Demens: Blodprøve kan påvise sykdommen 15 år før diagnosen blir satt, ifølge studie

I en studie, publisert i tidsskriftet Nature Journal, har forskere gjort et oppsiktsvekkende funn når det gjelder tidligere oppdagelse av demens.

Studien er et samarbeid mellom kinesiske og britiske forskere, skriver New York Post, som omtalte studien først.

Gjennom studier av blodprøvene ble det oppdaget flere ulike proteiner som kan være med på å forutse flere ulike former av demens mer enn 10 år før diagnosen blir satt.

Ifølge hovedforfatteren av studien, Jian-Feng Feng ved Fudan University i Shanghai, vilslike tester som studien tar for seg være kritiske i land med en aldrende befolkning.

Se video: Hvor mange kalorier forbrenner en orgasme?

Tredje vanligste dødsårsak

Demens er en samlebetegnelse på flere hjernesykdommer som som oftest oppstår i høy alder og leder til kognitiv svikt. Ifølge Helsenorge er det over 100.000 personer med demens i Norge.

Tegn på at noen har sykdommen kan være betydelig glemsomhet, særlig for nye hendelser, problemer med å utføre oppgaver man tidligere har mestret, språkproblemer, desorientering for tid og sted, særlig på nye steder, skriver Helsenorge.

Andre tegn på sykdommen kan være svekket dømmekraft, vansker med abstrakt tenkning, forandring av atferd og sosial tilbaketrekking, flatere stemningsleie, og feilplassering av gjenstander.

I 2022 var demens den tredje vanligste dødsårsaken i Norge, ifølge Folkehelseinstituttet.

Det finnes ulike tester for å avdekke mulig demens, men blodprøver som studien har avdekket kan være en nyvinning for oppdagelse før diagnosen blir satt.

Høyere sannsynlighet

I studien gjennomførte forskere undersøkelser av over 50.000 blodprøver fra mennesker som ikke på daværende tidspunkt viste tegn til sykdommen.

Av de menneskene som deltok i studien utviklet nesten 1.500 av dem Alzheimer, vaskulær demens eller en annen form for sykdommen.

Forskerne studerte så proteinsignaturer som disse hadde til felles og fant flere proteiner som var assosiert med demens.

De fant at personer med høyere nivåer av proteinene GFAP, NEFL, GDF15 og LTBP2 i blodet hadde høyere sannsynlighet for å ha utviklet Alzheimers sykdom, vaskulær demens eller annen demens.

Studien viser at personer med høye nivåer av GFAP i blodet har mer enn dobbelt så stor risiko for å utvikle demens som personer med normale nivåer, og nesten tre ganger så stor risiko for å utvikle Alzheimers.

Forfatterne som står bak studien bemerker at forskningen deres ikke enda har blitt uavhengig verifisert.