360.000 unngikk restskatt i fjor – sjekk dette før du leverer skattemeldingen

I fjor var det nemlig 360.000 av de 1,2 millioner skattebetalerne som lå an til å få restskatt da de mottok skattemeldingen, som klarte å snu situasjonen. De gikk da i null, eller enda bedre, fikk penger tilbake da oppgjøret var klart.

Nøkkelen ligger i å kontrollere opplysningene i skattemeldingen.

Mange av opplysningene om inntekt, formue og fradrag som danner grunnlaget for hvor mye du skulle skattet er forhåndsutfylt, men ikke alle.

– Det er viktig å sjekke at opplysningene er riktige. Hvis det er noen opplysninger som mangler, må du legge dem inn, sier Ivar Slettedal.

Han er advokat i SBF skatteadvokater og Skattebetalerforeningen og kan fortelle om stor pågang i advokatfirmaet og fra foreningens medlemmer dager før fristen for å levere årets skattemelding går ut onsdag 30. april.

– I tillegg er det ulike fradrag det kan være interessant å se på for å få redusert skatten noe, forklarer skatteadvokaten til ABC Nyheter.

Hvilke fradrag har du krav på?

Slettedal tar oss gjennom noen vanlige fradrag du kan ha krav på.

– Reisefradraget kan du få hvis du har litt lengre reisevei til jobb. Det vil ikke være forhåndsutfylt, påpeker advokaten.

I tillegg finnes det et eget pendlerfradrag.

– Hvis du av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet, så kan du ha krav på fradrag for kostnader knyttet til kost, losji og besøksreiser.

Driver du med utleie eller er aktiv i aksjemarkedet, finnes det også egne fradrag som du kan ha krav på, og som kan redusere en baksmell.

– Hvis du har skattepliktig leieinntekt fra utleie av bolig eller fritidsbolig, er det greit å få med fradrag for kostnader i tilknytning til leieinntekten, sier Slettedal, og påpeker at reglene for korttid- og langtidsleie er ulike.

– Driver du med aksjeinvesteringer kan du få fradrag for kostnader i tilknytning til det, for eksempel kostnader til økonomiske aviser og tidsskrifter, eller abonnement på realtidskurser, forklarer han.

Hvilken verdi står boligen din oppført med?

Eier du bolig, står denne oppført med en beregnet markedsverdi og en formuesverdi i skattemeldingen.

Skatteetaten beregner en markedsverdi som er basert på Statistisk sentralbyrå sine opplysninger om omsatte boliger. I beregningen tas det hensyn til boligens beliggenhet, areal, byggeår og boligtype.

– Når Skatteetaten bruker en slik sjablongmodell, vil noen få for høy markedsverdi. Det er enkelt å endre i skattemeldingen, men det krever at du legger ved dokumentasjon, som en verdivurdering fra en eiendomsmegler, takst fra en takstmann eller en observerbar markedsverdi, forteller Slettedal.

– Det er typisk et sted hvor mange kan få en liten reduksjon i skatten, legger han til.

Skatteadvokaten forteller også at mange av dem som kontakter ham, har inntekt og formue i utlandet. Opplysningene om dette er nødvendigvis ikke forhåndsutfylt i skattemeldingen.

Slettedal oppfordrer alle til å gjøre en ekstra sjekk og kontrollere opplysningene i skattemeldingen, ikke bare i håp om å unngå restskatt.

– Husk at det er skattebetalerne som selv har ansvar for å gi riktige opplysninger til skattemyndighetene. Hvis opplysningene i skattemeldingen er uriktige eller ufullstendige, risikerer man å bli ilagt tilleggsskatt, sier han og legger til:

– Skattemeldingen er forhåndsutfylt, ikke ferdig utfylt.

– Er du usikker på noe du legger inn, et fradrag eller en inntekt, kan du legge ved et vedlegg hvor du forteller hva du har gjort, for å være på den sikre siden, sier Slettedal.

Fristen for å levere årets skattemelding er onsdag 30. april.