2025: Dette forventes av Ukraina-krigens fjerde år

Vi går snart inn i det fjerde året med krig i Ukraina, etter Russland samlet opp mot 130.000 soldater nær grensen mot Ukraina i 2021. Noen dager senere invaderte de Ukraina fra flere sider.

Før samtalene mellom USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin onsdag – der de ble enige om umiddelbart å innlede forhandlinger om en fredsløsning i Ukraina – snakket ABC Nyheter med professor Tormod Heier og oberstløytnant Palle Ydstebø om hva man kan forvente av krigens fjerde år.

Begge ekspertene er enige: Fortsetter krigen, kan vi forvente mye av det samme – en jevn nedsliting av ukrainske styrker som helt og holdent trenger vestlig støtte for å holde hodet over vann.

Ballen ligger hos Putin

Ifølge Heier er det tydelige tegn på ukrainsk utmattelse ved fronten.

Etter snart tre år med krig, er det ifølge professoren flere og flere i den ukrainske befolkningen som vil bytte land mot fred. Zelenskyj snakker heller ikke lenger om en seiersplan, men en fredsplan.

– Dette er en situasjon der ballen nå ser ut til å være på Putins banehalvdel. Både Trump og Zelenskyj ser ut til å være opptatt av forhandlinger der det avstås ukrainsk land i bytte med fred, sier Heier.

Men, så lenge Putin ser at det er mulig å få tilgang på mer territorium uten at den russiske økonomien kollapser eller at befolkningen gjør opprør, er det russiske incentivet for fred lite, ifølge Heier.

Han er dog ikke i tvil om at Russland nærmer seg dette punktet.

– Kanskje mot slutten av 2025, inn i 2026 eller i verste fall ut i 2027. For russerne har fortsatt bare kontroll på rundt 75-80 prosent av Donbas. Dette er områder Putin trenger for å erklære seier, i tillegg til at Ukraina må bytte president og love å aldri bli del av Nato.

Kan endre dynamikken allerede i år

Oberstløytnant Ydstebøs forventninger til det fjerde året med krig i Ukraina er fortsatt russiske angrep i Donbas og rakett- og droneangrep mot ukrainske byer og kraftverk.

Han forteller at Ukraina ventes å holde seg på defensiven på land, reorganisere hæren og få orden på rekruttering, utdanning og trening. Ukraina vil fortsette og antakelig intensivere angrepene mot russisk oljeinfrastruktur, krigsindustri og kritiske ressurser langt inne i Russland.

– Så vil kombinasjonen av slitasje på russisk materiell og personell sett sammen med om Vesten klarer å bidra til ukrainsk styrkeutvikling og tilgang på tunge våpen og ammunisjon muligens kunne endre dynamikken ved fronten allerede i år, sier Ydstebø.

Tviler på motoffensiv

Ukraina har ved flere anledninger gjennomført motoffensiver mot Russland og deres styrker.

I slutten av 2022 gjenerobret ukrainske styrker deler av Kharkiv i en stor motoffensiv. I august i fjor innledet Ukraina en ny motoffensiv i den russiske Kursk-regionen. I 2025 ser det dårlig ut for flere ukrainske motoffensiver, ifølge Ydstebø og Heier.

Med mindre Ukraina får en massiv økning i militær og økonomisk støtte, samtidig som den russiske krigsmaskinen fortsetter å slites ned, ser ikke Ydstebø for seg noen motoffensiver fra Ukraina.

Heier tror heller ikke de vil kunne mobilisere styrkene sine og svare Russland i løpet av året. Ukrainas personellsituasjon er for dårlig.

– En offensiv vil ofte kreve et personellmessig overtak i de prioriterte frontavsnittene. Der er ikke Ukraina etter tre år med en eksistensiell forsvarskamp som i all hovedsak har vært defensiv, sier Heier.

Han mener det beste Ukraina kan håpe på er at Putin snart vil stoppe krigen, og at de resterende delene av Ukraina får troverdige sikkerhetsgarantier fra vestlige land mens russerne får beholde det de har tatt lenger øst i landet.