796 barn døde på «Skrekkens barnehjem»: Skal undersøke «knokkel for knokkel»

«Det var et skrekkens kammer»

Ordene falt av den daværende irske ministeren Enda Kenny, da alle fakta ble lagt på bordet i 2017.

Unge gravide jenter ble på store deler av 1900-tallet sendt til St Mary's Mother and Baby Home i landsbyen Tuam i Galway, vest i Irland for å føde. De var som oftest ugifte og hadde «syndet». Like etter fødselen tok den religiøse ordenen Bon Secours-søstrene over ansvaret for barnet, mødrene ble ofte jobbende i såkalte Magdalena-vaskerier.

Hva skjedde med de 796 døde barna?

Det har gått over ti år siden Catherine Corless kunne avsløre skandalen. Den lokale historikeren klarte å oppdrive fødsels- og dødsattestene til barna som døde på barnehjemmet gjennom dens 36 år lange levetid og fant at kun ett av barna var gravlagt i «hellig jord» på en kirkegård.

Det betydde at 796 døde barn måtte være gravlagt et annet sted.

Barnedødeligheten på det katolske hjemmet var skyhøyt. Årsakene var underernæring, vanskjøtsel og sykdommer som meslinger, tuberkulose, kramper og lungebetennelse. Barne- og mødrehjemmet i Tuam ble drevet fra 1925-1961.

Oppdaget av 12-åringer

Massegraven ble først oppdaget av to 12-åringer på 1970-tallet. Guttene Barry Sweeney og Francis Hopkins lekte ofte på toppen av en nedgravd betong-septiktank ikke langt fra barnehjemmet. Stedet ble senere omgjort til en lekeplass, og er like rundt hjørnet fra kirkegården i Tuam.

Da guttene en dag brøt opp den ødelagte betongen, fant de mengder med små hodeskaller og ben. Ifølge Daily Mail slet guttene med søvnen i flere år etterpå. Funnet ble opprinnelig dysset ned og en katolsk prest ble sendt til barnemassegraven for å velsigne stedet.

Corless mente stedet måtte være siste hvilested for alle de 796 barna hun fant dødsattestene til. Barna var i alderen to dager til ni år. Nyheten gikk verden rundt og den irske staten lovet grundige undersøkelser av både graven, barnelevningene og historien til barnehjemmet. Slike barne- og mødrehjem for ugifte katolske unge mødre var i drift i landet helt frem til 1998.

Barna ble svøpt i enkle likkleder og sluppet ned i de underjordiske tankene. Utgravinger har vist at det ble funnet likrester i 18 av de 20 kamrene i betongtanken. Karbondatering har vist at noen av levningene ble lagt ned i tanken mens den fortsatt var i bruk som septiktank. ifølge Corless ble tanken først brukt fra 1940 og frem til hjemmet ble lagt ned i 1968.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

– Jeg håper hun fortsatt er der ute

En av de som overlevde var Peter Mulryan. Han forteller til The Journal at han opplevde både fysisk og psykisk mishandling mens han bodde på hjemmet. Først i voksen alder fant han ut at en av hans søstre var blant de 796 barna man tror er i tanken.

– Jeg vil vite hvor søsteren min er, fortalte han komiteen i 2021. Han vet fortsatt ikke om det stemmer at hun er blant de døde.

– Jeg håper hun fortsatt er der ute og ikke nede i en septikktank.

Håpet hans var at hun kan ha blitt ulovlig adoptert til USA.

– De forsøker å hindre oss i å funne ut noe om hvor hun er. Vi blir bare nektet og nektet. Det er inhumant, sukket han overfor kommisjonen.

– Jeg blir så motløs av det. De forsøker fortsatt å få barna til å lide.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

En ekstraordinær oppgave

Irske myndigheter lovet tidligere i år at lovverket var på plass for å gjøre en gjennomgående utgraving av tanken og DNA-teste samtlige levninger. I vår ble Daniel McSweeney utnevnt til å lede utgravingene. Det første han gjorde var å ta en prat med kvinnen som avslørte funnet, Catherine Corless.

– Det kommer til å bli vanskelig og de vet at levningene er blandet sammen og hva enn slags klær barna lå i er borte. I tillegg har det kommet vann inn i kamrene. Så de må bokstavelig talt ta hvert eneste lille bein de finner og merke det. Det kommer til å bli en ekstraordinær oppgave for dem, sier Corless til Irish Times etter møtet med McSweeney.

Hun sier oppgaven med å skaffe DNA og skille levningene fra hverandre vil bli svært vanskelig, men at det må gjøres og at «det er det riktige å gjøre». Hun er optimistisk på vegne av familiene til ofrene at de omsider kan avslutte saken.

Et komplekst puslespill

De irske myndighetene har skaffet hjelp fra Røde Kors-rettsmedisinere til å identifisere levningene. Det vil ta flere år å identifisere alle 796.

– Vi må huske at et voksent skjelett inneholder 206 knokler. Skjelettet til et barn inneholder mer enn dette, da kroppene fortsatt er i en voksefase. Så det blir som å ta et puslespill og legge til flere brikker. Det blir bare mer komplekst, sier Oran Finegan, rettsmedisiner i Røde Kors til Irish Times. Han er blant dem som skal gjøre nettopp den oppgaven.

Barna som overlevde oppveksten på hjemmet ble gjerne sendt til å jobbe for inntekter til menigheten, som de såkalte Magdalena-vaskeriene. Her endte også mange av de unge mødrene opp. Noen barn ble også ulovlig adoptert til familier i USA.

Irske myndigheter har også kunnet slått fast at det ble utført vaksineeksperimenter på flere av barna på hjemmet. Dette skal ha skjedd uten mødrene, eller familienes viten og tillatelse. Testene holdt heller ikke de pålagte standardene eller nødvendige lisenser.

Ulovlige vaksineeksperiment

Av totalt 43.000 irske barn, som deltok i vaksineeksperimenter under hele 1900-tallet, så er det bekreftet at minst 1135 av disse kom fra kirkestyrte organisasjoner og minst 223 av dem holdt til i slike barne– og mødrehjem.

Som følge av denne rapporten har Irlands barneminister Roderic O’Gorman lovet kompensasjon til de overlevende barna, og forventet at både selskapene som utførte eksperimentene og den katolske kirken bidrar til kompensasjonen.

Ifølge barneministeren var det i 2021 fortsatt over 58.000 overlevende mødre og barn som hadde overlevd barne- og mødrehjemmene og Magdalena-vaskeriene. De aller fleste av dem er nå godt voksne.

Beklagelse

Da den siste rapporten kom, ga også Bon Secours-søstrene ut en uttalelse der de beklaget praksisen som hadde blitt utført i en årrekke:

«Vi levde ikke opp til vår kristne tro da vi drev hjemmet. Vi feilet i å respektere den iboende verdigheten til kvinnene og barna som kom til hjemmet. Vi feilet i å tilby den medfølelsen de så sårt trengte. Vi var en del av systemet som påførte dem motgang, ensomhet og fryktelig skade. Vi anerkjenner spesielt at spedbarna og barna som døde i hjemmet ble begravet på en respektløs og uakseptabel måte. For alt det er vi fryktelig lei oss.», står det blant annet i uttalelsen der de også beklager overfor kvinnene og barna ved St Mary's Mother and Baby Home, og familiene deres.

Kilder: Irish times, Euronews, The Journal, Wikipedia, NTB