100 år siden Marilyn Monroe ble født: – Et symbol på motstandskraft

Hennes død, som følge av en overdose, gjorde mye for å befeste arven hun etterlot seg, ifølge Los Angeles Times:

Den skapte internasjonale overskrifter og deretter en mengde konspirasjonsteorier. Mange av dem involverte mektige menn, blant dem medlemmer av den like mytiske Kennedy-familien.

I anledning 100-årsjubileet byr Oscar-museet, Academy Museum of Motion Pictures på utstillingen «Marilyn Monroe: Hollywood Icon», som åpner søndag – dagen før bursdagen, som én av en rekke arrangementer og utstillinger som blir å se.

Motstandskraft

Assisterende kurator for utstillingen, Sophia Serrano, snakket under arbeidet med utstillingen med mange dedikerte fans, også samlere som har bidratt til å bygge utstillingen, og de sa alle det samme, forteller hun avisen:

– Selv om hun fikk en tragisk slutt, sier folk at hun er et symbol på motstandskraft. Historien hennes er som en film – et foreldreløst barn som gjør det stort – og så mister alt.

Ifølge Serrano ser fansen på henne som en som kjempet mot studioet, som ønsket å få mer nyanserte roller og som ikke fikk rollene hun ønsket. Mange mennesker knytter seg til henne fordi hun gir dem håp.

Hylles i kunsten

Marilyn Monroes Hollywood-karriere varte bare i 17 år, men førte til at det er skrevet – og fortsetter å bli skrevet – et tårn av bøker.

Bare i år er det kommet to nye romaner, en truecrime-thriller kalt «The Last Days of Marilyn Monroe» av James Patterson og Imogen Edwards-Jones, og romanen «When We Were Brilliant», der forfatter Lynn Cullen skildrer Monroes profesjonelle vennskap med fotografen Eve Arnold.

Det er laget filmer om livet hennes, og hun har inspirert kunstverk – fra Andy Warhols ikoniske silketrykk «Marilyn Diptych» (1962) til Seward Johnsons massive statue «Forever Marilyn», som kom på plass i Palm Springs for fem år siden.

En rekke sanger er skrevet om Marilyn Monroe. Mest kjent er Elton Johns «Candle in the Wind» fra 1973, som beskriver henne som et sårbart menneske fanget i berømmelse og press fra offentligheten. To tiår senere skrev Elton den om for å hedre prinsesse Diana.

Filmkostymer og brev

Utstillingen på Academy Museum of Motion Pictures løfter henne fram som en pionér på mange måter, både som en visjonær skuespiller – og for måten hun bevisst bygget opp sitt offentlige image på.

Hundrevis av objekter, som plakater, portretter, fotografier, produksjonsdokumenter og brev, vises fram, sammen med en omfattende samling av hennes legendariske kostymer fra filmer som «Some Like It Hot» (1959) og «Gentlemen Prefer Blondes» (1953), heter det på museets hjemmeside.

Marilyn-utstillingen vil bli å se fram til februar neste år.

«Norske» Marilyn

Da hun ble født som Norma Jean Mortensen 1. juni 1926, ble farens navn oppgitt å være Martin Edward Mortensen – som moren hennes hadde hatt et forhold til. Da han døde i 1981 fant man fødselsattesten hennes i papirene hans.

Mortensen hadde angivelig norsk bakgrunn – og det var nok til at det ble satt opp en Marilyn Monroe-statue i Haugesund i 1994, på initiativ fra en privatperson.

Ideen stammet ifølge kommunens nettsted fra NRKs filmekspert Pål Bang-Hansen, som på slutten av 1980-tallet skal ha uttalt at byen burde få en skulptur av Marilyn Monroe.

I 2022 kom riktignok dokumentaren «Marilyn, Her Final Secret», der omfattende DNA-forskning og analyser av slektninger viste at en kar ved navn Charles Stanley Gifford sannsynlig var hennes biologiske far – uten at han erkjente farskapet, ifølge Variety.