653 mottar ennå krigspensjon, 80 år etter 2. verdenskrig

Mottakere av krigspensjon har vært langt mer enn krigsskadet militært personell, påpeker Nav på frigjøringsdagen 8. mai.

Ordningen med krigspensjon ble etablert allerede ett år etter krigen, i 1946. Stortinget vedtok da egne lover for å sikre personer som ble rammet av krigshandlinger under 2. verdenskrig. Det var militært personell, sivile og hjemmestyrkepersonell som selv var skadet, og etterlatte. Hensikten var å kompensere for tapt arbeidsevne og sikre etterlatte som hadde mistet en forsørger.

Ved utgangen av 2025 mottok 653 personer krigspensjon i Norge. Hele 20 prosent av disse var registrert bosatt sist i Vestland fylke. 10 prosent bodde i utlandet, og 8,7 prosent i Finnmark.

Over 13.000 drept

Om lag 2000 militære, 3600 personer i handelsflåten og 7500 sivile ble drept i løpet av krigen. Et stort antall personer ble påført varige skader og sykdommer som følge av krigshandlingene. I hele landet satt enker og barn som ikke lenger hadde noen forsørger.

Tre av fire av de som mottar krigspensjon, er etterlatte. Flere av de gjenværende krigspensjonistene, noen ennå i 80-årene, har dessuten yngre ektefeller, som etter hvert vil få rett til en etterlattepensjon.

– Vi må derfor anta at utbetalingene vil fortsette i flere tiår framover, sier Magne Sortland, seniorrådgiver i Nav.

Måtte utvide retten

Opprinnelig la loven til grunn at skadene i hovedsak ville være fysiske og midlertidige. Mange fikk derfor innvilget pensjon for en begrenset periode. Over tid ble det tydelig at også psykiske senskader kunne gi varige konsekvenser, med rett til kompensasjon

– Erkjennelsen av psykiske senskader førte til at ordningen ble utvidet flere ganger. Disse utvidelsene ga en kraftig vekst i antall mottakere, sier Sortland.

Dette medførte at antall krigspensjonister økte fra rundt 6000 i 1966 til over 18.000 mot slutten av 1970-tallet. Av de som har mottatt krigspensjon, var det 4900 som mottok den etter militærloven, mens 13.100 mottok den etter sivilloven, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Mange over 90 år

Naturlig nok har antall mottakere falt jevnt, i takt med at generasjonen som opplevde krigen blir eldre. Nedgangen startet for alvor ved slutten av 1980-tallet.

I 2025 utbetalte Nav totalt 81 millioner kroner i krigspensjon til de 123 personer dekket av militærloven og 530 dekket av sivilloven.

Nav opplyser at mottakerne i dag er blant de eldste i befolkningen.

Mer enn halvparten av de som mottar militær krigspensjon er mellom 90 og 99 år, og ytterligere 15 prosent er over 100 år.

Blant de sivile mottakerne er aldersfordelingen litt annerledes. Per 2025 er 46 prosent mellom 90 og 99 år, mens 4 prosent er over 100 år.

De glemte barna

– Blant mottakerne av sivil invalidepensjon ved utgangen av 2025 var de fleste fortsatt under 90 år. Det skyldes at også barn ble rammet av krigen, som da Holen skole i Laksevåg ble bombet i 1944. Dette har bidratt til at ordningen varer lengre enn man kanskje skulle forvente, sier Magne Sortland.

Barnas opplevelser under krigen og deres senskader ble i mange år glemt, ifølge SSB. Etter et britisk alliert flyangrep, opprinnelig myntet på den tyske ubåtbasen i Laksevåg i 1944, var det 60 elever og to lærere ved Holen skole som ble drept. I tillegg ble mange skadet.

Først i 2008 fikk barna som ble skadet under dette angrepet rett til krigspensjon.

– For mange er krigspensjonen både en påminnelse og en anerkjennelse av det de eller deres nærmeste opplevde under krigen. Selv om antallet mottakere nå er lavt, viser utviklingen at krigens konsekvenser fortsatt setter spor, også i dagens velferdsordninger, sier Magne Sortland.