Så mange gikk i fella

(Denne artikkelen ble først publisert på Broom.no)

Rundt omkring på norske veier står det 430 fotobokser som sjekker at du ikke kjører over fartsgrensen, enten ved hjelp av punktmåling eller gjennomsnittsmåling.

Og de hadde et travelt 2024. Tall fra politiets ATK-senter viser at fotoboksene i fjor sørget for at 80.142 bilister ble bøtelagt, 450 mistet førerkortet. Til sammen dro fotoboksene inn svimlende 332.387.050 kroner til statskassen.

Det er avisen Bergens Tidende som har fått ut tallene. De er oppdatert per 3. januar, men noen saker fra fjoråret er fortsatt til behandling, dermed vil det kunne øke noe.

Hadde litt mindre kapasitet

Men høye tall til tross: Dette er faktisk en nedgang fra 2022 og 2023.

– Folk blir flinkere til å overholde fartsgrensene, og det er jo positivt. Det er det vi ønsker. Og vi hadde litt mindre kapasitet til å behandle saker i 2024 enn vi hadde i 2023, sier Vivi-Ann Haukås som leder for ATK-senteret, til Bergens Tidende.

For noen år tilbake ble det også bestemt at fotoboksene skal være påskrudd mer enn tidligere. Det betyr også større risiko for å bli tatt. Men det har altså ikke resultert i flere bøter eller førerkortbeslag slik det ser ut nå.

Les også: Harryhandel? Nå øker risikoen for å bli tatt

Det ligger an til å bli langt flere fotobokser langs norske veier de kommende årene, strekningsmåling er særlig prioritert her. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Mer automatisk kontroll

Planen er nå at vi skal få langt flere fotobokser langs norske veier.

I Nasjonal Transportplan (NTP) for perioden 2025-2036 legges det nemlig opp til utstrakt bruk av automatisk trafikkontroll (ATK) i Norge.

Sentralt står Nullvisjonen, altså en visjon om at ingen skal bli drept eller hardt skadd på norske veier, og målet er at det skal skje innen 2050.

Nullvisjonen har også et etappemål i 2030 hvor man skal ha maks 350 drepte og hardt skadde på norske veier, hvorav maks 50 drepte. Per nå ligger vi litt bak skjema, og økt bruk av ATK er et av virkemidlene myndighetene vil bruke for å nærme oss etappemålet.

– Ny NTP gir grunnlag for å tro vi vil se en rekke nye fotobokser langs norske veier de neste årene, har seksjonssjef for ATK hos Statens Vegvesen, Hilde Halås Hasseløsæther, uttalt til Broom.

Les også: Nytt våpen: Disse kan stå hvor som helst

Dekker større område

– Ulykkesanalyser viser at høy fart er sannsynlig medvirkende årsak til en tredjedel av dødsulykkene og fotoboksene er derfor svært viktige virkemidler for å få ned antall trafikkulykker, sa hun.

Særlig streknings-ATK har vist seg å være svært effektivt i kampen mot ulykkene.

– Det skyldes først og fremst at man dekker et større område med streknings-ATK. I rapporter fra TØI (Transportøkonomisk institutt) fremgår det at streknings-ATK bidrar til at antallet alvorlige fartsrelaterte ulykker blitt redusert med inntil 54 prosent, uttalte Halås Hasseløsæther.

Les også: 150 fotoboks-kameraer forsvant: Så kikket politiet under sengen