110-åringer i studie hadde et overskudd av spesielle celler
De svært gamle deltakerne hadde flere uvanlige dreperceller. Men er det cellene som forlenger livet?
Denne artikkelen ble først publisert av Forskning.no
Hva er det egentlig som gjør at noen mennesker ikke bare blir 80 eller 100 år, men lever helt til de er 110 år eller eldre?
En ny studie tyder på at nøkkelen til et langt liv kanskje kan være en liten drepercelle i immunforsvaret.
Forskerne har nemlig funnet en uvanlig type immuncelle som det var spesielt mange av hos 110-åringene i studien.
Cellen var en spesiell variant av en såkalt T-celle. T-celler er kjent som dreperceller i immunforsvaret vårt, fordi de dreper infeksjoner og virus.
– Interessant
T-cellen som forskerne fant i store mengder blant 110-åringene, er en type drepercelle som forskerne kaller CD4-cytotoksisk T-celle.
– Det er en interessant observasjon, sier Sine Reker Hadrup, som er professor ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU), der hun forsker på immunologi og kreft.
– Men langt på vei er dette også en studie som reiser flere spørsmål enn den gir svar, sier den danske professoren, som har lest studien for Videnskab.dk.
I studien undersøkte forskerne en liten gruppe eldre japanere som ble mellom 70 og 110 år. Det oppsiktsvekkende var at jo eldre de ble, desto flere av de spesielle drepercellene hadde de.
De spesielle T-cellene utgjorde en mer enn fire ganger så stor andel hos den eldste gruppen, som var minst 110 år, som hos dem mellom 70 og 99 år.
Men hva den store andelen celler betyr, er det mye vanskeligere å svare på.
Blant annet var det bare 28 personer med i studien, og det er en veldig liten gruppe å trekke bastante konklusjoner fra.
Immunforsvaret endrer seg gjennom livet
T-celler er en type hvite blodceller i immunforsvaret.
Tidligere forskning har hevdet at disse drepercellene i visse sammenhenger kan drepe kreftceller.
I pressemeldingen omtales cellene til og med som kreftdrepende immunceller.
– Det synes jeg kanskje er en overtolkning, sier Sine Reker Hadrup.
Tidligere forskning har antydet at noen T-celler kan drepe kreftceller. Men i den nye studien viser ikke forskerne at de aktuelle T-cellene kan drepe kreft, understreker hun.
De spesielle T-cellene er ofte funnet i kreftsvulster, men det betyr ikke nødvendigvis at de angriper kreften. Cellene kan også bli tiltrukket av miljøet rundt en svulst uten å spille en aktiv rolle i kampen mot kreftcellene.
Hjelper faktisk cellene folk til å leve lenger?
Et av de store spørsmålene er om den store andelen dreperceller på en eller annen måte hjelper de aller eldste med å holde seg friske og dermed kan være nøkkelen til et lengre liv.
En annen forklaring på det store antallet celler kan nemlig ganske enkelt være at immunforsvaret hos de eldste har produsert flere av dem fordi det har vært i arbeid i mer enn 100 år.
– Det synes jeg det er vanskelig – eller faktisk umulig – å konkludere med ut fra denne studien, sier Hadrup.
For å komme nærmere et svar må forskere ifølge professoren følge folk gjennom mange år og undersøke om endringer i cellene henger sammen med senere sykdom og levetid.
Det er vanskelig når bare veldig få mennesker ender opp med å bli 110 år.
Kanskje vi en dag kan utnytte T-cellene
Hvis de spesielle T-cellene en dag faktisk viser seg å være nyttige, er det naturlig å spørre: Kan vi bruke dem medisinsk?
Dersom framtidige studier viser at de spesielle drepercellene bidrar til å fjerne kreftceller, aldrende celler eller andre skadelige celler, kan vi i prinsippet se for oss det, sier Hadrup.
Men det er fortsatt et godt stykke fram.
Den nye studien gir altså ingen oppskrift på hvordan vi kan bli 110 år gamle. Men den peker på en uvanlig forandring i immunforsvaret hos de aller eldste som forskerne nå kan se nærmere på.
Neste steg blir kanskje å finne ut hva de spesielle cellene faktisk reagerer på – og om de er med på å holde de aller eldste friske eller om de bare er et resultat av et ekstremt langt liv.
Kilde:
Kosuke Hashimoto m.fl.: CD4 CTLs in supercentenarians: Signs of adaptive expansion in healthy aging, Cell reports (2026)
©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.