40 år siden drapet på Olof Palme – mange spor, men ingen endelige svar

Palme-drapet sjokkerte en hel verden, og for et traumatisert Sverige etterlot det et sår som aldri helt er leget. Hovedgrunnen til det er at drapet fortsatt er uløst.

Drapet på Sveavägen kl. 28. februar for 40 år siden er den desidert mest omtalte kriminalsaken i svensk historie, og sporene og teoriene har opp gjennom årene vært mange.

Christer Pettersson

Den eneste som noensinne ble tiltalt for drapet, var Christer Petterson.

Han ble avhørt av politiet et par måneder etter drapet, men ble først pågrepet i 1988. Det skjedde etter at han ble utpekt av Palmes enke Lisbeth under en vitnekonfrontasjon. Stockholms tingrett fant ham skyldig og dømte ham til livsvarig fengsel, men Svea lagmannsrett frifant ham i 1989.

Pettersson skal i 2001 ha tilstått drapet overfor journalisten Gert Fylking, men trakk senere tilståelsen.

Politiet mistenkte at Pettersson utførte drapet på oppdrag fra den såkalte Bombemannen, Lars Tingström, som var nektet benådning for sin livstidsdom.

Den beryktede gangsteren Sigge Cedergren skal på dødsleiet ha sagt at han lånte ut en revolver til Pettersson.

Svensk politi jobbet på 1990-tallet for å få gjenåpnet saken, men svensk høyesterett sa nei. Pettersson døde i 2004.

33-åringen

Victor Gunnarsson, eller 33-åringen som han ble kalt i mediene, var den aller første som ble pågrepet som mistenkt.

Allerede dagen etter drapet begynte tipsene om høyreekstremisten å strømme inn til politiet, og i mars 1986 ble han pågrepet.

Ifølge vitner hadde Gunnarsson uttrykt et sterkt hat mot Palme, og kriminalteknikere oppdaget spor på jakken hans som tydet på at han hadde avfyrt et våpen. Det var imidlertid ikke mulig å slå fast at dette kom fra drapsvåpenet.

Gunnarsson ble løslatt og flyttet deretter til USA der han ble drept av en politimann i et sjalusidrama i 1993.

PKK-sporet

I 1987 ble 20 kurdere, blant dem flere PKK-tilhengere, tatt inn til avhør. Den svenske regjeringen hadde i likhet med USA og EU stemplet PKK som terroristorganisasjon, og politiet mente at det kan ha vært motivet bak drapet.

En rekke PKK-avhoppere ble på 1980-tallet drept i Sverige, og det resulterte i at andre PKK-medlemmer ble deportert. Også det ble sett på som et mulig motiv.

Den daværende etterforskningslederen Hans Holmér holdt lenge fast ved PKK-sporet, men konkrete beviser ble aldri lagt fram.

Sør-Afrika-sporet

Dette sporet havnet i søkelyset på midten av 1990-tallet. Teorien var at den sørafrikanske etterretningstjenesten Boss sto bak drapet på grunn av Palmes støtte til ANC og kampen mot landets daværende apartheidregime.

Tidlig i etterforskningen kom det tips til politiet om Sør-Afrikas innblanding.

Den sørafrikanske etterretningstoppen Eugene de Koch hevdet i 1996 at fire navngitte Boss-agenter sto bak drapet på Palme, blant dem Craig Williamson som ifølge svensk politi befant seg i Sverige da attentatet fant sted.

Williamson, som også er omtalt som leiemorder, skal aldri ha blitt avhørt av politiet.

Skandiamannen

Stig Engström, som fikk kallenavnet Skandiamannen, figurerte fra første stund i etterforskningen, men da som vitne.

Engström jobbet i Skandiahuset i nærheten av åstedet og hevdet at han la Palme i stabilt sideleie etter skytingen. Politiet avfeide ham tidlig både som troverdig vitne og mulig gjerningsmann.

I et reportasje i magasinet Filter i 2018 ble han imidlertid pekt ut som mistenkt, og aktor Krister Petersson utpekte ham også som mistenkt to år senere. Etterforskningen av ham ble da nedlagt ettersom han døde i 2000.

Ifølge politiet hadde Engström både kunnskap om våpen, og han beveget seg i kretser der Palme-hatet sto sterkt. Han var også kledd på en måte som stemte overens med vitneforklaringer om hvordan gjerningsmannen så ut.

Engströms arbeidsgiver mistenkte ham også og varslet politiet om at han hadde gitt varierende forklaringer til kollegaer om sin egen rolle under drapskvelden.

Revolvermannen

Denne teorien har fått oppmerksomhet i senere tid, mye takket være «Den siste boken om drapet på Olof Palme» ført i pennen av journalisten Jon Jordås og Svenska Dagbladets podkastserie «Mannen med revolveren».

Mannen det handler om – Christer A – var den eneste revolvereieren i Stockholm-området som ikke møtte fram da politiet ønsket å prøveskyte potensielle drapsvåpen.

I avhør sa Christer A at han hadde solgt våpenet ulovlig på grunn av gjeld, og at det ikke lenger kunne prøveskytes.

Christer A ble betraktet som mistenkt av politiet, som avhørte ham fem ganger på slutten av 1990-tallet.

Broren hans var i 2008 bekymret for ham og kontaktet politiet, og da de kom på døra skjøt han seg selv.

Politisporet

Politisporet handler egentlig om en rekke ulike teorier som alle bunner i at personer innen politiet sto bak drapet.

Politifolk langt ute på høyresiden så på Palme som Sveriges verste fiende, og det har også framkommet opplysninger om at politifolk skal ha blitt tilbudt penger for å drepe statsministeren.

Mistankene ble tidlig styrket etter påstander om at politiet opptrådte merkelig under drapsnatten.

Øyenvitner har også fortalt at de så menn med walkietalkier rundt åstedet rett før skytingen, noe som blant enkelte har styrket mistanken mot politiet.

DINA og CIA

Chilensk etterretning (DINA) er et annet spor, som følge av at Palme i mange år var en av militærjuntaens krasseste kritikere. Flere vitner har fortalt at de to DINA-agentene Michael Townley og Roberto Thieme befant seg i Stockholm da Palme ble drept.

For fire år siden hevdet en mann som var på samme kino som Palme at han så Townley forlate salen da filmen var på sitt mest spennende, samtidig med at ekteparet Palme forlot kinosalen ved siden av.

Townley arbeidet også for CIA og 83-åringen lever i dag i USA under skjult identitet. Flere amerikanske og svenske gravejournalister er overbevist om at amerikansk etterretning var involvert, trolig gjennom Townley.

Bofors-sporet

Palmes angivelige trussel om å avsløre det svenske Bofors-konsernets våpensmugling til Midtøsten og milliardbestikkelser for å sikre lukrative kontrakter med India, kan også ha kostet ham livet, har enkelte hevdet.

Mistanken ble styrket da den svenske krigsmateriellinspektøren Carl Algernon, som gransket Bofors-skandalen, på mystisk vis havnet foran et togsett på T-banen i Stockholm, året etter at Palme var drept.

At drøyt 130 andre opp gjennom årene har tilstått drapet på Palme, har ikke gjort politiets arbeid enklere.

Endelig punktum er imidlertid satt for etterforskningen, og Sverige må slå seg til ro med at mannen avfyrte de dødelige skuddene på Sveavägen klokka 23.21 fredag 28. februar 1986, aldri ble dømt for drapet.