– 500 hadde symptomer på kjemikalier

«Mer enn 70 som hadde søkt tilflukt i kjellere har ifølge rapporter omkommet, 43 av dødsfallene er knyttet til symptomer som stemmer overens med å ha blitt utsatt for svært kraftige kjemikalier», skriver WHO i en uttalelse onsdag.

– Selv om vi ikke kan bekrefte hva som skjedde lørdag natt er det igjen klart at barn har blitt drept og skadd i hensynsløse angrep. Våre partnerorganisasjoner rapporterer at de hjelper barn som ble kvalt, skummet ved munnen og hadde kramper. Situasjonen var kaotisk, sier Redd Barnas landdirektør i Syria, Sonia Khush, i en pressemelding.

Striden raser denne uken mellom stormaktene i FNs sikkerhetsråd. Hva skjedde egentlig i Douma lørdag, og hvem som sto bak? Russland, en nær alliert av det syriske regimet, avviser at det ble brukt kjemiske våpen.

– Internasjonale etterforskere må få komme inn i Douma for å granske de mistenkte kjemiske angrepene. Vi kan ikke tillate at nedslaktningen av barn på alle sider i den syriske konflikten får fortsette uhindret, sier Khush i Redd Barna.

Les også: Macron: – Eventuelle angrep i Syria vil ramme kjemiske våpen

USA vurderer angrep

USA og allierte land vurderer nå angrep mot det syriske regimet som svar på det antatte klorgassangrepet, som tok livet av flere titalls innbyggere i den opprørskontrollerte byen. Regjeringslojale styrker begynte sin offensiv mot Øst-Ghouta i februar. Mer enn 1700 sivile er rapportert å ha mistet livet. Men islamistkoalisjonen Jaysh al-Islam holder fortsatt stand i Douma.

Mer enn 500 pasienter ble i helgen brakt til klinikker med symptomer på at de hadde blitt eksponert for kjemikalier. Pasienter hadde pustebesvær, blå hud eller lepper, skum fra munnvikene, etseskader på hornhinner, og utsondret en klorlignende duft, het det i en uttalelse fra Syrias sivilforsvar og det syrisk-amerikanske medisinske samfunn.

Les også: USA og Russland stanset hverandres Syria-resolusjoner

– Må få adgang til skadde

– WHO krever uhindret adgang til området for å behandle de rammede, vurdere helsevirkningene og gi et tilbud om helsetjenester, sier WHOs visedirektør for kriseberedskap, Peter Salama, i uttalelsen.

FNs bistandsorganisasjoner har ikke adgang til størsteparten av enklaven Øst-Ghouta, inkludert Douma by der angrepet skal ha skjedd. Den syriske regjeringen har avvist ansvar for angrepet, og sier det er «fabrikkert». Syriske opposisjonelle, redningsarbeidere og akuttleger sier ifølge BBC News at over 40 personer ble drept lørdag, i det antatte giftgassangrepet. Flere dusin ble også drept av konvensjonelle våpen i et intens bombardement før det antatte kjemiske angrepet. Aktivister fra Violations Documentation Center melder at syrisk flyvåpen i helgen gjennomførte to separate angrep med bomber antatt å inneholde kjemiske substanser.

Les også: Stoltenberg: NATO er i dialog med USA om Syria

Nær hovedstaden

Douma er den siste byen i regionen Øst-Ghouta kontrollert av opprørsgrupper, og ligger nær hovedstaden Damaskus.

– Barna i Øst-Ghouta har allerede lidd gjennom fem års beleiring og vold. De har blitt nektet utdanning, mat, helsetjenester og blitt tvunget til å sove månedsvis i kjellere til vern mot angrepene, sier landdirektør Khush i Redd Barna.

Organisasjonen krever at den landsomfattende våpenhvilen vedtatt av FNs Sikkerhetsråd i februar må tre i kraft umiddelbart, og at FN og Den internasjonale røde kors-komiteen umiddelbart får adgang til alle deler av Øst-Ghouta.

Etter månedsvis med intense kamper har både internt fordrevne sivile og dem som har valgt å bli i sine hjem akutt behov for humanitær støtte.

