Verden
20 år siden drapet på Anna Politkovskaja: – Det har gått slik hun advarte mot
Ett spørsmål står fortsatt ubesvart etter drapet på gravejournalisten.
– Hun var uredd, maktkritisk og hadde Russlands beste for øyet, sier Dag Herbjørnsrud til ABC Nyheter.
Herbjørnsrud var ansvarlig redaktør i Ny Tid da Politkovsjaka i januar 2006 takket ja til å bli spaltist i det ukentlige nyhetsmagasinet.
Novaja Gazeta-journalisten rakk å levere ni beretninger fra datidens Russland før hun ble skutt og drept i heisen i bygningen der hun bodde i Moskva lørdag 7. oktober 2006.
– Hun ble den viktigste stemmen vi hadde i månedene frem til hun ble skutt på Putins fødselsdag, forteller Herbjørnsrud.
Seks menn, fem av dem tsjetsjenere, er dømt i forbindelse med drapet, men ett sentralt spørsmål står fortsatt ubesvart.
– Verken jeg eller Novaja Gazeta har noen endelig forståelse av hvem som beordret drapet, sa Ilja Politkovskij, som er sønn av Politkovskaja, til nyhetsbyrået AFP i 2021.
– Ganske profetisk
«Det overraskende er dessverre ikke at Anna Politkovskaja ble drept lørdag, men at det ikke skjedde før», skrev Herbjørnsrud i Ny Tids minneord om gravejournalisten.
– Den siste spalten hennes stod på trykk åtte dager før hun ble drept, minnes han.
Der skrev Politkovskaja, som mange ganger før, om russiske overgrep i Tsjetsjenia.
Vladimir Putins fremferd i Tsjetsjenia burde tolkes som en advarsel, argumenterte hun i teksten «Russlands nye middelalder».
– Den siste spalten har blitt ganske profetisk. Det har gått slik hun advarte mot, sier Herbjørnsrud 20 år senere.
Strammet skruene
Situasjonen var bedre for russiske medier på tiden da Politkovskaja var i live enn det den er nå, sier statsviter Jørn Holm-Hansen, som er forsker ved Oslo Met og ekspert på politikk i øst- og sentraleuropeiske land.
– Det var mediebedrifter som drev med gravejournalistikk i Russland, sier han.
Russlands president hadde imidlertid allerede begynt å stramme skruene. Det gjorde han i kjølvannet av Kursk-forliset.
Lørdag 12. august 2000 omkom 95 mennesker umiddelbart i to eksplosjoner om bord på den russiske atomubåten K-141 Kursk i Barentshavet. 23 overlevde og kom seg til et sikkert rom i ubåten, men omkom få timer senere av kullosforgiftning.
Russiske myndigheter og president Putin fikk sterk kritikk for sin håndtering, eller manglende sådan, av katastrofen.
– Det ble en stor skandale, og da satte Putin inn tiltak mot mediene, slik at de ikke skulle være så kritiske, forklarer Holm-Hansen.
– Veldig betent
– Hun gravde i noe som er veldig betent i Russland – hvordan de russiske styrkene gikk frem i Tsjetsjenia – hvor de brukte veldig brutale midler, sier Holm-Hansen.
Slik la hun seg ut både med toppen i Kreml og med væpnede og voldelige elementer i militærapparatet, forklarer statsviteren.
– Da lever man farlig, sier han.
Han minner om at flere russiske journalister og menneskerettighetsadvokater har lidd samme skjebne som Politkovskaja.
Holm-Hansen er ikke overbevist om at drapet var bestilt fra toppen i Kreml.
– Det er slett ikke sikkert, sier han.
– Russland er ikke så strømlinjeformet som vi ofte ser for oss, at Putin sitter på toppen og har den totale kontrollen, og at alt står og faller på han. Det gjør det ikke, og det er kanskje enda mer skummelt, fortsetter han.
Få uavhengige igjen
I dag er avisen Politkovskaja skrev for, Nozaja Gazeta, ett av få gjenværende uavhengige medier i Russland.
Nylig ble de stemplet som «utenlandsk agent» av det russiske justisdepartementet.
Novaja Gazeta lanserte i april 2022 også Novaja Gazeta Europa, med base i Latvia.
Holm-Hansen peker på Meduza (Latvia), TV Rain (Nederland) og 7x7 Horizontal Russia (basert i Litauen) som andre medier som dekker det som skjer i Russland fra eksil.
– Jeg snakket med en journalist fra 7x7 i 2019. Da gikk det så vidt an å være journalist i en kritisk nettavis inne i Russland. Nå holder de til i utlandet, sier Holm-Hansen.
Les også: Russland truer Nato med atomvåpen over Kaliningrad