Billa var utdødd fra Norge i over 100 år, men så besøkte Magne den gamle kirkegården i Tønsberg

Det aller første bilde av norsk eremitt. Dette er hunn. Bildet har Magne Flåten tatt av billa på Tønsberg gamle kirkegård. Foto: Magne Flåten

De kunne ikke tro at han hadde tatt bildet i Norge.

Det var i juli og etter å ha forsøkt seg på slektsforskning hadde Magne Flåten kommet fram til at det som sto i kirkebøkene ofte var feil. Han skulle ønske noen hadde gått rundt og tatt bilder av gravminnene på de gamle kirkegårdene i Nord-Norge der konas familie kommer fra. Derfor bestemte han seg for å gjøre det selv.

Magne Flåten

Og det var da Magne gikk rundt og tok bilder av gravminner oppdaget han en stor, svart bille.

Det er nettopp det at han oppdaget den som gjør denne billa så unik, men det kommer vi tilbake til.

Magne kjenner ikke igjen billa. Han må sjekke i oppslagsverkene sine for å bestemme hvilken art det er. Så han tar den med seg. Forsiktig løfter han billa over i brilleetuiet sitt og tar den med seg hjem.

– Hjemme hentet jeg fram bøkene mine, men jeg kunne ikke finne den, forteller han til ABC Nyheter.

Han tok noen bilder av billa og sendte de rundt til eksperter som kunne hjelpe han å artsbestemme den.

Les også: Artene vi har mistet fra norsk natur

– De trodde det var en spøk

– De trodde jeg tulla, at det var en spøk, ler han.

Disse trærne skulle hogges. De er syke og gamle. Men inni dem viste det seg å være en bille. En helt unik bille. Som ikke bor noe annet sted i Norge. Foto: Magne Flåten

På gravplassen i Tønsberg står det nemlig en askeallé. Og akkurat denne askealleen ble ganske brutalt beskåret for en 80-90 år siden fordi de står inntil jernbanen. Derfor gikk det sopp i trærne og det utvikla seg hulrom i dem. Hadde ikke det skjedd ,ville ikke denne billa hatt noe sted å rømme til da alle de gamle hule eikene som pleide å stå i private hager i området har sakte, men sikkert forsvunnet. (Den bor vanligvis i hule eiker, ikke i ask.)

For den store ubestemmelige billa var en eremittbille.

Den brunsvarte billa kan bli over tre cm lang. Den bor i gamle, hule løvtrær, der larven gnager ganger og lever av den råtne veden på innsiden av hulrommet.

Størstedelen av en eremitts liv består i å være larve. Det er den i tre til fem år. Som ferdigutviklet insekt har den bare noen få, som regel to til seks, uker å leve. Da spiser den ikke, den bare «tilrettelegger for framtidige generasjoner eremittbiller.»

Ikke sett siden 1800-tallet

«Til stor overraskelse for insektforskere og naturforvaltere, ble det gjort funn av billen i Tønsberg tidligere i sommer. Arten har ikke vært påvist i Norge siden slutten av 1800-tallet, og den har derfor vært ansett som forsvunnet fra norsk natur. Billen forekommer i lave antall og vil derfor være meget sårbar for innsamling.»

Skreiv Miljøverndirektoratet noen måneder senere da de anbefalte at billa ble midlertidig vernet.

For det som skjedde da det var bekreftet at det var funnet eremittbille i Norge var at trærne på gravplassen ble raida.

– Det var flere samlere som tok alle biller og store larver, forteller Magne.

– Det ble argumentert med at billa ikke lenger sto på rødlista og at det dermed ikke var forbudt å samle inn, sier han, tydelig oppgitt.

For grunnen til at billa ikke lenger sto på Rødlista over truede arter i Norge var at siden man ikke hadde funnet den på noen hundre år, til tross for at den var aktivt lett etter, var at man tenkte at den var helt utdødd og ikke lenger en norsk art. Den ble tatt av Rødlista året før.

Derfor ble den også midlertidig vernet bare noen måneder etter at den var funnet.

Det var jo ikke slik at man ikke hadde lett etter den i utgangspunktet, men nå begynte man å lete enda mer.