Les også: Advarselen fra Eurocontrol: Norske flygninger kan bli berørt

Da Trump brukte krysserraketter

Siden 2012 har det sporadisk blitt rapportert om bruk av kjemiske våpen i Syria-krigen. I april 2017 skjøt USA 57 krysserraketter fra et marinefartøy i Middelhavet mot den syriske militærbasen Shayrat, som svar på det de hevdet var regimets bruk av kjemiske våpen i angrep mot den opprørskontrollerte småbyen Khan Sheikhoun. Det var den første amerikanske militæraksjonen mot det syriske regimet siden borgerkrigen startet.

Om helgens angrep uttalte USAs president Donald Trump tirsdag:

– Vi kommer med en avgjørelse på hva vi skal gjøre med tanke på det grusomme angrepet i nærheten av Damaskus, og det kommer til å bli kraftig, sa presidenten.

Les også: Russland advarer om at amerikanske missiler mot Syria kan bli skutt ned

Bruk av kjemiske våpen i borgerkrigen i Syria

• Den væpnede konflikten i Syria brøt ut i mars 2011.
• 23. juli 2012: Syriske myndigheter innrømmer for første gang å ha kjemiske våpen og truer med å bruke dem om vestlige land griper inn i krigen.
• 21. august 2013: Flere hundre mennesker blir drept i kjemiske angrep øst og sørvest for Damaskus. Opprørerne anklager regimet, som benekter å stå bak. Amerikanske etterretningskilder konkluderer med at regimet står bak og at 1.429 mennesker ble drept, blant dem 426 barn.
• 14. september 2013: USA og Russland inngår en avtale om at regimet i Syria må gi fra seg sine kjemiske våpen innen sommeren 2014.
• 16. september 2013: FN konkluderer med at giftgassen sarin ble bruk i angrepet i august.
• 10. september 2014: Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) sier at klorgass er blitt brukt i Idlib-provinsen etter at regjeringshæren skulle ha gitt opp sine kjemiske våpen.
• 7. august 2015: FNs sikkerhetsråd oppretter et ekspertpanel for å granske bruken av klorgass i Syria. USA, Storbritannia og Frankrike anklager regimet, men Russland sier det ikke finnes bevis.
• 25. august 2015: Opprørere hevder å ha bevis for bruk av giftgass i angrep mot deres områder i Aleppo. Hjelpeorganisasjonen Leger Uten Grenser (MSF) sier de har behandlet ofre for giftgass i Aleppo. En FN-gransking i 2016 legger ansvaret på IS.
• 2. august 2016: Den syriske eksilgruppen Observatory for Human Rights melder om nye giftgassangrep i Aleppo.
• 21. oktober 2016: En FN-ledet gransking av ni gassangrep gir regimet ansvaret for tre og IS for et angrep. Russland avviser anklagene mot regimet.
• 28. februar 2017: Russland og Kina legger ned veto mot en FN-resolusjon som ville innføre nye sanksjoner mot regimet på grunn av bruk av kjemiske våpen.
• 3. mars 2017: OPCW opplyser at de gransker ytterligere åtte angivelige gassangrep som skal ha funnet sted siden nyttår.
• 4. april 2017: Minst 86 mennesker ble ifølge eksilgruppen SOHR drept i et flyangrep mot den opprørskontrollerte småbyen Khan Sheikhoun i Idlib-provinsen. FN-rapport konkluderte i oktober med at det var det syriske regimet som sto bak gassangrepet. Etter dette la Russland ned veto i Sikkerhetsrådet mot å videreføre granskningen av bruken av kjemiske våpen i Syria.
• Januar 2018: Det meldes om flere kjemiske angrep i det opprørskontrollerte området Øst-Ghouta utenfor Damaskus.
• 7. april 2018: Et kjemisk angrep i byen Douma i Øst-Ghouta skal ha tatt opp mot 100 liv. USAs president Donald Trump og Frankrikes president Emmanuel Macron er blant dem som har reagert kraftig på meldingene.
• Siden 2012 har det funnet sted minst 130 ulike angrep med kjemiske våpen i Syria, ifølge franske anslag.

(Kilde: AFP, NTB)

Les også:

Raseri etter påstått kjemisk angrep i Syria

Øvrige kilder: NTB