14-årings studie avslører: Slik svikter voksne og KI barn på nett

For mange voksne er online-uttrykk som «gyatt», «skibidi» og «rizz» uforståelige fremmedord. Rett og slett «helt gresk» på godt norsk.

Men for barn født etter 2010, eller Generasjon Alfa, er disse uttrykkene en naturlig del av deres kommunikasjon på nett. 

Selv om det alltid har vært et skille mellom ulike generasjoners uttrykksformer og slang, har den digitale naturen i denne generasjonen en risiko for å utsette dem for potensielle farer og mobbing. 

Det viser en fersk studie som undersøker språkbarrierer mellom generasjoner. 

Det unike med studien er ikke bare funnene, men også at hovedforfatteren Manisha Mehta (14) selv er en del av Generasjon Alfa. 

Mehta hadde blant annet observert hvordan jevnaldrende ble utsatt for ubehagelige opplevelser på nett, hvor mobbingen ofte var skjult bak et ungt språk voksne ikke forstod. 

Hun ville dermed undersøke dette problemet systematisk sammen med en voksen medforfatter. 

– Hovedtesen vår var at Generasjon Alfa ikke har noen pålitelig form for innholdsmoderering på nett, har Mehta tidligere forklart til amerikanske 404 Media. 

Et samarbeid mellom generasjoner

For å kartlegge omfanget av problemet, rekrutterte Mehta og hennes voksne medforfatter 24 barn i alderen 11-14 år.

 Sammen bygde de et datasett med 100 dagsaktuelle Generasjon Alfa-uttrykk hentet fra online spill og sosiale medier som Roblox, TikTok og YouTube. Disse uttrykkene ble presentert for fire ulike grupper som bestod av:

• Generasjon Alfa-barn
• En gruppe foreldre
• Voksne, profesjonelle innholds-/nettmoderatorer som jobber med å moderere nettinnhold og forebygge mobbing og trakassering på nettplattformer
• Samt fire av verdens ledende kunstig intelligens-språkmodeller som: GPT4, Claude, Gemini og Llama 3 (som mer eller mindre er hjernen bak ChatGPT-tjenesten). Slike språkmodeller brukes også i stor grad for å modere innhold som kommentarer på TikTok og skal fange opp upassende innhold. 

Gruppene ble bedt om å definere og vurdere de 100 utvalgte Gen Alfa-uttrykkene. 

De ble også bedt om å vurdere hvorvidt betydningen kunne endre seg basert på faktorer som kontekst og nyanser. 

I tillegg skulle de vurdere hvorvidt uttrykkene kunne ha en truende natur.

Når konteksten endrer alt

Et av de mest slående funnene er hvor avhengig Generasjon Alfa-uttrykkene er av hvilken kontekst de ytres i. 

Uttrykket «Let him cook» («la ham kokkelere» på godt norsk) illustrerer dette tydelig. I en positiv sammenheng, for eksempel etter en imponerende handling i et dataspill, fungerer det som en oppmuntrende hyllest av spillerens ferdigheter.

Samtidig kan det brukes sarkastisk og nedsettende i en helt annen sammenheng. I en negativ, sarkastisk kontekst, kanskje sammen med en hodeskalle-emoji som denne «💀», blir uttrykket hånende og brukt for å latterliggjøre mottakeren. 

På samme måte kan uttrykket «you ate that up» (du spiste det opp, bokstavelig oversettelse, i overført betydning: du presterte bra med X-ting) være genuin ros, men hvis du gjorde noe dårlig, kan uttrykket brukes sarkastisk eller nedsettende for å mobbe.  

Det er slike nyanser hverken foreldre eller KI-språkmodellene klarer å fange opp, ifølge studien. 

Barn forstår – Voksne og KI misforstår 

Tallene fra studien er entydige og peker på et stort gap mellom hvordan Generasjon Alfa forstår sitt språk, og hvordan voksne, foreldre, moderatorer eller KI-systemer forstår det:

• Generasjon Alfa-barna viste en nær komplett forståelse, og fikk en score 98 prosent når det gjaldt betydning, 96 prosent når det gjaldt kontekstavhengige nyanser samt 92 prosent på evnen deres til å identifisere potensielle faresignaler i språket.
• Foreldrene viste dessverre store mangler. De forstod den grunnleggende betydningen i 68 prosent av tilfellene, men klarte kun å identifisere kontekstavhengige nyanser og faresignaler i henholdsvis 42 og 35 prosent av tilfellene.
• De profesjonelle innholdsmoderatorene var knapt bedre, med en score på 72 prosent i betydning, 45 prosent i kontekstavhengige nyanser og 38 prosent når det gjaldt å identifisere faresignaler. 

