30 store og 400 små: Dette er Vegvesenets favoritter

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.

Statens vegvesen presenterte mandag listen over deres prioriteringen over de 30 største veiutbyggingsprosjektene som omfattes av nasjonal transportplan 2025–2037.

De 30 største prosjektene har en samlet estimert kostnad på om lag 100 milliarder kroner, og øverst troner tre prosjekter som alle er ferdig planlagt og har kvalitetssikrede kostnadsoverslag, ifølge vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.

Topp-3 koster 28 mrd.

Det mest høytscorede tiltaket er E16 Hylland–Slæen i Vestland, hvor en ny 6,3 kilometer lang tunnel mellom Aurland og Voss skal erstatte to eldre tunneler i Stalheimskleivi.

På andreplass finner vi Rv. 94 Saragammen–Rypefjord i Finnmark, som er eneste vei inn til Hammerfest by, sykehuset og Melkøya. Her er det planlagt både tunnelbygging og ny vei i dagen for å sikre forutsigbarhet og trygghet, særlig vinterstid, når eksisterende vei ofte må stenges på grunn av ras og uvær.

Tredjeprioritet er E39 Smiene–Harestad i Rogaland. Dette prosjektet vil binde Eiganestunnelen og Rogfast sammen via en firefelts vei med midtrekkverk og tre planskilte kryss, noe Vegvesenet mener vil gi betydelig bedre trafikkflyt inn mot Stavanger sentrum.

– Dette er prosjekter som er modne og klare for å tas opp til bevilgning i Stortinget. Det er visse prosesser som må være på plass først – blant annet at reguleringsplanen er ferdig, sier utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik til Finansavisen.

Ifølge Davik har de tre topprosjektene en samlet prislapp på opp mot 28 milliarder kroner.

– En god plan

Seks av de sju øverste prosjektene er allerede i gang eller har fått bindende finansiering. De elleve øverste skal gjennomføres i perioden 2025–2030, mens prosjektene på plass 12–30 er rangert etter hvor stor netto nytte de gir.

– Dette er noe vi gjør årlig som et innspill til regjeringens budsjettarbeid. Vi har erfart at regjeringen ofte tar med seg disse prosjektene videre til finansiering

Ifølge Vegvesenet er det modenheten i plan­prosessen – det vil si at reguleringsplanen er godkjent, ekstern kvalitetssikring (KS1/KS2) er gjennomført, og kostnadsanslagene er pålitelige – som avgjør plasseringen på listen.

– Den reelle testen på om en plan følges, er jo om den blir tatt inn i de årlige statsbudsjettene, sier Davik.

I tillegg til de 30 store prosjektene inneholder Vegvesenets plan for 2025–2030 hele 400 mindre tiltak, hvor hvert enkelt kan koste opptil én milliard kroner. Disse skal bidra til flaskehalsutbedringer, nye kollektivfelt med universell utforming og rassikring av skredutsatte veistrekninger – totalt om lag 205 kilometer ny vei i løpet av perioden.

– Jeg synes dette er en god plan. 100 milliarder kroner er mye penger, og det gir stor aktivitet for entreprenørene våre. Det blir mye som skjer rundt om i hele landet.