraftige valg.

– Vi vet at mange ofte handler mer enn planlagt. Etterpå ønsker de at de hadde tenkt seg om.

Forbrukerrådet sier at koblingen mellom reklame og impulskjøp ikke er helt tilfeldig. For sosiale medier ser man at grensene mellom innhold, underholdning og reklame veldig ofte oppleves som uklare.

Ønsker reklamegrense i sosiale medier

I lineær TV er det i dag en grense på 20 prosent for reklame eller kommersielt innhold.

– Vi ønsker oss en regulering som setter en grense på tvers av ulike kanaler og plattformer, sier Rutle.

I EU er det i dag igangsatt et arbeid som kan bidra til å finne en løsning for regulering av reklame via lovforarbeidet til Digital Fairness Act (DFA).

2027 personer har besvart undersøkelsen til Kantar. Feilmarginen er på pluss og minus 2,2 prosent. Resultatene er representative for kjønn, alder og geografi.