Dette innebærer at i nesten to av tre situasjoner der et uttrykk kan brukes for å mobbe eller legge press på et barn, vil voksne sannsynligvis ikke klare å fange opp dette. 

Samtidig brukes KI-systemer i stadig større grad til å modere innhold på online plattformer. 

Men studien viser heller ikke dagens teknologi klarer å identifisere kontekstavhengige nyanser og faresignaler i unges språk.  

De fire store språkmodellene presterte mer eller mindre på lik linje med de voksne. Forskerne peker på at dette kan skyldes at KI-systemene hovedsakelig trenes på enorme mengder data og tekster fra bøker, nyhetsartikler og Wikipedia, kilder som alle bruker et mer formelt og gammeldags språk. 

Med andre ord, de mangler data fra de ofte ekslusive og kaotiske digitale rommene der barna ferdes. Slike uttrykksformer – ofte i form av «memes» – skapes, utvikles og forsvinner raskt. Men hverken voksne eller KI-systemene klarer å holde tempoet.  

Kjent problematikk i Norge

Nelli Kongshaug er leder i Røde Kors' samtaletilbud Kors på halsen, en anonym samtaletjeneste for barn som vil snakke om nettmobbing. 

Hun bekrefter at funnene i studien stemmer godt overens med barns erfaringer her i Norge.

– Språkkløft mellom voksne og barn er ikke nytt, uavhengig om det er på nett eller ikke. Det ungdommene ofte har kommet med innspill på er at vi skal være voksne. Vi skal ikke bruke ungdomsspråk, de tilpasser seg når de vet de snakker med voksne, sier hun ABC Nyheter.

Ifølge Kongshaug er det typisk at misforståelser mellom barn og voksne når det gjelder nettmobbing oppstår i små detaljer. 

– For eksempel kan et punktum fra en voksen oppleves som avvisende eller strengt. Samtidig er en utfordring at når voksne tror de forstår ord og uttrykk, så vil unge finne nye måter å uttrykke de samme tingene på, sier Kongshaug.

En barriere for å be om hjelp

Mehta peker i studien sin på at dette forståelsesgapet mellom barn, voksne og KI-systemer kan få alvorlige sosiale konsekvenser for barna som rammes.

Dette kan føre til at barn og unge i større grad vegrer seg for å snakke med foreldrene sine om negative opplevelser på nett, spesielt hvis de voksne ikke engang klarer å forstå språket eller nyansene i det. 

– Mange barn vegrer seg for å be om hjelp fordi de ikke tror at voksne forstår kulturen og de digitale rommene de beveger seg i, sier Mehta i et tidligere intervju med amerikanske 404 Media.

– Vær nysgjerrig, ikke få panikk

For Kongshaug er en utfordring når det gjelder denne tematikken at voksne ikke har vokst opp i en digital verden. 

– Da blir vi lite relevante å snakke med. Voksne får panikk, de handler litt irrasjonelt og lytter sjelden til barnet. De setter i gang tiltak uten å inkludere dem, sier hun. 

Når mobbingen gjemmer seg bak et kodespråk, kan konsekvensene være store.

– Kors på halsen snakker med unge som kjenner seg ensomme fordi de ikke har noen å snakke med om dette. De kan skade seg selv fordi de tenker de ikke er verdt noe, og de kan ha selvmordstanker fordi de tenker at verden er bedre uten dem, sier Kongshaug.

Hennes viktigste råd til foreldre som kjenner seg usikre, er klart: 

– Det viktigste er å snakke sammen med dem fra tidlig alder. Vær nysgjerrig fordi du vil forstå. Ikke få panikk om du oppdager at barnet ditt blir mobbet. Spør hva du kan gjøre, eller hvordan du kan være der for barnet, avslutter Kongshaug.

Når barn opplever at voksne ikke forstår deres verden, kan terskelen for å si ifra og be om hjelp bli for høy. 

Studiens funn, samt Kongshaugs erfaringer, peker på et stort behov for å styrke den digitale kompetansen hos foreldre og andre voksne og utvikle langt mer avanserte og kontekstobservante verktøy for å beskytte barn på internett. 

PS. Om du er en av dem som ikke forstå de tre ordene i første setning av denne artikkelen, her er en forklaring:
«gyatt» – diskret måte å referere til noen rumpe på.
«skibidi» – kjent utropsord fra humorvideo, a la Fleksnes' «dæjå».
«rizz» – karismatisk og sjarmerende.