Vær obs på arveavgift i utlandet

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.

– Flere elementer kan gi arveoppgjøret en internasjonal karakter, slik som at arvelateren bor i utlandet ved sin død, eller at utenlandsk eiendom inngår i arveoppgjøret, forteller partner Johannes Andersen i Dalan Advokatfirma.

– I norsk internasjonal arverett anvendes enhetsprinsippet, som innebærer at dødsboet behandles som en enhet – selv om for eksempel en eiendom er i et annet land.

I land som England anvendes derimot prinsippet om «lex rei sitae», rettsreglene på det stedet eiendommen befinner seg, påpeker advokaten.

I dag anvendes prinsippet om siste vanlig bosted både i EU og i norsk rett.

Mange har arveavgift

– Et annet spørsmål er hvilke tilknytningsformer som skal anvendes for å peke ut hvilke lands rett som kommer til anvendelse, fortsetter Andersen.

– I dag anvendes prinsippet om siste vanlig bosted både i EU og i norsk rett, men ienkelte land erdet den avdødes statsborgerskap som teller.

En OECD-rapport viser at 24 av organisasjonens medlemsland hadde en form for arveavgift eller gaveskatt i 2021.

I minst 15 av disse – inkludert Belgia, Chile, Finland, Frankrike, Tyskland, Hellas, Japan, Nederland, Spania og Sveits – er arveavgiften dessuten progressiv.

– Generelt er det slik at jo nærere relasjon en arving har til arvelateren, jo mindre blir arveavgiften, enten ved at bunnfradraget er høyere eller at det helt gis unntak for arveavgift, utdyper Andersen.

– I alle OECD-landene er arveavgiften følgelig minst for ektefeller.

Avgiften vil gjerne havne der eiendommen ligger.

Problem ved uskifte

– Forhindrer ikke skatteavtalene at utenlandske myndighetene tar arveavgifter fra nordmenn?

– Hovedformålet med skatteavtalene er å forhindre dobbeltbeskatning, noe som ikke er tilfellet, så lenge Norge ikke har en arveavgift, svarer Andersens kollega, Aurora Alette Bye Elvenes.

– Dessuten er verdiene i utlandet gjerne i fast eiendom, og avgiften vil gjerne havne der eiendommen ligger, i tråd med et situsprinsipp.

Dette innebærer aten norsk arving vil måtte betale arveavgift for å overta eiendommen, selv om vedkommende ikke selv bor i landet, ifølge Elvenes.

– Et godt eksempel er en norsk ektefelle i uskifte, som må betale arveavgift på eiendom i Spania til spanske myndigheter, sier hun.

– Og selv om den utenlandske eiendommen inngår i et norsk testament, vil den ikke automatisk unntas arveavgift. Dette beror på reglene i landet der eiendommen ligger.

Gave kan være bedre

Elvenes nevner at det likevel finnes rom for manøvrering, for potensielt å senke eller unngå de utenlandske avgiftene.

– I enkelte tilfeller kan for eksempel gaveavgiften være lavere enn arveavgiften, slik at et hjemmelsbytte forut for arvefall er fornuftig, sier hun.

– En annen mulighet kan være å ta inn barn som eiere allerede ved kjøpet – eller å ha eierskap via et selskap.

Elvenes presiserer at heller ikke disse løsningene er problemfrie.

– Å ha barn som medeiere kan by på utfordringer, dersom det oppstår konflikter og uvennskap, forklarer hun.

– Og et selskap vil fort kunne beskattes, når eiendommen er til privat bruk, og dessuten kan man ved fremtidig salg gå glipp av fritak for gevinstbeskatning, som er forbeholdt private.

Må studere arveregler

For øvrig anbefaler Andersen og Elvenes at man setter seg godt inn i avgiftssituasjonen i landet man enten eier eiendom i, eller hvor man vurderer å kjøpe.

For nordmenn som bor fast i utlandet er det også viktig å tenke gjennom de arverettslige konsekvensene og hvilket lands rett som i den konkrete situasjonen vil behandle et fremtidig skifte, tilføyer Dalan-partneren.

– Det vil bero på både norsk internasjonal arverett, og den internasjonale privatretten i bostedslandet, forklarer han.

– Det er viktig å huske at det i testamentsform er mulig med lovvalg, men her er det særlige formkrav å være klar over for at testamentet skal være gyldig.