Oslojenta ble vektløs 31 ganger på fire dager

Har du noen gang drømt om å sveve rundt i en romstasjon, helt vektløs og fri som fuglen? Eller kanskje du bare skulle ønske du fikk oppleve ett sekund uten gravitasjon? Norske Victoria Emilie Lofstad (25) fikk det både i pose og sekk da hun gikk ombord på et tysk Zero-G fly tidligere denne høsten.

– Helt fantastisk

Fysikkstudenten skriver masteroppgave i plasmafysikk ved Universitet i Oslo. I forbindelse med oppgaven var hun heldig nok til å få være med i et fly som er konstruert for å gi passasjerer vektløshet flere ganger i løpet av en flyvning. Lofstad gikk ombord i flyet i Bordeaux i Frankrike, fasilitert av selskapet Novespace, som har spesialisert seg på parabelflyvninger.

Man kan enten fly i vektløshet, som hun gjorde, eller fly i en litt annen bane og oppnå samme gravitasjon som man vil ha på månen eller på mars. Flyvningen var sponset av den tyske romorganisasjonen (DLR).

– Det var veldig gøy å få være med på dette. Å være uten vekt er noe som ikke kan forklares før man opplever det, det er helt fantastisk, sier studenten til ABC Nyheter med opprømt stemme.

Denne type flyvninger er en fin måte å teste utstyr til forskjellige type romoppdrag. Man møter de samme fysiske forholdene ute i verdensrommet, som varierende gravitasjon, nullgravitasjon og sterk gravitasjon.

Annerledes eksperimentering

Vanligvis forbinder man forskning med å utføre eksperimenter, måle, analysere, beregne og finne egenskaper ved noe. For Victoria Emilie var dette litt snudd på hodet, bokstavelig talt.

En av tingene hun skulle undersøke var hvordan plasmapartikler oppførte seg uten gravitasjon til stede.

Plasma er den mest vanlige aggregatformen for materie i universet. Enkelte anslår om lag 99 prosent av hele det synlige universet til å være plasma.

Solen og andre stjerner består hovedsakelig av plasma, og siden solen inneholder både kjerner og elektroner, danner de elektrisk polariserte (ioniserte) lag. Det er også påvist at rommet mellom stjernene også er fylt av plasma, riktignok et svært fortynnet plasma.

I forkant av Lofstads eksperiment ble ørsmå plastkuler på 0,001mm puttet i en tank. Forskningsteamet lagde en egen plasmatype som egnet seg godt for å studere én og én partikkel.

– Heldigvis er partiklene store nok til at vi kan filme dem for å se hvordan de beveger seg. Siden de oppfører seg likt som en plasma, er det en måte å forstørre en plasma på. Da kan man lære noe om hvordan hver enkelt partikkel i en plasma beveger seg, noe man ikke kan observere. I tillegg er det en måte å imitere støvpartikler i kosmos. Slik kan vi bedre forstå det enorme rommet rundt oss, forklarer Lofstad.

For å best mulig etterligne forholdene i verdensrommet, gjøres eksperimentene i vektløs tilstand. Dette kan enten gjøres i et drop tower, som gir 6-9 sekunder med vektløshet, eller i parabolske flyvninger, hvor man får rundt 22 sekunder i vektløs tilstand!

Lofstads flyvninger foregikk over fire dager og hun ble vektløs hele 31 ganger i tilsammen 22 sekunder.

Studenten husker en ting litt bedre enn andre. Da hun skulle trykke på en knapp for å starte kameraet, forsvant tyngdekraften plutselig og da ble oppførselen brått veldig klumsete.

– Jeg begynte å flyte rundt og hadde ingen kontroll. På refleks startet jeg å svømme med armene, som om det skulle hjelpe. Isteden roterte jeg rundt og rundt, ler Lofstad.

Lofstad beskriver opplevelsen som merkelig, euforisk og ukontrollerbar. Du kan se videoen i toppen av denne saken.

Dobbel gravitasjon - selv huden blir dratt nedover

Før Lofstad og teamet entret vektløshet var de først i såkalt «2G», altså to ganger normal gravitasjon, som vil si at det føles som om man veier dobbelt så mye. I 2G blir man virkelig presset ned mot gulvet, det føles som om alle innvollene presses nedover og det blir tyngre å puste.

– Selv huden i ansiktet blir liksom dratt nedover. Generelt ganske ubehagelig. Men så går man brått fra 2G til 0G, og det gjør at det føles ekstra behagelig å være vektløs, for det blir så mye lettere å puste, man presses ikke lengre mot gulvet, og man kan bevege seg fritt. Det å være vektløs er generelt en veldig behagelig følelse, og den brå overgangen fremhever virkelig det, sier hun entusiastisk.

Likevel syns hun 2G-flyvning var en ganske morsom fase av flygingen. Det å gå skulle vise seg å ikke være så lett som man skulle tro.

– Hvis man prøver å gå for eksempel føles det som å bevege seg i sirup, det å løfte armene er overraskende vanskelig, og hvis man slipper noe mot gulvet, en penn for eksempel, faller den mye raskere enn vanlig. Det var ganske morsomt det også, på en litt surrealistisk måte.

Skulle det ikke være vanskelig nok å ta armhevninger nede på bakken, kan man trøste seg med at det er enda vanskeligere i 2G.

– Jeg prøvde også å ta push-ups i 2G, men greide ikke engang å løfte hodet opp fra bakken, sier Lofstad.

Studenten advarer imidlertid om et viktig faremoment ved slike vektløse flyvninger.

– Passe på å ikke være opp-ned før tyngdekraften returnerer. Da kan man brekke mye rart.

Kosedyr som varsellampe

På romferger pleier man å ha for eksempel et kosedyr festet til en tråd i taket, og når den begynner å flyte fritt vet astronautene at de entrer vektløs tilstand, selv om de er så godt stroppet fast i setet at de ikke nødvendigvis kjenner det selv.

– Vi hadde tilsvarende «vektløsalarm», selv om det ikke var noe tvil om når vi ble vektløse. Man begynner jo å flyte i en eller annen retning. På bildet ser det ut som om jeg har kontroll, og innimellom har man kontroll, men så plutselig blir det litt turbulens i flyet og så begynner man å rotere ukontrollert til det kommer noen vakter og snurrer deg tilbake. Veldig gøy, sier Lofstad.

Bildene kan du se over i bildegalleriet.

Veilederen til nordmannen spøkte med at man fikk en sprøyte i øyet før de begynte flyvningen, for å unngå «romsyke». Heldigvis var ikke dette sant, men alle ombord fikk en medisin for å motvirke kvalme. Man vil jo ikke at oppkast skal flyte rundt seg i det uendelige.

VIDEO:Så vanskelig er det å spise i vektløs tilstand