Les også: Kløverhumla er nå kritisk truet

Fordi denne alleen ble så hardt beskåret har trærne blitt syke og fått hulrom i seg. Det gjør dem en egen naturtype som vi har alt for lite av i Norge. Foto: Magne Flåten

Saumfarte alle trær

Da Vegvesenet skulle bygge en ny rundkjøring i Tønsberg ble Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) leid inn for å leite igjennom alle trærne som ville bli berørt.

- Vi engasjerte et team fra NINA som registrerte alle trærne innenfor vårt planområde, men de fant ingen rester etter eremittbillen som kun er synlig to uker om sommeren, forteller prosjektleder Helene Nødtvedt Røed i Statens vegvesen til VG da.

Hele Vestfold ble praktisk talt saumfart på jakt etter spor etter billa.

«Omfattende søk etter arten har ikke gitt noen flere funnsteder, verken i nærheten av eksisterende forekomst, eller andre steder. »

Konkluderes det i en rapport fra Statsministerens kontor.

Men fortsatt har man ikke funnet spor etter billa på noen steder annet enn i noen av trærne på gravplassen. Og der kan de ikke bli.

I tillegg til at eremittbilla ikke ville hatt noe sted å bo hvis ikke trærne på gravplassen hadde blitt skamfert 80 år tidligere, så hadde de ikke hatt noe sted å bo dersom Magne ikke hadde oppdaget dem i tide heller.

Askealléen på Tønsberg gamle gravplass skulle etter planen hugges den høsten.

Og selv om de nå er beskyttet hjelper det ikke når trærne de bor i har en begrenset levealder.

– Ask blir ikke så mye eldre, forteller Magne.

Les også: Hit kan du reise for å se dyr vi har mistet for alltid

Denne hannen har altså flydd til et nytt tre og legger ut duft for å lokke til seg hunner. Foto: Magne Flåten

Kritisk truet, men prioritert

Nå er eremittbilla ikke bare i kategorien kritisk truet på den norske rødlista, det er en prioritert art for norske myndigheter, sammen med fjellreven og elleve andre arter. Det betyr at man skal jobbe litt ekstra for akkurat de artene.

For prioriterte arter er uttak, skade og ødeleggelse forbudt. Om nødvendig kan det også lages regler som beskytter området der arten lever. Staten kan gi tilskudd til tiltak for å ta vare på den prioriterte arten.

Les også: Kan robot-bier forebygge plantekatastrofen?

Vil «fengsle» billa

Derfor har Magne Flåten planer om å sette den i fengsel.

Ved Berg fengsel er det en flott eikehage. Her vil det bli muligheter for billene å bo, men først må trærne få hulrom. Det tar minst 50 år. Foto: Magne Flåten

– Berg fengsel har en stor eikehage, som er helt uten eremittbiller, forteller han.

For Flåten har lyst til å forsøke å flytte noen biller dit.

Artsdatabanken som lager Norsk rødliste for arter anslår at det er rundt 50 individer i bestanden i Tønsberg. Så da er det viktig at det plukkes litt biller, larver og spesielt hun-biller fra ulike trær slik at man unngår innavl.

Grunnen til at det er så få eremittbiller i verden er at det er for få gamle hule trær. Og det er fortsatt et problem.

– Men tilfeldigvis har det vært et stort forskningsprosjekt i Sverige der man har forsøkt å skape skader på eiketrær slik at det oppstår hulrom litt raskere, forteller Magne.

Vanligvis tar det rundt 100-300 år. Og så lenge har sannsynligvis ikke billa.

Denne flotte eika kan bli det framtidige bostedet til billene. Men først må den danne et hulrom i stammen på minst 50 liter. Foto: Magne Flåten

– Og nettopp dette forskningsprosjektet utførte også et eksperiment på eikene ved Berg fengsel. Det er nå 55 eiker som har blitt skadet slik at de skal utvikle hule rom.

Signal-bille

Og hvorfor er det så viktig å beskytte nettopp eremitt-billa? Jo, nettopp fordi den er stor og tydelig.

– Det er det vi kaller en signalart, forklarer Magne.

Det er mange arter, sopper, mugg, lav og insekter som lever i samme naturtype som eremittbilla. Men de er så små, utilgjengelige eller vanskelig å finne.

– Men eremittbilla er stor og svart, så den ser vi jo. Dermed kan vi være ganske sikker på at der den er, der er det også mange andre sjeldne arter.