137 år gammel gåte om van Goghs «Stjernenatt» kan være løst

Astronomer mener de har funnet ut hvilken stjernehimmel Vincent van Gogh var inspirert av da han malte mesterverket.

Van Goghs maleri Stjernenatt er malt med en rekke korte streker. Det er et mørkt sypresstre i forgrunnen, en virvlende blå nattehimmel med lysende stjerner og en halvmåne samt en liten landsby nedenfor.
«Stjernenatt» er et av Vincent van Goghs mest berømte malerier. Nå mener astronomer at de har funnet ut nøyaktig hvilken natt det forestiller.
Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen ble først publisert av Forskning.no

For første gang på 40 år har astronomer igjen undersøkt Vincent van Goghs kjente maleri i forsøk på å løse mysteriet om hvilken stjernehimmel maleriet er inspirert av.

I en ny studie har astronomene fra Sør-Korea kommet frem til at stjernehimmelen stemmer best med nattehimmelen folk i Sør-Frankrike kunne se 22. juli 1889. Studien er publisert i tidsskriftet Scientific Reports.

Strider mot tidligere dateringer

Denne datoen sto en avtakende halvmåne, planeten Venus og stjernehopen Hyadene samlet akkurat der van Gogh trolig så på himmelen, ifølge astronomene.

Konklusjonen utfordrer tidligere dateringer av «Stjernenatt». Mange har ment at stjernehimmelen som inspirerte maleren, må ha vært synlig i midten av juni 1889.

(a) De fem stjernene midt i maleriet «Stjernenatt», markert med en linje mellom seg. (b) De samme stjernene i van Goghs egen blyanttegning av maleriet. Her stemmer de virkelige stjernenes plassering enda bedre enn i oljemaleriet. (c) Simulering av himmelen over Saint-Rémy-de-Provence 22. juli 1889 klokka 3 om natta, der stjernehopen Hyadene står i den samme skrå V-formen som i maleriet.

Men da var månen nærmere fullmåne enn halvmåne. Derfor mener astronomene at det vanskelig kan forklare den tynne, lysende halvmånen vi ser i maleriet.

Van Gogh var til psykiatrisk behandling

Van Gogh malte «Stjernenatt» under et 12 måneder langt opphold på den psykiatriske institusjonen Saint-Paul-de-Mausole.

Han kom dit etter et anfall der han skar av seg deler av venstre øre med en barberkniv.

Fra institusjonen kunne han se ut over landsbyen Saint-Rémy-de-Provence. Det er denne utsikten 22. juli 1889, like før soloppgang, som astronomene mener har inspirert ham.

Kan ikke være helt sikre

– Jeg håper at dette arbeidet vil føre til et fornyet, tverrfaglig blikk på rekkefølgen og arbeidsmetodene bak Saint-Rémy-maleriene, samt på van Goghs bevegelser den sommeren, sier Elijah Jeong-hyun Kim, astronom og hovedforfatter av studien, i en pressemelding fra Kyung Hee University.

Astronomene understreker selv at de ikke kan være helt sikre på at de har funnet den riktige datoen og at van Gogh kan ha kombinert inntrykk fra flere netter i maleriet.

©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.