Verden
25.000 år gamle tenner gir eldste bevis på bruk av rusmidler
Uvanlige skader i 25.000 år gamle tenner har avslørt en overraskende vane: Jegere og sankere ser ut til å ha brukt psykoaktive betelnøtter regelmessig.
Forskere har undersøkt levningene etter to mennesker som levde på den indonesiske øya Sulawesi med rundt 10.000 års mellomrom.
Den eldste levde for mellom 25.000 og 16.000 år siden. Den andre for mellom 7600 og 6300 år siden.
Begge hadde dype og svært uvanlige spor i tennene.
– Først klarte vi ikke å forklare dem, sier arkeolog Adam Brumm ved Griffith University til ABC Australia.
Så fikk forskerne en idé:
Sporene kunne ha kommet av at de to menneskene regelmessig holdt hele betelnøtter mellom tennene og sugde på dem – omtrent som et drops.
Fant russtoff i tennene
Betelnøtten er frøet fra arekapalmen og inneholder arekolin, et psykoaktivt stoff med stimulerende effekt.
Da forskerne analyserte de gamle tennene, fant de spor som var forenlige med arekolin. Forsøk viste også at det å holde en hel betelnøtt lenge i munnen frigjør stoffet.
– Det vil påvirke hjernens funksjon, men ikke i samme grad som moderne tygging av betelnøtter med lesket kalk, sier Brumm til ABC Australia.
Funnet er beskrevet i en studie publisert i det fagfellevurderte tidsskriftet Science Advances. Forskerne omtaler det som det tidligste kjente beviset på regelmessig bruk av en nevroaktiv plante.
Les også: Dette ser UP etter nå
Kan ha startet med tannpine
Forskerne tror betelnøttene kan ha blitt brukt for å dempe smerter i munnen.
Brumm prøvde selv å holde en hel nøtt i munnen og opplevde at den gjorde munnen nummen.
– Jeg mistenker at det var effekten de var ute etter, sier han.
Men vanen hadde en bakside.
De harde nøttene slet kraftig på tennene. Hos de to menneskene var enkelte spor så dype at de nådde inn til tannmargen og trolig førte til smerter.
Brumm beskriver det som en ond sirkel:
– Jo mer de sugde på nøtten for å lindre smerten, desto mer skadet den tennene, og desto mer avhengige ble de av å suge på nøtten for å behandle smerten.
Utvider historien
Sofia Samper Carro, arkeolog ved Australian National University, deltok ikke i studien. Hun mener funnet flytter historien om menneskers rusbruk langt tilbake i tid.
– De tidlige bevisene på rusbruk som presenteres her, er flere tusen år eldre enn noe som tidligere er publisert, sier hun til ABC Australia.
Tidligere har rundt 13.000 år gamle spor etter ølbrygging i Israel vært blant de eldste kjente eksemplene på menneskelig rusbruk.
– Det finnes ikke noe menneskelig samfunn i dag som ikke bruker rusmidler av noe slag. Men vi vet svært lite om hvor langt tilbake disse praksisene går, sier Brumm.