50 år siden Sverige fikk høyrekjøring

Fram til 1967 måtte norske bilturister på vei inn i Sverige pent finne seg i å skifte fil fra høyrekjøring til venstrekjøring ved alle grenseovergangene.

Da hadde resten av det kontinentale Europa byttet til høyrekjøring, mens svenskene fortsatt holdt på venstrekjøringen. I en avstemning i 1955, stemte hele 88 prosent av svenskene mot et bytte. Men den 10. mai 1963 trumfet den svenske Riksdagen likevel vedtaket igjennom: Sverige skulle bli en nasjon av høyrekjørere.

Det tok fire år med planlegging og forberedelser, men den 3. september 1967 byttet man side. Dagen H, ble den kalt, dagen for innføringen. H-en stod for «høgre».

Hele landet stanset opp

Klokken kvart på fem om morgenen den 3. september måtte alle kjørende bilister stanse på veien et kvarter. Presis klokken fem ble trafikantene oppfordret til å kjøre over på høyre side, hvor de skulle vente til klokka ble 05.15. Deretter fikk de kjøre videre - nå på høyre side. Men ikke raskere enn i 30 kilometer i timen.

– Det var et uhyggelig stort prosjekt, antakelig det største som noensinne er blitt gjennomført i Sverige. Det er ytterst tvilsomt om vi skulle klare å gjennomføre noe lignende i dag, sier professor Claes Tingvall ved Chalmers tekniske høyskole og tidligere trafikksikkerhetsdirektør i Vägverket til NTB Tema.

Han mener det er ytterst tvilsomt på om svenskene ville klart å gjennomøre noe tilsvarende i dag. Plutselig og samtidig skulle alle mennesker endre en sterkt innarbeidet atferd. Det ville ende i blodbad, mente kritikerne.

Smertefritt

Den omfattende samfunnsendringen gikk likevel forbausende smertefritt. Den gjeldende mandagen da Sverige byttet til høyrekjøring ble det bare rapportert om 125 trafikkulykker. Det var langt under gjennomsnittet for tidligere mandager. Ingen kollisjoner skal ha funnet sted som en følge av omleggingen.

Pussig nok hadde de fleste svenske bilene rattet på venstre side også før omleggingen. Det gjorde at trafikken etter den 3. september 1967 endelig befant seg på en side av veien som flesteparten av de svenskene bilene var konstruert for.

Les også: Er dette framtidas Oslo-trafikk?

Hvorfor venstre- og høyrekjøring?

Spor på gamle romerske veier tyder på at venstrekjøring var det gjengse i Romeriket. Men det var ikke bare romerne som foretrakk venstre side. I de fleste føydale, voldelige samfunn skal det å holde til venstre ha vært det mest fornuftige, blant annet fordi man da hadde høyrehånden fri til å kunne svinge sverdet eller beskytte seg mot angrep.

På slutten av 1700-tallet begynte imidlertid transportarbeidere i Frankrike og USA å frakte gårdsprodukter i store kjerrer trukket av flere hester. I disse kjerrene var det vanlig å sitte til venstre, slik at føreren kunne ha høyrehånden fri til å piske hestene.

Ettersom føreren satt til venstre foretrakk han også å bli passert på venstre side, slik at han kunne titte ned og passe på at det var god klaring til den møtende kjerra. Derfor kjørte holdt han sin egen kjerre på høyre side av veien.

Napoleon gikk for høyre

Den franske revolusjonen i 1789 ga også vind i seilene til høyrekjørende. Før revolusjonen var det vanlig at aristokratiet holdt seg til venstre side av veien, og således presset bøndene over til høyre side. Men etter at Bastillen ble stormet, ønsket de franske adelige å holde en lav profil og blandet seg derfor med de vanlige borgerne på høyre side av veien.

Fem år senere, i 1794, ble regelen om høyrekjøring et offisielt påbud i Frankrike. Frankrike fulgte dermed etter Danmark som hadde innført samme regel i 1793.

Napoleons erobringer på 1800-tallet var også med på å spre høyrekjøringen. Den franske keiseren fikk innført høyrekjøring i Belgia, Nederland og Luxemburg, Sveits, Tyskland, Polen, Russland samt store deler av Spania og Italia.

Høyrekjøring og venstrekjøring

Den hittil siste nasjonen som byttet kjøremønster var stillehavnsnasjonen Samoa.

Mandag 7. september 2009 gikk de fra høyrekjøring til venstrekjøring - til tross for store protester fra landets befolkning. Bakgrunnen for byttet var at regjeringen i landet ønsket å tilpasse trafikken til Australia og New Zealand som begge har venstrekjøring. Dermed ville det ble lettere for de 170.000 samoanerne som bodde i de landene å sende hjem brukte biler til slektninger på Samoa, var tanken til regjeringen som fattet vedtaket. Dette til tross for at 85 prosent av landets biler og busser var tilpasset høyrekjøring da vedtaket trådde i kraft.

Les også: Protesterer mot sidebytte

Den samoanske byttingen av kjøreretning var første gang en nasjon gjennomførte en slik omlegging siden Ghana byttet til høyrekjøring i 1974.

Ifølge nettleksikonet Wikipedia praktiseres høyrekjøring i omlag 66 prosent av verdens land. 34 prosent av landene har venstrekjøring. Sverige var det siste kontinentale landet som byttet til høyre i 1967, mens det på Island var venstrekjøring fram til 1968.

At Samoa, ulikt flere nasjoner i Stillehavet, hadde tradisjon med høyrekjøring skyldtes at landet fram til første verdenskrig var en koloni under Tyskland.