20 år siden terrorangrepet i Madrid:
Har trusselen økt i Europa i lys av krigen i Gaza?

Morgenen den 11. mars 2004 gikk en rekke bomber av på flere pendlertog i Madrid, Spania. 191 mennesker ble drept og 1460 ble skadet.

Angrepet ble høyst sannsynlig utført av en islamistisk gruppe med tilknytning til al-Qaidanettverket, og kom bare 3 år etter 11. september.

Terroren var tilbake på europeisk jord. Det markerte starten på over et tiår med frykt.

Så stilnet det litt. Frykten la seg og vi fikk andre ting å tenke på. Men burde vi nå, i lys av krigen i Gaza, være redde igjen?

Terrortrusselen har ikke forsvunnet

– Først vil jeg si at jeg ikke kjenner meg igjen i at det har vært stille en stund.

Det sier sjefsforsker Petter Nesser ved Forsvarets forskningsinstitutt.

– Trusselen forsvant aldri, men folk har sluttet å snakke om den. Det har vært betydelig angrepsaktivitet i europeiske land både før og etter Madrid-angrepet, og helt frem til i dag, men mye blir avverget.

Nesser forsker på radikalisering, transnasjonal jihadisme og terrorisme, og skrev for et år siden er grundig forskningsartikkel som tar for seg nettopp dette.

Nesser sier folk flest trolig tenker på 2010-tallet når de tenker på islamistisk terror utført av terrororganisasjoner som al-Qaida og IS. Det var i denne perioden, i 2015, at Charlie Hebdo-terroren skjedde. Denne var tilknyttet al-Qaida.

– Men de tenker nok også på bølgen fra IS som foregikk mellom 2014 og 2017, det var da den største angrepsbølgen kom, sier sjefsforskeren, og legger til:

– Folk flest tenker nok at bølgen sluttet da, men det har vært flere alvorlige angrep også etter det. Men noe har druknet i pandemi og i de store geopolitiske bølgene som Ukraina-krigen.

Se video: Skal vise terrorangrepet i Brussel

Bruker Gaza for å rettferdiggjøre

En av sakene som faktisk fikk litt oppmerksomhet var drapet og halshuggingen av den franske læreren Samuel Paty i 2020. Han ble drept av ekstreme islamister etter at han viste Mohammed-karikaturene i en skoletime.

I tillegg må vi virkelig ikke glemme at vi selv i denne tiden har hatt det første islamistiske terrorangrepet på norsk jord, da Zaniar Matapour 25. juni 2022, skjøt og drepte to utenfor et utested i Oslo i forbindelse med Pride-feiringen.

I 2022 var det ifølge Nesser registrert fire alvorlige, enten gjennomførte eller godt planlagte, men avverget, terrorhendelser. I 2023 var dette tallet elleve.

– Noe av dette har jo med det som skjedde i Israel- og Gaza å gjøre. Vi har sett mer av at de som gjennomfører og planlegger viser til det som skjer i Palestina som en motivasjon, sier han, og legger til:

– Dette er saker som involverer allerede militante personer som er tilknyttet IS og al-Qaida, hvor de allerede er imot Vesten, men som nå også motiveres av Gaza og bruker Gaza for å rettferdiggjøre handlingene.

(Artikkelen fortsetter under bidet).

Politisk engasjement versus voldelig aktivisme

Nesser har gjennomgått terrorsaker i mange år, og kan fortelle at Israels angrep på Palestina og palestinernes lidelser har vært et tilleggselement i mange saker opp gjennom.

– Er det økt fare for terror i Europa nå som konflikten har blusset opp for fullt igjen?

– Det ser vi allerede. Det er en som sagt en økning i sakene som løfter dette opp som motivasjon. Så vet man ikke om det ville skjedd uansett, eller om dette trigget det. Men hittil kan det se ut som at det har vært en trigger i angrepene etter 7. oktober 2023 i alle fall.

Den siste tiden har det også vært funnet eksplosiver og oppstått voldelige hendelser man ikke kan knytte til terrornettverk.

– Det er også en risiko for at politisk engasjement kan gå over styr og føre til voldelig aktivisme. Og at de mer etablerte ekstreme kan utnytte situasjonen for å rekruttere.

Er vi tryggere i Norge?

– Norge har vært mer klar i sin støtte til Palestina og Gaza enn andre land, vil det si at vi er tryggere?

– Det er et vanskelig spørsmål. Norge er på fiendelista til både IS og al-Qaida, men samtidig er vi ikke øverst. De mest utsatte er de som har deltatt mest militært mot jihadister i ulike konfliktsoner. Frankrike er faktisk mest utsatt, så Storbritannia og så Tyskland på tredjeplass, forteller Nesser.

Stort sett er det altså de landene som har det største militære fotavtrykket i konfliktsoner, eller land som har en aktiv utenrikspolitikk i konflikter i Midtøsten og andre muslimske majoritetsland, som er mest utsatte for islamistisk terror.

– Derfor er det sannsynlig at det har noe å si hvordan myndighetene forholder seg til konfliktene, sier sjefsforskeren, og legger til:

– Norge klarer å balansere ganske godt i dette landskapet. Ved å både være tydelig på fordømming av kontraterror og militære kampanjer som går for langt, men også anerkjenne og fordømme Hamas’ handlinger. Så man må ha to tanker i hodet samtidig.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Nesser påpeker at det er viktig at det skapes et rom for å drive demokratisk protest, samtidig som det er nulltoleranse for at det går over til voldelig aktivisme, men peker på at det trengs et større fokus på forebygging.

– Slike hendelser vil føre til sinne og frustrasjon, og man må få utløp for dette, og frustrasjonen må anerkjennes. Samtidig må vi ha oppsyn med miljøer som har voldskapasitet og som kan rekruttere politisk frustrerte inn i voldelig aktivisme. Det er en risiko som er knyttet til slike hendelser, avslutter han.