Brannbiler av den mindre og lettere typen, som den på bildet, er det ikke klare nok retningslinjer for i dag, mener Sp. Skal brannvesenet betale engangsavgiften eller ei. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix
Må dytte inn 200 kilo med utstyr for å få avgiftsfritakMener brannbiler burde være fritatt engangsavgiften
De skal slukke branner og redde liv, men enkelte brannbiler regnes som personbiler av skattemyndighetene.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
«»
Hvorfor må det være slik, spør Senterpartiets Jenny Klinge, at når brannvesenet kjøper ny bil for bruk i akutte oppdrag, så må den lastes med et slukkesystem som gjør bilen 200 kilo tyngre – for å få avgiftsfritak?
Senterpartiets justispolitiske talsperson etterspør i et spørsmål til finansminister Siv Jensen hensikten med denne avgiftsordningen. Klinge viser til samtaler med en brannkonstabel som sier at slukkesystemet som belaster bilen med ekstra vekt «ikke duger til annet enn å slukke et kaffebål».
Har du sett: Her kan du kjøpe din egen brannbil
Jenny Klinge (Sp) vil vite hvorfor det ikke holder med at brannbilene er kjøpt inn for beredskap for å få momsfritak. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix Foto: Stian Lysberg Solum / NPK
«Eg ønskjer derfor å høyre om ikkje det burde vera nok at bilen er kjøpt som utrykkingskøyretøy.»
Her kan du lese hele spørsmålet.
Nye oppdrag – nye vurderinger
Til ABC Nyheter forteller Jenny Klinge at det var en representant som jobber i brannetaten som tok kontakt med henne for å belyse problemstillingen. Og at justiskomiteens nestleder mener problemstillingen er interessant.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Dette dreier seg om konkrete biler brannbiler etaten kjøper inn som følge av at de får stadig flere oppdrag knyttet til helse. Da har de også behov for en annen type kjøretøy, altså lettere biler som kan bringe dem dit det er behov for å helsehjelp. Da høres det for meg ut som helsekjøretøy, ikke personbil.
Spesielle kjøretøy
I sitt svar legger Finansdepartementet til grunn at det er engangsavgiften Klinge sikter til.
Denne, påpekes det, har til formål å skaffe staten inntekter og stimulere til en mer miljøvennlig bilpark.
Flere type kjøretøy får fritak fra engangsavgiften. Som ambulanser, lette pansrede kjøretøy og spesialutrustede kjøretøy til brannvesenet.
«Fritaka må sjåas på bakgrunn av at dette er heilt spesielle køyretøy som ikkje har noe alternativt bruksområde, og som ville fått ei svært høg avgift i eit system som i fyrste rekkje er laga med tanke på personkøyretøy og varebilar», heter det i svaret fra departementet.
Artikkelen fortsetter under annonsenOrdinære kjøretøy
Departementet viser til at brannvesenet også benytter seg av ordinære personkjøretøy som Siv Jensenss folk mener ikke trenger å bli finansiert gjennom fritak av engangsavgiften.
«Når offentlege verksemder kjøper inn nye personkøyretøy vil løyvinga som blir gitt også dekke eingongsavgifta. Dette gjeld til dømes også utrykkingskøyretøyet til politiet. Eit generelt fritak for utrykkingskøyretøyet til brannvesenet vil ikkje spare staten for utgifter, berre flytte kostnaden frå utgiftssida til inntektssida på budsjettet.»
Og, skriver departementet, fritak av denne type hindrer stimuleringen av å skape en mer miljøvennlig bilpark.
«Eg er kjend med at det vore diskusjonar om reglane om kva som skal til for at eit køyretøy skal reknast som spesialutrusta. Dette skal mellom anna ha samanheng med ein gjennomgang Skattedirektoratet gjorde av regelverket for ei tid tilbake, og der det vart gitt nærmare retningslinjer for handsaminga av fritaket. Dei nye retningslinjene var i utgangspunktet ikkje meint som ei innstramming, men skal i nokre høve ha ført til ei skjerping. Dette gjeld eit fåtal køyretøy, og dei fleste av disse er nå godkjende etter ny behandling i Skattedirektoratet.»
Artikkelen fortsetter under annonsenSkattedirektoratet er av departementet bedt om å se nærmere på reglene for å skape en avgrensing som i større grad tar hensyn til hvordan brannvesenet er organisert.
Lite forpliktende
Klinge ser positivt på siste avsnittet, om at det skal utarbeide klarere retningslinjer. For dagens opplever hun langt fra så klare som de bør være.
– Hvis vi ikke skal legge til rette for behovene brannetaten har, må vi bestemme oss for om brannetaten skal være et rent brannvesen uten mange andre oppgaver.
Selve svaret opplever hun som lite forpliktende.
