82 år siden i dag:
Slaget om Storbritannia: Historiens første slag kjempet utelukkende i luften

Slaget om Storbritannia sommeren og høsten 1940 var det første slaget i historien som utelukkende utspilte seg i luften. Dersom Hitler hadde fått det slik han ønsket, ville historien vært annerledes.

I en oversikt fra universitetet i Norwich rangeres slaget som det nest største luftslaget i historien, kun slått av slaget om Kursk. Slaget om Kursk involverte også fotsoldater og stridsvogner, mens slaget om Storbritannia kun ble kjempet i luften.

Storbritannias luftforsvars hjemmesider omtaler slaget som «Nazi-Tysklands første store nederlag». De opplyser videre at de ved slagets høydepunkt hadde 749 tilgjengelige fly, mot tyskernes 2550.

Større planer

Etter tyskernes vellykkede invasjon av Frankrike ville Hitler gå videre over kanalen til Storbritannia. Han visste at han måtte ta ut britenes luftforsvar, Royal Air Force (RAF), før han kunne invadere de britiske øyene til havs og fots.

Bare noen få dager før Frankrike overga seg holdt Churchill en tale hvor han blant annet sa at «slaget i Frankrike er over. Jeg forventer at slaget om Storbritannia er i ferd med å starte».

Ved starten av andre verdenskrig var det tyske luftforsvaret Luftwaffe det største og mest veltrente i Europa. Tyskerne hadde håpet at britene skulle la seg skremme av Luftwaffes styrke, og overgi seg.

Hitler tilbød britene en fredsavtale, noe Storbritannias statsminister Winston Churchill takket nei til. Resultatet ble et fly mot fly-slag som strakk seg fra 10. juli til 31. oktober i 1940.

Det det skriver det amerikanske mediehuset History.

Bombing av London og Berlin

Den 10. juli 1940 angrep bombefly fra Luftwaffe britiske havner, sjøforsvar og radarstasjoner. Bombingene gjorde imidlertid lite skade på RAF.

I midten av august utførte tyske enmotors-fly angrep direkte mot britiske flyplasser, fabrikker og fly i luften. Britene hevnet seg ved å bombe Berlin. Det skriver history.com.

Hitler svarte med å starte en bombingskampanje mot London, Liverpool, Coventry og andre viktige britiske byer. Dette kalles Blitzen.

Det debatteres hvorvidt Blitzen, som varte fra 7. september 1940 til 11. mai 1941, skal anses som en del av slaget om Storbritannia. History.com omtaler slagene som to separate, overlappende, hendelser.

For å sørge for flest mulig tapte menneskeliv gjennomførte tyskerne bombingene om natten. Den 15. september 1941 innledet tyskerne to omfattende angrep mot London, i et forsøk på å tvinge britene til forhandlingsbordet.

Angrepene var ikke nok til å bekjempe RAF, og tyskerne fikk dermed ikke tatt kontroll over det britiske luftrommet, skriver BBC.

I et intervju med BBC fortalte den nå avdøde RAF-veteranen Tom Neil om kampene under det tyske angrepet. Han opplyste om at tyskerne angrep «tre ganger om dagen, noen ganger fire ganger om dagen, noen ganger til og med fem ganger om dagen».

– Vi mistet syv fly på omtrent to minutter, fortalte Neil om et angrep som fant sted 7. september.

Britisk seier

Hitler måtte til slutt gi tapt, og avsluttet planene om en landinvasjon av Storbritannia i oktober 1940. Slaget hadde påført begge sider store tap, både i menneskeliv og fly, men RAF hadde klart å beholde kontrollen over det britiske luftrommet.

I en tale til the House of Commons 20. august sa Churchill: «Aldri har så mange hatt så få å takke for så mye». Han refererte her til de undertallige britiske flyverne, som hadde beholdt kontrollen over det britiske luftrommet.

På tross av at det hadde blitt klart for Hitler at en landinvasjon av Storbritannia var urealistisk, fortsatte han bombingene. Den første dagen, 7. september 1940, slapp tyskerne 337 tonn med bomber over London, skriver History.

Dette ble etterfulgt av 57 sammenhengene netter med bombing. Blitzen fortsatte frem til mai i 1941.

Britenes evne til å forsvare og beholde kontroll over luftrommet over Storbritannia var avgjørende for å avverge en invasjon.

Slaget om Storbritannia ble et vendepunkt i 2. verdenskrig. Det var Nazi-Tysklands første store tap, fem år før hele krigen var tapt.